Lukas 14:13
Men når du holder et gjestebud, innby de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
Men når du holder et gjestebud, innby de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
Men når du holder et gjestebud, innby de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
«Men når du holder gjestebud, inviter fattige og uføre, lamme og blinde.»
Men når du holder selskap, innby fattige, uføre, lamme og blinde.
Men når du lager et festmåltid, kall de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
Men når du holder en fest, kall fattige, vanføre, blinde og lame.
Men når du lager fest, kall de fattige, de som er syke, de halte og de blinde:
Nei, når du holder fest, inviter de fattige, de krøplinger, de lamme og de blinde.
Men når du gir et gjestebud, kall de fattige, vanføre, halte, blinde;
Men når du holder selskap, inviter de fattige, vanføre, lamme, blinde.
Men når du holder en fest, kall de fattige, de vanskjønne, de lamme og de blinde:
Men når du holder gjestebud, innby da fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men når du holder gjestebud, innby da fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men når du holder et gjestebud, inviter de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
But when you give a banquet, invite the poor, the crippled, the lame, and the blind.
'Men når du gir et gjestebud, kall fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men naar du gjør et Gjæstebud, da indbyd Fattige, Krøblinger, Halte, Blinde;
But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, the blind:
Men når du holder en fest, inviter de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
But when you give a feast, call the poor, the crippled, the lame, the blind:
But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, the blind:
Men når du lager en fest, be de fattige, de skadde, de halte og de blinde,
Men når du holder et festmåltid, inviter fattige, vanføre, lamme og blinde.
Men når du holder en fest, kall på de fattige, de vanføre, de lamme, de blinde.
Men når du gir en fest, inviter de fattige, de blinde og de som har et knekket legeme:
But when thou makest afeast call the poore the maymed the lame and the blynde
But wha thou makest a feast, call the poore, the crepell, the lame, the blynde,
But when thou makest a feast, call ye poore, the maimed, the lame, and the blind,
But when thou makest a feast, call the poore, the feeble, the lame, & the blynde,
‹But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, the blind:›
But when you make a feast, ask the poor, the maimed, the lame, or the blind;
but when thou mayest make a feast, be calling poor, maimed, lame, blind,
But when thou makest a feast, bid the poor, the maimed, the lame, the blind:
But when thou makest a feast, bid the poor, the maimed, the lame, the blind:
But when you give a feast, send for the poor and the blind and those who are broken in body:
But when you make a feast, ask the poor, the maimed, the lame, or the blind;
But when you host an elaborate meal, invite the poor, the crippled, the lame, and the blind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Så sa han en lignelse til de innbudne, idet han la merke til hvordan de valgte de fremste plassene.
8Når du blir buden til bryllup av noen, skal du ikke sette deg på førsteplassen, for kanskje har han invitert en som er mer anselig enn deg.
9Og da vil han som har invitert både deg og ham, komme og si til deg: Gi ham plassen; og da vil du med skam måtte ta den siste plassen.
10Men når du blir invitert, gå og sett deg på den siste plassen, slik at når verten kommer, kan han si til deg: Venn, kom høyere opp! Da vil du bli æret foran alle de andre som sitter til bords.
11For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
12Han sa også til ham som hadde invitasjonen: Når du har et måltid eller en middag, innby ikke dine venner, brødre, slektninger eller rike naboer, for de kan også invitere deg tilbake, og du vil få din belønning.
21Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og veier, og før de fattige, vanføre, blinde og lamme inn hit.
22Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har sagt, men det er fortsatt plass.
23Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veier og hekker, og tving folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
24For jeg sier dere, ingen av de mennene som var innbudt, skal smake mitt gjestebud.
14Da skal du være salig, for de kan ikke gi deg noe igjen. Men du skal få igjen ved de rettferdiges oppstandelse.
15En av dem som satt til bords, hørte dette og sa til ham: Salig er den som får spise brød i Guds rike.
16Men han sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.
17Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han ut sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for alt er nå ferdig.
5Blinde ser igjen, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde står opp, og evangeliet blir forkynt for fattige.
7«De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem, men meg har dere ikke alltid.»
30Store folkemengder kom til ham, og de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vansirede, og mange andre, og la dem foran Jesu føtter; og han helbredet dem.
31Mengden forundret seg da de så de stumme tale, de vansirede bli friske, de lamme gå og de blinde se, og de priste Israels Gud.
20Han løftet blikket mot sine disipler og sa: «Salige er dere fattige, for Guds rike tilhører dere.
14Blinde og lamme kom til ham i tempelet, og han helbredet dem.
29Levi laget et stort gjestebud for Jesus i sitt hus, og det var en stor mengde tollere og andre som spiste sammen med dem.
8Deretter sa han til sine tjenere: Bryllupet er klart, men de inviterte var ikke verdige.
9Gå derfor til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupet.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Bryllupshallen ble fylt med festdeltakere.
11Da kongen kom inn for å se på gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær.
8«For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
3og dere ser til den som har de flotte klærne, og sier til ham: Sett deg her på denne gode plassen, men sier til den fattige: Stå der, eller sett deg ved føttene mine,
29Folk skal komme fra øst og vest, fra nord og sør, og sitte til bords i Guds rike.
30Og se, noen som er sist skal bli først, og noen som er først skal bli sist.'
3Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt måltidet mitt. Oksene og gjøfeene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!
21På den tiden helbredet han mange for sykdommer, plager og onde ånder, og mange blinde fikk synet igjen.
22Så svarte Jesus dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde står opp, evangeliet blir forkynt for fattige.
37Mens han talte, ba en fariseer ham til middag hos seg; han gikk inn og satte seg til bordet.
19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde i overflod hver dag.
20Men en fattig mann ved navn Lasarus lå ved porten hans, full av sår,
2Der laget de et måltid for ham, og Marta tjente, mens Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.
11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
44Da skal også de svare: 'Herre, når så vi deg sulten eller tørst, eller som en fremmed, eller naken, eller syk, eller i fengsel, og tjente deg ikke?'
39og ha de beste setene i synagogene og de beste plassene ved festene.
1En dag, da han kom inn i huset til en av lederne blant fariseerne for å spise brød på sabbaten, holdt de øye med ham.
41Gi derfor det som er inni som almisse, og se, alt vil være rent for dere.
36En av fariseerne innbød ham til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og satte seg til bords.
7Hvem av dere har en tjener som pløyer eller gjeter, og når han kommer inn fra marken, vil si til ham: 'Kom straks og sitt til bords'?
8Vil han ikke heller si til ham: 'Gjør i stand noe jeg kan spise til middag, bind om deg livet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du spise og drikke'?
38Når så vi deg som en fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?