Verse 3

Sorg er bedre enn latter, for et sorgfullt ansikt kan gjøre hjertet godt.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Kor 7:9-9 : 9 Nå gleder jeg meg, ikke over at dere ble triste, men over at dere ble triste til omvendelse; for dere ble triste etter Guds vilje, slik at dere ikke har blitt skadet på noen måte av oss. 10 For bedrøvelse etter Gud gir omvendelse til frelse, og den angrer man ikke; men verdens bedrøvelse fører til død. 11 For se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det har virket i dere! Ja, forsvar, ja, opprørthet, ja, frykt, ja, lengsel, ja, iver, ja, irettesettelse! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
  • Hebr 12:10-11 : 10 For de tukter oss for en kort tid slik de synes best, men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All tilrettevisning synes i øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men senere gir den dem som er opplært av den en fredelig frukt av rettferdighet.
  • Rom 5:3-4 : 3 Og ikke bare det, men vi er også stolte av trengslene, for vi vet at trengselen virker utholdenhet, 4 og utholdenheten skaper et prøvet sinn, og et prøvet sinn gir håp.
  • Jak 4:8-9 : 8 Kom nær til Gud, så vil han komme nær til dere! Rens hendene, dere syndere, og lutre hjertene, dere tvesinnede! 9 Føl deres elendighet, sørg og gråt; la latteren bli til sorg og gleden til bedrøvelse! 10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.
  • 2 Kor 4:17 : 17 for vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker en evig og over all måte viktig herlighet for oss;
  • Jak 1:2-4 : 2 Mine brødre, anse det som ren glede når dere møter ulike prøvelser, 3 for dere vet at testen av deres tro skaper utholdenhet. 4 Men la utholdenheten få fullføre sitt verk, så dere kan være fullkomne og komplette, uten noe mangel.
  • Sal 119:67 : 67 Før jeg ble ydmyket, gikk jeg vill, men nå følger jeg ditt ord.
  • Sal 119:71 : 71 Det var godt at jeg ble ydmyket, så jeg kunne lære dine forskrifter.
  • Sal 126:5-6 : 5 De som sår med tårer, skal høste med jubel. 6 Den som går ut og bærer såkorn med gråt, skal komme tilbake med jubel når han bærer sine kornbånd.
  • Jer 31:8-9 : 8 Se, jeg fører dem fra nordens land og samler dem fra jordens ytterpunkter; blant dem er blinde og halte, gravide og fødende sammen; de skal vende tilbake som en stor forsamling. 9 De kommer med gråt, og med stor nåde skal jeg føre dem; jeg vil lede dem til bekker med vann, på en rett vei hvor de ikke skal snuble; for jeg er Israels far, og Efraim er min førstefødte sønn.
  • Jer 31:15-20 : 15 Så sier Herren: En røst er hørt i Rama, klage og bitter gråt, Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la seg trøste, for de er borte. 16 Så sier Herren: Hold din røst fra gråt og dine øyne fra tårer; for ditt arbeid skal bli belønnet, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land. 17 Og det er håp for din fremtid, sier Herren, og barna skal vende tilbake til sine grenser. 18 Jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg er tukket som en utemmet kalv; vend meg tilbake, så skal jeg vende om, for du er Herren min Gud. 19 Etter at jeg vendte om, angret jeg, og etter at jeg ble lært, slo jeg meg på låret; jeg skjemtes og skammet meg for å ha båret ungdommens ydmykelse. 20 Er ikke Efraim min dyrebare sønn, det barnet som jeg har glede i? For etter at jeg har talt til ham, husker jeg ham fremdeles, og derfor brøler mitt hjerte for ham; jeg vil vise ham nåde, sier Herren.
  • Jer 50:4-5 : 4 På den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, vandrende og gråtende, mens de søker Herren sin Gud. 5 De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt den veien, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren med en evig pakt som aldri skal glemmes.
  • Dan 9:3-9 : 3 Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke henvendelser, med faste, sekkestrie og aske. 4 Jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser barmhjertighet mot dem som elsker deg og holder dine bud! 5 Vi har syndet, handlet ille og opptrådt ugudelig. Vi har vært gjenstridige og vendt oss bort fra dine bud og dine lover. 6 Vi lyttet ikke til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til kongene våre, lederne våre, fedrene våre og hele folket i landet. 7 Herre! Rettferdigheten tilhører deg, men skammen dekker vårt ansikt, slik den gjør i dag – alle i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, de nær og de fjerne, i alle landene dit du har drevet dem bort på grunn av deres troløshet mot deg. 8 Herre, skammen dekker vårt ansikt, våre konger, våre ledere og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg. 9 Herren vår Gud har barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har vært gjenstridige mot ham. 10 Vi hørte ikke stemmene fra Herren vår Gud eller vandret i hans lover som han ga oss gjennom sine tjenere, profetene. 11 Hele Israel har overtrådt din lov og valgt å ikke høre stemmen din; derfor er forbannelsen og eden som er skrevet i loven til Moses, Guds tjener, blitt utøst over oss, fordi vi har syndet mot ham. 12 Han har oppfylt ordet sitt som han talte over oss og over våre dommere som dømte oss, ved å la stor ulykke komme over oss. Slikt som ikke har hendt under hele himmelen, som det har skjedd i Jerusalem. 13 Som det er skrevet i Mose lov, har alt dette onde rammet oss; likevel har vi ikke ydmykt bedt foran Herren vår Guds ansikt, så vi kunne vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet. 14 Derfor har Herren vært nøye på det onde og latt det komme over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine handlinger som han har utført; men vi har ikke lyttet til stemmen hans. 15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn slik det er i dag, vi har syndet, vi har opptrådt ugudelig. 16 Herre, avvend nå din vrede og harme fra ditt Jerusalem, ditt hellige fjell. På grunn av vår synd og våre fedres ugjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt et hån blant alle dem rundt oss. 17 Og nå, vår Gud, lytt til din tjeners bønn og hans ydmyke anmodning, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre. 18 Vend øret til, min Gud, og hør! Åpne øynene dine og se våre ødeleggelser, og byen som er kalt med ditt navn, for vi bærer fram våre ydmyke bønner foran ditt ansikt, ikke på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet. 19 Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Drøy ikke, for din egen skyld, min Gud! For din by og ditt folk er kalt med ditt navn.
  • Dan 10:2-3 : 2 I de samme dagene sørget jeg, Daniel, i tre fulle uker. 3 Jeg spiste ingen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt før de tre ukene var fullført.
  • Dan 10:19 : 19 Han sa: 'Vet du hvorfor jeg kom til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia, og når jeg drar ut, skal fyrsten av Grekenland komme.
  • Sak 12:10-14 : 10 Og jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og over alle som bor i Jerusalem. De skal se på meg, han som de har gjennomstunget, og de skal sørge over ham som man sørger over en enebarn, og klage bittert over ham som man klager bittert over den førstefødte. 11 På den dagen skal det være en stor klage i Jerusalem, som klagen ved Hadad-Rimmon i Megiddos dal. 12 Hele landet skal sørge, hver slekt for seg, Davids hus' slekt for seg og deres kvinner for seg, Natans hus' slekt for seg og deres kvinner for seg, 13 Levi hus' slekt for seg og deres kvinner for seg, Simi slekt for seg og deres kvinner for seg, 14 ja, alle de gjenværende slekter, hver slekt for seg, og deres kvinner for seg.
  • Luk 6:21 : 21 Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
  • Luk 6:25 : 25 Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
  • Joh 16:20-22 : 20 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg; dere skal være bedrøvet, men deres sorg skal bli til glede. 21 Når kvinnen føder, har hun smerte fordi hennes tid er kommet, men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten for gleden over at et menneske er født til verden. 22 Så dere har også nå smerte; men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta deres glede fra dere.