Romerbrevet 7:17
Men nå er det ikke lenger jeg som gjør dette, men synden som bor i meg.
Men nå er det ikke lenger jeg som gjør dette, men synden som bor i meg.
Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det nå ikke mer jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det altså ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det altså ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
As it is, it is no longer I myself who do it, but it is sin living in me.
Så er det nå ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Men nu gjør ikke jeg det mere, men Synden, som boer i mig;
Now then it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Now then it is no longer I who do it, but sin that dwells in me.
Now then it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Det er altså ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
So then nowe it is not I that do it but synne that dwelleth in me.
So then it is not I that do it, but synne that dwelleth in me:
Nowe then, it is no more I, that doe it, but sinne that dwelleth in me.
Nowe then, it is not I that do it: but sinne that dwelleth in me.
Now then it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.
So now it is no more I that do it, but sin which dwells in me.
and now it is no longer I that work it, but the sin dwelling in me,
So now it is no more I that do it, but sin which dwelleth in me.
So now it is no more I that do it, but sin which dwelleth in me.
So it is no longer I who do it, but the sin living in me.
So now it is no more I that do it, but sin which dwells in me.
But now it is no longer me doing it, but sin that lives in me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18For jeg vet at det ikke bor noe godt i meg (det vil si, i min kjødelige del); jeg vil det gode, men finner ikke det.
19For det gode som jeg ønsker, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke ønsker, det gjør jeg.
20Dersom jeg nå gjør noe jeg ikke ønsker, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Så finner jeg denne loven: Når jeg ønsker å handle godt, er det onde nært.
22For jeg gleder meg over Guds lov, etter mitt indre menneske.
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som går imot loven i tankene mine, og fanger meg under syndens lov som er i mine lemmer.
24Jeg er en elendig menneske! Hvem skal redde meg fra dette legemet som fører til død?
25Jeg takker Gud gjennom Jesus Kristus vår Herre. Så er jeg selv, enten med mitt sinn, en tjener for Guds lov; men med kjødet, en tjener for syndens lov.
5For da vi var i kjødet, virket synden, som kom gjennom loven, i våre lemmer og førte til død for synd.
6Men nå er vi frigjort fra loven, for vi har dødd i forhold til den som holdt oss fanget; slik kan vi tjene i en nyhet av Ånden, og ikke i det gamle bokstavens ånd.
7Hva skal vi så si? Er loven synd? Langt ifra. Men jeg ville ikke ha forstått hva synd var, hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden, som fikk anledning gjennom budet, vekket alle former for begjær i meg. Uten loven var synden død.
9Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, fikk synden liv i meg, og jeg døde.
10Og budet som skulle gi liv, ble for meg en kilde til død.
11For synden, som fikk anledning ved budet, lurte meg til død via budet.
12Så er loven hellig, og budet er hellig, rettferdig og godt.
13Har da det gode ført til min død? Langt ifra. Men synden, for at den skulle bli åpenbart som synd, skapte død ved hjelp av det gode for å påføre meg død, så synden skulle bli overmåte syndig gjennom budet.
14Vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, under syndens kontroll.
15For det jeg gjør, vet jeg ikke; det jeg ønsker, det gjør jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg.
16Men om jeg gjør det jeg ikke ønsker, tilkjenner jeg lovens gode natur.
1Det er derfor nå ingen fordømmelse for dem som lever i Kristus Jesus, som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
2For livets Ånds lov har frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3For det som var umulig for loven, fordi den var svak på grunn av det menneskelige, sendte Gud sin egen Sønn i syndig form, og som offer for synd, dømte han synden i det menneskelige.
4Slik at lovens krav kan bli oppfylt i oss, som ikke lever etter det menneskelige, men etter Ånden.
5For de som lever etter kjødet, setter sitt sinn på det som hører til kjødet; men de som lever etter Ånden, setter sitt sinn på det som hører til Ånden.
16Jeg sier dere: Gå i ånden, og dere skal ikke komme til fullføring av kjødets begjær.
17For kjødet begjærer imot ånden, og ånden imot kjødet; disse motsetter seg hverandre, slik at dere ikke kan gjøre det dere ønsker.
11Slik skal også dere regne dere selv som døde for synden, men levende for Gud i Kristus, vår Herre.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere underkaster dere dens lyster.
17Men om vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, er vi også funnet å være syndere. Er da Kristus en synders tjener? Nei, langt ifra!
18For hvis jeg gjenoppbygger det jeg har revet ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
19For jeg er død ved loven, for å leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus.
20Jeg lever, men det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg; og det livet jeg nå lever i kjødet, lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.
6Dette vet vi, at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at legemet som er skapt for synd, skal bli gjort maktesløst, så vi ikke lenger skal være slaver av synden.
7For den som er død, er fri fra synden.
1Hva skal vi så si? Skal vi fortsette å synde for at nåden kan vokse?
2Aldeles ikke! De som har dødd for synden, hvordan kan vi da fortsatt leve i den?
17Derfor, den som vet å gjøre godt, men ikke gjør det, for ham er det synd.
4Ingen av mine egne samvittigheter dømmer meg, men det rettferdiggjør meg ikke; den som vurderer meg, er Herren.
20For av lovens gjerninger skal ingen bli rettferdig foran ham; for loven gir bare kunnskap om synd.
14For synden vil ikke herske over dere; for dere er ikke under loven, men under nåden.
15Hva skal vi da si? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Absolutt ikke!
9Hva så? Er vi bedre enn dem? Nei, ikke i det hele tatt! For vi har allerede omtalt både jøder og grekere at de alle er under synd.
4Hver den som synder, følger ikke lovens gjerning, for synd er å bryte loven.
7For hvis Guds sannhet har blitt tydeligere gjennom min usannhet til Hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
8De som er i kjødet, kan ikke gi Gud behag.
17All urett er synd; og det finnes synd som ikke fører til døden.
1Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer; for i den grad du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, fordi du som dømmer gjør de samme tingene.
10Men dersom Kristus er i dere, er kroppen død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.