Filipperbrevet 2:27
Og han var syk, nær døden; men Gud hadde medynk med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Og han var syk, nær døden; men Gud hadde medynk med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Ja, han var syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Ja, han ble syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var faktisk syk nær døden; men Gud hadde barmhjertighet med ham; og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var faktisk syk, nær døden: men Gud hadde barmhjertighet over ham; og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten døden nær, men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk nesten til døden: men Gud forbarmet seg over ham; og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Han var virkelig nær døden, men Gud hadde medynk med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Ja, han var virkelig syk, så han nærmest døde. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Faktisk var han så syk at han nærmet seg døden; men Gud viste ham barmhjertighet, og ikke bare for hans skyld, men også for meg, for at jeg ikke skulle få sorg etter sorg.
Og han var virkelig syk, ja nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, slik at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Og han var virkelig syk, ja nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, slik at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Indeed, he was so sick he nearly died. But God had mercy on him, and not only on him but also on me, so that I would not have sorrow upon sorrow.
For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud barmhjertig ham, og ikke bare ham, men også meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Thi han var ogsaa syg og nær Døden; men Gud forbarmede sig over ham, dog ikke alene over ham, men ogsaa over mig, at jeg ikke skulde have Sorg paa Sorg.
For indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
For han var virkelig syk, nær døden; men Gud hadde miskunn med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For indeed he was sick nearly unto death: but God had mercy on him; and not only on him, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
For indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
Han var nemlig syk, nær døden, men Gud hadde barmhjertighet med ham; ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var også nær døden, men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nær døden. Men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten til døden; men Gud hadde barmhjertighet med ham; og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
And no doute he was sicke and that nye vnto deeth. But god had mercy on him: not on him only but on me also lest I shuld have had sorowe apon sorowe.
And no doute he was sicke, and that nye vnto death: but God had mercy on him, and not on him onely, but on me also, lest I shulde haue had sorowe vpon sorowe.
And no doubt he was sicke, very neere vnto death: but God had mercie on him, and not on him onely, but on me also, least I should haue sorowe vpon sorowe.
And no doubt he was sicke nye vnto death, but God had mercie on hym, and not on hym only, but on me also, lest I shoulde haue sorowe vpon sorowe.
For indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
For indeed he was sick, nearly to death, but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow on sorrow.
for he also ailed nigh to death, but God did deal kindly with him, and not with him only, but also with me, that sorrow upon sorrow I might not have.
for indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow upon sorrow.
for indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow upon sorrow.
For in fact he was ill almost to death: but God had mercy on him; and not only on him but on me, so that I might not have grief on grief.
For indeed he was sick, nearly to death, but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow on sorrow.
In fact he became so ill that he nearly died. But God showed mercy to him– and not to him only, but also to me– so that I would not have grief on top of grief.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Det er nødvendig at jeg sender Epafroditus, min bror og medarbeider, og medkriger, deres bud, og min tjener i mitt behov,
26fordi han lengtet etter dere alle og var bekymret for at dere hadde hørt at han var syk.
28Derfor har jeg sendt ham desto mer, for at dere, når dere ser ham igjen, skal glede dere, og jeg skal bli mindre sorgfull.
30for han har vært i nær døden for Kristi verk, og har risikert sitt liv for å fylle deres mangel på tjeneste for meg.
1Jeg har derfor bestemt meg for ikke å komme tilbake til dere med sorg i hjertet.
2For hvis jeg sårer dere, hvem kan da glede meg, hvis ikke den som er trist på grunn av min påvirkning?
3Og jeg skrev dette til dere for å unngå å påføre sorg til dem jeg ønsker å glede. Jeg har full tillit til dere alle; min glede knyttes til deres glede.
4For jeg skrev til dere med dyp sorg og mange tårer; ikke for at dere skulle bli triste, men for at dere skal forstå hvor mye jeg elsker dere.
5Men hvis noen har såret dere, har han ikke gjort meg trist, men bare litt, så jeg ikke skal belaste dere alle.
12Ham sender jeg tilbake; du skal ta imot ham, det vil si at mine egne hjerter.
13Jeg ønsket å ha ham hos meg, for at han skulle tjene meg for deg i lenkene for evangeliet.
16Må Herren gi barmhjertighet til Onesiforus’ hus, for han har ofte oppmuntret meg og ikke skammet seg over mine lenker;
17men da han var i Roma, søkte han ivrig etter meg og fant meg.
18Må Herren gi ham barmhjertighet på den dagen; og hva han har gjort for meg i Efesus, det vet du best.
7Så dere må heller tilgi ham og oppmuntre ham, så han ikke blir helt knust av den tunge sorgen.
8Derfor ber jeg dere om å bekrefte deres kjærlighet til ham.
7Ikke bare fordi han var tilstede, men også fordi han brakte oss oppmuntring fra dere; han fortalte om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg kunne glede meg mye mer.
8Selv om jeg har gjort dere triste med brevet mitt, angrer jeg ikke; jeg ser at dette brevet, selv om det bare var for en tid, førte til tristhet hos dere.
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble triste, men fordi deres sorg førte til omvendelse; dere ble triste slik Gud ønsket, så dere ikke skal lide tap av noe på vår konto.
2For jeg har stor sorg og en ubarmhjertig smerte i mitt hjerte.
8For vi ønsker ikke at dere skal være uvitende, brødre, om den nød vi opplevde i Asia; vi ble så tungt belastet at det overgikk vår styrke, så vi mistet nesten håpet om livet:
9Men vi hadde en bevissthet om døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde.
18Og på samme måte skal dere også glede dere og dele gleden min.
19Jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus til dere snart, så jeg også må få nytt mot når jeg hører om dere.
20For jeg har ingen annen som er likestilt, som virkelig vil ta seg av dere.
7For vi har stor glede og oppmuntring over din kjærlighet, fordi hjertene til de hellige finner hvile gjennom deg, kjære bror.
8Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å befale deg det som er riktig,
3Ikke for å dømme sier jeg dette; for jeg har tidligere sagt at dere alltid er i hjertet vårt, både når vi deler livet og døden.
4Jeg har stor frimodighet overfor dere, og jeg er stolt av dere; jeg er fylt av glede, og jeg gleder meg midt i all vår nød.
16Men på grunn av dette fikk jeg barmhjertighet, for at Jesus Kristus kunne vise all sin tålmodighet i meg, som et eksempel for dem som senere skulle tro på ham til evig liv.
19For jeg vet at dette vil føre til min frelse, ved deres bønner og ved Jesus Kristi Ånds bistand,
30Og å ha den samme kampen som dere så i meg, og som dere nå hører om i meg.
10Jeg gledet meg stort i Herren over at dere nå igjen har tenkt på meg; ja, dere har husket meg, men dere har ikke hatt mulighet til det.
12det vil si å oppmuntre dere sammen med dere, ved den troen dere har, både dere og meg.
37Det ble stor gråt blant dem alle, og de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
38fordi de var særlig bedrøvet over det han hadde sagt, at de ikke lenger skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.
26Slik at deres ros i Kristus Jesus skal bli enda mer overflodig i meg ved min tilstedeværelse hos dere igjen.
20Ja, kjære bror, jeg ønsker deg trøst i Herren; gi mitt hjerte hvile i Herren.
7Derfor ble vi oppmuntret, brødre, i all vår nød og motgang, ved deres tro:
15Kanskje han derfor ble skilt fra deg for en stund, for at du skulle få ham tilbake for alltid;
16ikke lenger som en slave, men som mer enn en slave, som en elsket bror, spesielt for meg, men hvor mye mer for deg, både i kjødet og i Herren.
7Det er riktig for meg å tenke på dere alle, fordi jeg har dere i hjertet; i mine lenker og i mitt forsvar av evangeliet er dere mine medarbeidere i Guds nåde.
8For Gud er mitt vitne, hvor sterkt jeg lengter etter dere alle med dype følelser for Jesus Kristus.
13Hva er det som gjør at dere er svakere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
14Men dere har gjort vel i å støtte meg i mine utfordringer.
12Så derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for han som hadde gjort urett mot dere, eller for han som ble urettferdig behandlet, men for at dere skulle forstå hvor mye vi brenner for dere foran Gud.
13Derfor ble vi oppmuntret av oppmuntringen fra dere; men vi gledet oss enda mer over gleden hos Titus, for han fikk hvile i sin ånd fra dere alle.
6Enten vi nå er i nød, er det for deres trøst og frelse, som virker gjennom tålmodighet i de samme lidelsene vi også må utholde; eller er vi trøstet, så er det for deres trøst og frelse.
11Når dere sammen med oss ber for oss, må mange takke for den nåde som er blitt oss gitt gjennom deres bønn.
13Derfor ber jeg dere om ikke å miste motet på grunn av mine lidelser for dere; dette er deres ære.