Apostlenes gjerninger 5:19

NT, oversatt fra gresk

Men en engel fra Herren åpnet om natten dørene i fengselet, førte dem ut og sa,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 8:26 : 26 Men Herrens engel talte til Filip og sa: "Stå opp og gå mot sør, på veien som går ned fra Jerusalem til Gaza; det er en øde vei."
  • Apg 16:26 : 26 Men plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnlaget for fengselet ble rystet; og med det samme åpnet alle dørene seg, og alle lenker ble løst.
  • Apg 27:23 : 23 For denne natten sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og tilber, foran meg.
  • Apg 12:7-9 : 7 Se, en engel fra Herren sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Han traff Peter i siden og vekket ham og sa: «Reis deg raskt!» Og lenkene falt av hendene hans. 8 Engelen sa til ham: «Gjør deg i stand og ta på deg sandaler!» Og han gjorde det. Så sa engelen til ham: «Kle deg i kappen din og følg meg!» 9 Peter gikk ut og fulgte etter engelen, og han visste ikke at det som skjedde var virkelig, men trodde han så et syn. 10 De gikk forbi den første og deretter den andre vakten, og kom til den jernporten som førte inn til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. Da de kom ut, gikk de ett stykke av gangen, og straks forlot engelen ham. 11 Da kom Peter til seg selv og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødene forventet.»
  • Matt 1:20 : 20 Da han tenkte på dette, viste en engel fra Herren seg for ham i en drøm og sa: 'Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria som din kone, for barnet hun bærer er unnfanget ved Den Hellige Ånd.'
  • Luk 1:11 : 11 Så viste Herrens engel seg for ham, ved høyre side av røkelsesalteret.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18Og de la hånd på apostlene og satte dem i offentlig fangenskap.

  • 81%

    5Slik ble Peter holdt i fengsel; men menigheten ba ivrig til Gud for ham.

    6Da Herodes skulle føre ham fram, var Peter den natten i fengsel og sov mellom to soldater, med lenker om hendene. Vaktpostene sto foran døren og passet på fengselet.

    7Se, en engel fra Herren sto ved ham, og et lys skinte i rommet. Han traff Peter i siden og vekket ham og sa: «Reis deg raskt!» Og lenkene falt av hendene hans.

    8Engelen sa til ham: «Gjør deg i stand og ta på deg sandaler!» Og han gjorde det. Så sa engelen til ham: «Kle deg i kappen din og følg meg!»

    9Peter gikk ut og fulgte etter engelen, og han visste ikke at det som skjedde var virkelig, men trodde han så et syn.

    10De gikk forbi den første og deretter den andre vakten, og kom til den jernporten som førte inn til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. Da de kom ut, gikk de ett stykke av gangen, og straks forlot engelen ham.

    11Da kom Peter til seg selv og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødene forventet.»

  • 80%

    20«Gå og stå i templet, og tal til folket alle ord av livets budskap.»

    21Da de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og begynte å lære. Men ypperstepresten kom og de som var med ham, kalte sammen rådet og hele de eldste i Israels folk, og sendte bud til fengselet for å hente dem.

    22Men tjenerne kom og fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og rapporterte,

    23«Vi fant fengselet stengt og i full sikkerhet, og vaktene sto utenfor ved døren; men da vi åpnet, fant vi ikke inne én eneste person.»

    24Da de hørte disse ordene, ble både presten, tempelvokteren og de eldste forvirret over hva som kunne ha skjedd med dem.

    25Plutselig kom det en og rapporterte til dem og sa: «Se, de mennene som dere har satt i fengselet, står i templet og underviser folket.»

    26Da gikk tempelvokteren med sine tjenere for å hente dem, men ikke med vold, for de var redde for folket, så de ikke skulle bli stenet.

    27Da de hadde hentet dem, stilte de dem frem for rådet; og ypperstepresten spurte dem,

  • 76%

    14Da hun gjenkjente Peters stemme, glemte hun av glede å åpne porten, men hun løp inn og forkynte at Peter sto ved porten.

    15De sa til henne: «Du er gal.» Men hun insisterte på at det var slik. De sa: «Det må være hans engel.»

    16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt overrasket.

    17Han ba dem med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så dro han bort og gikk til et annet sted.

    18Da det ble dag, var det stor uro blant soldatene over hva som var blitt av Peter.

  • 75%

    23Og etter at de hadde påført dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fengselsvokteren å ta godt vare på dem.

    24Da han hadde fått denne ordren, kastet han dem i det indre fengselet og fastsatte føttene deres i stokken.

    25Men midt på natten ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.

    26Men plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnlaget for fengselet ble rystet; og med det samme åpnet alle dørene seg, og alle lenker ble løst.

    27Og fengselsvokteren våknet, og da han så at dørene til fengselet var åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene hadde stukket av.

  • 75%

    35Men dagen etter sendte myndighetene bud med vokterne og sa: "Løs disse mennene."

    36Og fengselsvokteren meldte dette til Paulus og sa: "Myndighetene har sendt for å la dere dra; kom nå ut og gå i fred."

    37Men Paulus sa til dem: "De pisket oss offentlig uten dom, og vi er romerske borgere; nå vil de slippe oss ut i hemmelighet? Nei, tvert imot; la dem selv komme og føre oss ut."

  • 73%

    39Og de kom og ba dem, førte dem ut og bad dem om å forlate byen.

    40Da de var kommet ut av fengselet, gikk de inn til Lydia; og da de så brødrene, oppmuntret de dem og dro.

  • 3De la hendene på dem og tok dem til fange til neste dag, for kvelden var allerede kommet.

  • 40Og de kalte apostlene inn, ga dem piskeslag og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og slapp dem.

  • 70%

    12Og ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. De seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

    13Og han forklarte oss hvordan han hadde sett engelen stå i huset sitt og si: "Send bud til Joppe etter Simon, som også kalles Peter."

  • 27Da de kom, samlet de menigheten og fortalte hva Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet en dør for tro blant nasjonene.

  • 69%

    29Og han ba om lys, sprang inn, ble redd og falt ned for Paulus og Silas.

    30Og han førte dem ut og sa: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"

  • 21De truet dem, men de løslot dem, for de fant ikke noen mulighet til å straffe dem på grunn av folket; for alle æret Gud for det som hadde skjedd.

  • 12Gjennom apostlenes hender skjedde det mange tegn og under blant folket; og de var alle samlet på Salomos søyleganger.

  • 29Peter og de andre apostlene svarte: «Det er mer riktig å adlyde Gud enn mennesker.»

  • 14Men Peter reiste seg sammen med de elleve og hevet stemmen sin og talte til dem: "Menn, israelitter, og alle dere som bor i Jerusalem, hør nå etter disse ordene:

  • 23Da de ble løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva de hadde blitt fortalt av overprestene og de eldste.

  • 9Det ble et stort ramaskrik, og fariseernes skriftlærde sto opp og begynte å stride, og sa: "Vi finner ikke noe ondt i denne mannen; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke stride imot Gud!"

  • 3Be også for oss, så Gud må åpne en dør for Ordet, slik at vi kan forkynne Kristi mysterium, som jeg er bundet for.

  • 19I samme Ånd gikk han også og forkynte for åndene som var i fengsel.

  • 8Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: "Dere, ledere av folket og eldste i Israel,