Lukas 14:17
Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han ut sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for alt er nå ferdig.
Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han ut sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for alt er nå ferdig.
Ved tid for måltidet sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for alt er nå ferdig.
«Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: ‘Kom, for alt er nå klart.’»
Da tiden for måltidet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudne: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
Og han sendte sin tjener til middagstid for å si til dem som var bedt: Kom, for alt er nå klart.
Og han sendte sin tjener ut for å si til de inviterte: 'Kom, alt er nå klart.'
Og sendte sin tjener ved middagstid for å si til dem som var innbudt: Kom; for alt er nå klart.
Da tiden for måltidet var kommet, sendte han tjeneren sin for å si til de inviterte, ‘Kom, for alt er nå klart.’
og han sendte sin tjener ved middagstid for å si til dem som var bjudne: Kom, for alt er nå ferdig.
Da måltidet var klart, sendte han sin tjener for å si til de innbudne: Kom, for alt er nå ferdig.
Han sendte sin tjener ved festtid for å si til de inviterte: 'Kom, for alt er klart.'
Og ved tidspunktet for gjestebudet sendte han tjeneren sin ut for å si til dem som var invitert: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
Og ved tidspunktet for gjestebudet sendte han tjeneren sin ut for å si til dem som var invitert: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
Da tiden for måltidet kom, sendte han sin tjener for å si til de inviterte: 'Kom, for alt er klart!'
At the time of the banquet, he sent his servant to tell those who had been invited, ‘Come, for everything is now ready.’
Og ved time for gjestebudet sendte han sin tjener for å si til de innbudte: 'Kom, for nå er alt ferdig.'
Og han udsendte sin Tjener paa Nadverens Time, at sige til de Budne: Kommer; thi nu ere alle Ting beredte.
And sent his servant at supper time to say to them that were bidden, Come; for all things are now ready.
Da måltidet skulle begynne, sendte han sin tjener ut for å si til dem som var invitert: Kom, for nå er alt ferdig.
And sent his servant at supper time to say to those who were invited, Come; for all things are now ready.
And sent his servant at supper time to say to them that were bidden, Come; for all things are now ready.
Han sendte ut sin tjener ved måltidets tid for å si til de inviterte, 'Kom, for alt er ferdig nå.'
Da tiden for måltidet var kommet, sendte han ut sin tjener for å si til de inviterte: Kom, for nå er alt klart.
Og han sendte ut sin tjener ved middagstid for å si til de inviterte: Kom, for alt er nå klart.
Og da tiden var inne, sendte han tjenerne sine for å si til dem: Kom, for alt er nå klart.
and sent his servaunt at supper tyme to saye to them that wer bidden come: for all thinges are now redy.
And in ye houre of the supper he sent his seruaute, to saye vnto the yt were bydde: Come, for now are all thinges ready.
And sent his seruant at supper time to say to them that were bidden, Come: for all things are nowe readie.
And sent his seruaunt at supper tyme, to say to them that were bydden, come, for all thynges are nowe redy.
‹And sent his servant at supper time to say to them that were bidden, Come; for all things are now ready.›
He sent out his servant at supper time to tell those who were invited, 'Come, for everything is ready now.'
and he sent his servant at the hour of the supper to say to those having been called, Be coming, because now are all things ready.
and he sent forth his servant at supper time to say to them that were bidden, Come; for `all' things are now ready.
and he sent forth his servant at supper time to say to them that were bidden, Come; for [all] things are now ready.
And when the time had come, he sent his servants to say to them, Come, for all things are now ready.
He sent out his servant at supper time to tell those who were invited, 'Come, for everything is ready now.'
At the time for the banquet he sent his slave to tell those who had been invited,‘Come, because everything is now ready.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15En av dem som satt til bords, hørte dette og sa til ham: Salig er den som får spise brød i Guds rike.
16Men han sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.
2Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.
3Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt måltidet mitt. Oksene og gjøfeene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!
5Men de brydde seg ikke om det og gikk hver sin vei, én til sitt jorde og en annen til sin handel.
18Men alle som en begynte å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en jord, og jeg må gå ut og se på den; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.
19En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og jeg går ut for å prøve dem; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.
20Og en annen sa: Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.
21Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og veier, og før de fattige, vanføre, blinde og lamme inn hit.
22Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har sagt, men det er fortsatt plass.
23Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veier og hekker, og tving folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
24For jeg sier dere, ingen av de mennene som var innbudt, skal smake mitt gjestebud.
8Deretter sa han til sine tjenere: Bryllupet er klart, men de inviterte var ikke verdige.
9Gå derfor til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupet.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Bryllupshallen ble fylt med festdeltakere.
11Da kongen kom inn for å se på gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær.
7Så sa han en lignelse til de innbudne, idet han la merke til hvordan de valgte de fremste plassene.
8Når du blir buden til bryllup av noen, skal du ikke sette deg på førsteplassen, for kanskje har han invitert en som er mer anselig enn deg.
9Og da vil han som har invitert både deg og ham, komme og si til deg: Gi ham plassen; og da vil du med skam måtte ta den siste plassen.
10Men når du blir invitert, gå og sett deg på den siste plassen, slik at når verten kommer, kan han si til deg: Venn, kom høyere opp! Da vil du bli æret foran alle de andre som sitter til bords.
7Hvem av dere har en tjener som pløyer eller gjeter, og når han kommer inn fra marken, vil si til ham: 'Kom straks og sitt til bords'?
8Vil han ikke heller si til ham: 'Gjør i stand noe jeg kan spise til middag, bind om deg livet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du spise og drikke'?
36Vær som mennesker som venter på herren sin når han vender tilbake fra bryllupet, for at de straks kan åpne for ham når han kommer og banker.
37Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer. Sannelig, jeg sier dere, han skal binde opp beltet, få dem til å sitte ved bordet, og selv komme og tjene dem.
10Mens de gikk for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var klare, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt.
14«Der hvor han går inn, si til huseieren: 'Mesteren spør: Hvor er mitt gjesterom hvor jeg kan spise påskemåltidet med mine disipler?'»
15«Han vil vise dere et stort, ferdigdekket rom ovenpå. Der skal dere forberede måltidet for oss.»
16Disiplene dro av sted, kom til byen og fant det akkurat slik han hadde sagt. Og de forberedte påskemåltidet.
17Da kvelden kom, kom han med de tolv.
26Han kalte på en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
12Han sa også til ham som hadde invitasjonen: Når du har et måltid eller en middag, innby ikke dine venner, brødre, slektninger eller rike naboer, for de kan også invitere deg tilbake, og du vil få din belønning.
13Men når du holder et gjestebud, innby de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.
8Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: Gå og forbered påskemåltidet for oss, så vi kan spise det.
9De spurte ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
11Og si til eieren av huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltidet med disiplene mine?
12Da skal han vise dere et stort, møblert rom ovenpå. Der skal dere gjøre i stand.
13De gikk av sted og fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
14Da tiden var kommet, satte han seg til bords sammen med apostlene.
34Da innhøstingen kom, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten.
40Vær også dere klare, for Menneskesønnen kommer når dere minst venter det.
5Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere. Han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
22Men faren sa til sine tjenere: 'Skynd dere å hente den beste kappen og gi ham på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å hente noe av frukten fra vingården.
18Han svarte: "Gå inn i byen til en bestemt mann og si til ham: ‘Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene mine.’"
6Midt på natten lød det et rop: 'Se, brudgommen kommer! Gå ut for å møte ham!'
44Derfor må også dere være klare, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter.
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slår tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke, og bli full:
23Derfor er himmelriket som en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.