Matteus 22:7
Da kongen fikk høre dette, ble han rasende. Han sendte sine tropper, ødela morderne og brente byen deres.
Da kongen fikk høre dette, ble han rasende. Han sendte sine tropper, ødela morderne og brente byen deres.
Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte hæren sin, utryddet disse morderne og brente byen deres.
Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte ut soldatene sine, drepte disse morderne og brente byen deres.
Da kongen hørte det, ble han vred. Han sendte ut hærstyrkene sine, drepte morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte dette, ble han rasende, og han sendte ut sine hærer og ødela de morderne og brente opp byen deres.
Da kongen hørte dette, ble han rasende; han sendte sine hærer for å ødelegge morderne og brenne byen deres.
Da sa kongen til sine hærer: Send soldater, og ødelegg de drapsmennene, og brenn opp byen deres.
Da kongen hørte det, ble han sint. Han sendte ut hæren sin, ødela morderne og satte ild på byen deres.
Da kongen hørte om dette, ble han vred: og han sendte ut sine hærer, ødela disse mordere, og brente opp deres by.
Men da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine hærer, utryddet disse morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte dette, ble han rasende, og han sendte ut sin hær for å ødelegge morderne og brenne ned deres by.
Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
Da ble kongen sint. Han sendte ut troppene sine, og de drepte morderne og brente ned byen deres.
The king was enraged. He sent his army, destroyed those murderers, and burned their city.
Da kongen hørte dette, ble han rasende. Han sendte ut sine tropper, ødela morderne og brente ned byen deres.
Men der Kongen det hørte, blev han vred, og skikkede sine Hære ud, og ødelagde disse Manddrabere og satte Ild paa deres Stad.
But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.
Da kongen hørte om dette, ble han rasende. Han sendte sine hærskarer, ødela morderne og satte byen deres i brann.
But when the king heard about it, he was angry: and he sent out his armies, destroyed those murderers, and burned up their city.
But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.
Da kongen hørte det, ble han sint, og han sendte sine hærer, ødela morderne og brente byen deres.
Da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine soldater, ødela disse morderne og brente byen deres.
Men kongen ble vred; han sendte hærene sine og utslettet de morderne og brente byen deres.
Da ble kongen vred, og han sendte sine soldater og ødela morderne og brant ned byen deres.
When the kinge hearde that he was wroth and send forth his warryers and distroyed those murtherers and brent vp their cyte.
When the kynge herde that, he was wroth, and sent forth his warryers, and destroyed those murtherers, and set fyre vpon their cite.
But when the King heard it, he was wroth, and sent foorth his warriers, and destroyed those murtherers, and burnt vp their citie.
But when the kyng hearde therof, he was wroth, and sent foorth his men of warre, and destroyed those murtherers and brent vp their citie.
‹But when the king heard› [thereof], ‹he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.›
When the king heard that, he was angry, and he sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.
`And the king having heard, was wroth, and having sent forth his soldiers, he destroyed those murderers, and their city he set on fire;
But the king was wroth; and he sent his armies, and destroyed those murderers, and burned their city.
But the king was wroth; and he sent his armies, and destroyed those murderers, and burned their city.
But the king was angry; and he sent his armies, and those who had put his servants to death he gave to destruction, burning down their town with fire.
When the king heard that, he was angry, and sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.
The king was furious! He sent his soldiers, and they put those murderers to death and set their city on fire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jesus svarte dem igjen i lignelser og sa:
2Himmelriket kan sammenlignes med en konge som gjorde i stand et bryllup for sin sønn.
3Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt måltidet mitt. Oksene og gjøfeene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!
5Men de brydde seg ikke om det og gikk hver sin vei, én til sitt jorde og en annen til sin handel.
6De øvrige grep tjenestene hans, mishandlet dem og drepte dem.
8Deretter sa han til sine tjenere: Bryllupet er klart, men de inviterte var ikke verdige.
9Gå derfor til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupet.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Bryllupshallen ble fylt med festdeltakere.
11Da kongen kom inn for å se på gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Mannen ble stum.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, kast ham ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
7Men vinbøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva skal da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vinbøndene og gi vingården til andre.
33Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.
34Da innhøstingen kom, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten.
35Men vinbøndene grep tjenerne, slo en, drepte en annen, og steinet en tredje.
36Da sendte han enda flere tjenere enn første gang, og de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven.
39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når eieren av vingården kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De sa til ham: Han vil straffe disse onde mennene hardt og leie ut vingården til andre vinbønder som vil gi ham frukten i rett tid.
14Men da vinbøndene så ham, diskuterte de med hverandre og sa: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.'
15Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da eieren av vingården gjøre med dem?
16Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre." Da de hørte dette, sa de: "Måtte det aldri skje!"
27Men disse mine fiender, som ikke ville ha meg til konge over seg, bring dem hit og hugg dem ned foran meg.'
1Han begynte å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde, gravde en vinpresse og bygget et vakttårn. Han leide den ut til vinbønder og reiste bort.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å hente noe av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham, og sendte ham tomhendt bort.
4Igjen sendte han en annen tjener til dem, og ham steinet de, slo i hodet og sendte bort vanæret.
5Han sendte enda en, og de drepte ham. Og mange andre sendte han, noen slo de, andre drepte de.
42De skal kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissel.
23Derfor er himmelriket som en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
21Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og veier, og før de fattige, vanføre, blinde og lamme inn hit.
12Han sendte en tredje, men også ham såret de og kastet ut.
31Men da hans medtjenere så det som skjedde, ble de meget bedrøvet og gikk og fortalte sin herre alt som hadde hendt.
34Hans herre ble vred og overlot ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte.
12Men rikets barn skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
50og kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissel.
27Straks sendte kongen en bøddel og ga ordre om å hente hans hode. Mannen gikk av sted og halshugget Johannes i fengselet,
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene, så han kunne hente noe av frukten fra vingården. Men vinbøndene banket ham opp og sendte ham tomhendt bort.
14Men innbyggerne hans hatet ham, og de sendte en delegasjon etter ham og sa: 'Vi vil ikke ha denne mannen som konge over oss.'
51og hugge ham i to og gi ham hans del med hyklerne. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
7Så sa han en lignelse til de innbudne, idet han la merke til hvordan de valgte de fremste plassene.