Verse 37

Den eldste fødte en sønn som hun kalte Moab. Han er Moabittenes far fram til denne dag.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab; han er far til moabittene den dag i dag.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Den førstefødte fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er Moabittenes far til denne dag.

• Norsk King James

  Den førstefødte fødte en sønn, og kalte ham Moab; han er far til moabittene den dag i dag.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab; han er far til Moabittene til denne dag.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er stamfar til moabittene den dag i dag.

• o3-mini KJV Norsk

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er fremdeles stamfaren til moabittene.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er stamfar til moabittene den dag i dag.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han ble stamfar til moabittene, som de er til denne dag.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The older daughter gave birth to a son, and she named him Moab; he is the father of the Moabites to this day.

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.19.37", "source": "וַתֵּ֤לֶד הַבְּכִירָה֙ בֵּ֔ן וַתִּקְרָ֥א שְׁמ֖וֹ מוֹאָ֑ב ה֥וּא אֲבִֽי־מוֹאָ֖ב עַד־הַיּֽוֹם׃", "text": "*wə-tēled* *habbəkîrāh* *bēn* *wə-tiqrāʾ* *šəmô* *môʾāb* *hûʾ* *ʾăbî*-*môʾāb* *ʿad*-*hayyôm*", "grammar": { "*wə-tēled*": "consecutive imperfect, 3rd person feminine singular - and she bore", "*habbəkîrāh*": "definite article + noun, feminine singular - the firstborn/elder", "*bēn*": "noun, masculine singular - son", "*wə-tiqrāʾ*": "consecutive imperfect, 3rd person feminine singular - and she called", "*šəmô*": "noun, masculine singular with 3rd person masculine singular suffix - his name", "*môʾāb*": "proper noun - Moab", "*hûʾ*": "3rd person masculine singular pronoun - he", "*ʾăbî*": "noun, masculine singular construct - father of", "*môʾāb*": "proper noun - Moab", "*ʿad*": "preposition - until", "*hayyôm*": "definite article + noun, masculine singular - the day/today" }, "variants": { "*wə-tēled*": "and she gave birth to/and she bore", "*môʾāb*": "means 'from father' in Hebrew (wordplay)", "*ʿad*-*hayyôm*": "until this day/until now" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er stamfar til Moabittene til denne dag.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And the firstborn bare a son, and called his name Moab: the same is the father of the Moabites unto this day.

• KJV 1769 norsk

  Den eldste fødte en sønn og ga ham navnet Moab; han er far til moabittene til denne dag.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And the firstborn bore a son, and called his name Moab: he is the father of the Moabites to this day.

• King James Version 1611 (Original)

  And the firstborn bare a son, and called his name Moab: the same is the father of the Moabites unto this day.

• Norsk oversettelse av Webster

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er far til moabittene til denne dag.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Den førstefødte fødte en sønn og kalte ham Moab; han er far til moabittene til denne dag.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og den førstefødte fødte en sønn og kalte ham Moab; han er Moabittenes far til denne dag.

• Norsk oversettelse av BBE

  Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er stamfar til moabittene den dag i dag.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And the elder bare a sone and called hym Moab which is the father of the Moabytes vnto this daye.

• Coverdale Bible (1535)

  And the elder bare a sonne, and called him Moab, of whom come ye Moabytes vnto this daye.

• Geneva Bible (1560)

  And the elder bare a sonne, and she called his name Moab: the same is the father of the Moabites vnto this day.

• Bishops' Bible (1568)

  And the elder bare a sonne, and called his name Moab: the same is the father of the Moabites vnto this day.

• Authorized King James Version (1611)

  And the firstborn bare a son, and called his name Moab: the same [is] the father of the Moabites unto this day.

• Webster's Bible (1833)

  The firstborn bore a son, and named him Moab. The same is the father of the Moabites to this day.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and the first-born beareth a son, and calleth his name Moab; he `is' father of Moab unto this day;

• American Standard Version (1901)

  And the first-born bare a son, and called his name Moab: the same is the father of the Moabites unto this day.

• Bible in Basic English (1941)

  And the older daughter had a son, and she gave him the name Moab: he is the father of the Moabites to this day.

• World English Bible (2000)

  The firstborn bore a son, and named him Moab. He is the father of the Moabites to this day.

• NET Bible® (New English Translation)

  The older daughter gave birth to a son and named him Moab. He is the ancestor of the Moabites of today.

Referenced Verses

• 5 Mos 2:9 : 9 Da sa Herren til meg: Angrip ikke moabittene og ikke ta opp strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Lots etterkommere Ar til eiendom.
• 5 Mos 2:19 : 19 Og når du nærmer deg ammonittene, skal du ikke angripe dem, heller ikke ta opp strid med dem (i krig), for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom, for jeg har gitt det til Lots etterkommere.
• 5 Mos 23:3 : 3 Ammonitter og moabitter skal aldri komme inn i Herrens forsamling, selv ikke i tiende ledd, aldri.
• Dom 3:1-9 : 1 Dette er de folkeslag som Herren lot bli værende for å sette Israel på prøve, nemlig alle dem som ikke hadde deltatt i krigene i Kanaan; 2 for at etterkommerne av Israels barn skulle lære krigføring, nemlig de som ikke tidligere hadde erfart det: 3 nemlig de fem filisterfyrstene, alle kananittene, sidonierne og hevittene som bodde i Libanons fjell, fra fjellet Baal-Hermon til inngangen til Hamat. 4 De var der for å teste Israel og se om de ville lyde Herrens bud, som Han hadde gitt deres fedre gjennom Moses. 5 Israels barn bodde blant kananittene, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene. 6 De tok deres døtre til koner for seg selv, og gav sine egne døtre til deres sønner, og de dyrket deres guder. 7 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, glemte Herren sin Gud, og tjente ba'alene og asjerastolpene. 8 Herrens vrede ble tent mot Israel, og Han solgte dem i Cusjan-Risjatjajims hånd, Mesopotamias konge, og Israels barn tjente Cusjan-Risjatjajim i åtte år. 9 Da ropte Israels barn til Herren, og Herren gav dem en frelser som reddet dem, nemlig Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror. 10 Herrens ånd kom over ham, han dømte Israel og gikk ut i krig; og Herren ga Cusjan-Risjatjajim, Mesopotamias konge, i hans hånd. Han vant over Cusjan-Risjatjajim. 11 Og landet hadde fred i førti år; så døde Otniel, Kenas' sønn. 12 Men Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne; og Herren styrket Eglon, moabitterkongen, mot Israel fordi de gjorde det som var ondt i Herrens øyne. 13 Han samlet til seg ammonittene og amalekittene; han dro ut og slo Israel, og de erobret Palmestaden. 14 Israels barn tjente Eglon, moabitterkongen, i atten år. 15 Israels barn ropte til Herren, og Herren ga dem en frelser, Ehud, sønn av Gera, en benjaminit som var keithent. Israels barn sendte en gave til Eglon, moabitterkongen, gjennom ham. 16 Ehud lagde seg et tveegget sverd, en alen langt, og festet det under klærne til høyre hofte. 17 Han presenterte gaven for Eglon, moabitterkongen som var en svært fet mann. 18 Etter at han hadde gitt gaven, lot han folket som bar gaven få gå. 19 Men han vendte tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge!» Da sa han: «Stille!» og alle som sto ved ham gikk ut. 20 Ehud kom til ham der han satt alene i den kjølige salen, og sa: «Jeg har et Guds budskap til deg.» Da reiste han seg fra tronen. 21 Ehud rakte ut sin venstre hånd, tok sverdet fra sin høyre hofte og stakk det i hans mage. 22 Heftet gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg rundt bladet; for han trakk ikke sverdet ut av magen, og smusset gikk ut. 23 Ehud gikk ut gjennom forhallen og stengte dørene til salen bak seg og låste dem. 24 Da han var gått ut, kom kongens tjenere og så, og se, dørene til salen var låst. De sa: «Han gjør nok sitt ærend i det avkjølte kammeret.» 25 De ventet til de skammet seg, men se, han åpnet ikke salens dører; derfor tok de nøkkelen og åpnet, og se, de fant sin herre død på gulvet. 26 Mens de nølte, flyktet Ehud, passerte de utskårne bildene og unnslapp til Seira. 27 Da han kom dit, blåste han i trompeten i Efraims fjell; og Israels barn fulgte ham ned fra fjellet, og han ledet an. 28 Han sa til dem: «Følg meg, for Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hånd.» De fulgte ham og tok vadestedene over Jordan for Moab, og lot ingen gå over. 29 De slo Moab den dagen, ti tusen sterke og dyktige menn; ikke en eneste kom unna. 30 Slik ble Moab ydmyket under Israels hånd den dagen, og landet hadde ro i åtti år. 31 Etter ham kom Shamgar, sønn av Anat, som slo seks hundre filistere med en oksestav; han frelste også Israel.
• Rut 4:10 : 10 I tillegg har jeg også fått Rut, moabittinnen og Mahlons enke, til kone for å bevare navnet til den avdøde i hans arv, så hans navn ikke skal forsvinne fra blant hans slektninger eller fra hans sted i byporten. Dere er vitner i dag.'
• 2 Sam 8:1-9 : 1 Senere vant David over filisterne og ydmyket dem, og han tok byen Metheg-Ha'amma fra dem. 2 Han beseiret også moabittene. Han målte dem opp mens de lå på bakken og delte dem i tre grupper, to deler til å bli drept og en del til å bli spart; slik ble moabittene Davids tjenere og betalte ham tributt. 3 David slo også Hadad'Eser, sønn av Rehob, kongen av Soba, da han dro for å utvide sin makt ved elven Eufrat. 4 David tok fra ham tusen sju hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater, og han hogget over alle vognhestene, men sparte hundre vognhester. 5 Da syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadad'Eser, slo David dem også og drepte tjue to tusen mann. 6 David satte garnisoner i Syria ved Damaskus, og syrerne ble Davids tjenere og betalte skatt til ham. Herren ga David seier overalt hvor han gikk. 7 David tok de gullskjoldene som Hadad'Esers tjenere hadde båret, og førte dem til Jerusalem. 8 Fra Betah og Berotai, byene til Hadad'Eser, tok kong David svært mye bronse. 9 Da Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadad'Eser, 10 sendte han sin sønn Joram til kong David for å hilse på ham og velsigne ham, siden David hadde kjempet mot Hadad'Eser og slått ham, for Hadad'Eser hadde vært i krig med Toi. Joram hadde med seg sølv-, gull- og bronsekar. 11 Disse helliget også kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde tatt fra alle de nasjonene han hadde undertvunget, 12 fra Syria, Moab, ammonittene, filisterne, amalekittene, og fra Hadad'Esers bytte, Rehobs sønn og kongen av Soba. 13 David ble kjent etter at han vendte tilbake etter å ha slått atten tusen edomitter i Saltdalen. 14 Han satte garnisoner i hele Edom, og alle edomittene ble Davids tjenere. Herren ga David seier overalt hvor han dro. 15 Så var David konge over hele Israel, og han sikret rett og rettferdighet for hele folket sitt. 16 Joab, Serujas sønn, var over hæren, og Josjafat, Akiluds sønn, var kansler. 17 Sadok, Akitubs sønn, og Akimelek, Abjatars sønn, var prester, og Seraia var sekretær. 18 Benaja, Jojadas sønn, hadde ansvar for kreti- og pletifolket, og Davids sønner var hans fremste rådgivere.
• 2 Kong 3:1-9 : 1 Joram, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i det attende året til Josjafat, kongen av Juda, og han regjerte i tolv år. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som sin far og mor; han fjernet den Baalsstøtten som hans far hadde laget. 3 Likevel holdt han fast ved Jeroboams, Nebats sønns, synder som han hadde fått Israel til å begå; han vendte seg ikke bort fra dem. 4 Mesa, moabittenes konge, hadde store flokker med fe og betalte Israels konge hundre tusen lam og hundre tusen værer med ull. 5 Men da Akab var død, løsrev Moabs konge seg fra Israels konge. 6 Da dro kong Joram ut fra Samaria og organiserte hele Israel. 7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot moabittene? Josjafat svarte: Jeg drar med deg, jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester. 8 Han spurte: Hvilken vei skal vi dra? Josjafat svarte: Gjennom Edoms ørken. 9 Israels konge, Judas konge og Edoms konge dro av sted, men da de hadde reist omkring i sju dager, manglet de vann til hæren og dyrene som fulgte dem. 10 Da sa Israels konge: Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd! 11 Josjafat spurte: Finnes det en Herrens profet her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Her er Elisa, Safats sønn, som pleide Elias. 12 Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham. 13 Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Men Israels konge sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene for å gi dem i Moabs hånd. 14 Elisa svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, som jeg står for, lever, hvis jeg ikke hadde regnet Josjafat, Judas konge, som betydningsfull, ville jeg ikke ha sett på deg eller lagt merke til deg. 15 Men hent en harpespiller til meg; og mens harpespilleren spilte, kom Herrens hånd over ham. 16 Han sa: Så sier Herren: Grav grøfter på grøfter i denne dalen. 17 For så sier Herren: Dere skal ikke se vind, ikke regn, men dalen skal bli fylt med vann, så dere, buskapen og dyrene deres kan drikke. 18 Dette er en enkel sak for Herren; han vil også gi Moab i deres hånd. 19 Dere skal innta alle befestede byer, felle hvert godt tre og stoppe alle vannkilder, og ødelegge hvert godt stykke land med steiner. 20 Om morgenen, ved det tidspunkt offeret blir brakt fram, kom det vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann. 21 Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, ble de samlet, fra de yngste til de eldste, og sto ved grensen. 22 Da de sto opp tidlig om morgenen, og solen gikk opp over vannet, så moabittene at vannet på den andre siden var rødt som blod. 23 De sa: Dette er blod; kongene må ha kjempet mot hverandre og slått hverandre. Så nå, Moab, til plyndring! 24 Men da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene som flyktet for dem, og de fulgte etter og slo moabittene igjen. 25 De rev ned byene, hver mann kastet en stein på hvert godt stykke land og fylte det, stoppet alle vannkilder og felte alle gode trær, inntil bare steinene i Kir-Hareset var igjen, og slyngekasterne slo byen. 26 Da Moabs konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg sju hundre menn for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de klarte det ikke. 27 Da tok han sin førstefødte sønn, som skulle ha blitt konge i hans sted, og ofret ham som brennoffer på bymuren. Da ble det stor vrede mot Israel, og de forlot ham og vendte tilbake til sitt eget land.
• 4 Mos 21:29 : 29 Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre i fangenskap til Sihon, amoritternes konge.
• 4 Mos 22:1-9 : 1 Og Israels folk reiste videre og slo leir på Moabs sletter, på den andre siden av Jordan, nær Jeriko. 2 Da Balak, sønn av Sippor, så alt det Israel hadde gjort med amorittene, 3 ble Moabitterne svært redde for folket, fordi de var så mange. De følte avsky for Israels barn. 4 Moab sa til de eldste blant midianittene: Nå vil denne flokken fortære alt rundt oss, som oksen fortærer gresset på marken. På den tiden var Balak, sønn av Sippor, kongen over moabittene. 5 Han sendte bud til Bileam, sønn av Beor, i Petor ved elven i hans folks land, og ba ham komme, idet han sa: Se, et folk har kommet ut av Egypt, se, de dekker hele landet og har slått seg ned rett overfor meg. 6 Kom nå og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje jeg kan klare å slå dem og drive dem ut av landet. Jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet. 7 De eldste av Moab og Midian dro av sted med betaling for spåmannen i hånden, og de kom til Bileam og fortalte ham hva Balak hadde sagt. 8 Bileam sa til dem: Bli her over natten, så vil jeg gi dere svar etter det Herren sier til meg. Og Moabs høvdinger ble hos Bileam. 9 Gud kom til Bileam og spurte: Hvem er disse mennene som er hos deg? 10 Bileam svarte Gud: Balak, sønn av Sippor, moabittenes konge, har sendt bud til meg og sagt: 11 Se, et folk har kommet ut av Egypt og dekker hele landet. Kom nå og forbann dem for meg, så kanskje jeg kan kjempe mot dem og drive dem ut. 12 Men Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem og ikke forbann folket, for de er velsignet. 13 Tidlig neste morgen sa Bileam til Balaks sendebud: Dra tilbake til landet deres, for Herren har nektet meg å bli med dere. 14 Moabs høvdinger dro tilbake til Balak og sa: Bileam nekter å bli med oss. 15 Balak sendte bud igjen, enda flere og mer ansette enn de første. 16 De kom til Bileam og sa til ham: Balak, sønn av Sippor, sier: La deg ikke hindre i å komme til meg. 17 For jeg vil gi deg stor ære, og hva enn du ber meg om, vil jeg gjøre. Kom nå, og forbann dette folket for meg. 18 Men Bileam svarte Balaks tjenere: Selv om Balak ga meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke overtre Herrens min Guds ord for å gjøre noe stort eller smått. 19 Bli nå også her i natt, så jeg kan få vite hva mer Herren kanskje vil si til meg. 20 Gud kom til Bileam om natten og sa: Hvis mennene har kommet for å kalle deg, stå opp og dra med dem; men bare det ord jeg sier til deg, det skal du gjøre. 21 Bileam sto opp om morgenen, salte eselet sitt og dro med Moabs høvdinger. 22 Men Guds vrede flammet opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg på veien for å hindre ham. Bileam red på eselet sitt, og to tjenere var med ham. 23 Eselet så Herrens engel stå på veien med et dratt sverd i hånden, og svingte av veien og inn på marken. Bileam slo eselet for å få det tilbake på veien. 24 Da stilte Herrens engel seg i en smal sti mellom vingårdene, med murer på begge sider. 25 Da eselet så Herrens engel, presset det seg mot muren og klemt Bileams fot mot muren. Han slo det enda mer. 26 Herrens engel gikk videre og stilte seg i et enda trangere sted der det ikke var mulig å svinge til høyre eller venstre. 27 Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Bileams vrede flammet opp, og han slo eselet med en kjepp. 28 Da åpnet Herren eselets munn, og det sa til Bileam: Hva har jeg gjort deg siden du har slått meg disse tre gangene? 29 Bileam svarte eselet: Fordi du har hånet meg. Hvis jeg hadde et sverd i hånden nå, ville jeg drept deg. 30 Eselet sa til Bileam: Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på fra den dag du eide meg til nå? Har jeg noen gang gjort slik mot deg før? Han svarte: Nei. 31 Da åpnet Herren Bileams øyne, så han så Herrens engel stå på veien med et dratt sverd i hånden, og han bøyde seg og kastet seg med ansiktet til jorden. 32 Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg har kommet for å hindre deg, for veien din er mot meg. 33 Eselet så meg og svingte unna foran meg tre ganger. Hvis det ikke hadde snudd, ville jeg ha drept deg nå, men latt det leve. 34 Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du stod på veien mot meg. Hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake. 35 Herrens engel sa til Bileam: Gå med mennene, men du skal bare si det ordet jeg snakker til deg. Så dro Bileam med Balaks høvdinger. 36 Da Balak hørte at Bileam kom, dro han ut for å møte ham ved en by i Moab, ved Arnon-grensen, ytterst på grensen. 37 Balak sa til Bileam: Sendte jeg ikke bud etter deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Mente du at jeg ikke kunne gi deg ære? 38 Bileam svarte Balak: Se, jeg er her hos deg. Men har jeg makt til å si noe? Det ordet Gud legger i min munn, det vil jeg tale. 39 Så dro Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot. 40 Balak ofret storfe og småfe og sendte etter Bileam og høvdingene som var med ham. 41 Neste morgen tok Balak Bileam og førte ham opp på Baals høyder. Derfra så han en del av folket.
• 4 Mos 24:1-9 : 1 Da Bileam så at det gled Herren når han velsignet Israel, gikk han ikke som før for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen. 2 Og Bileam løftet blikket og så Israel boende i leir etter stammene sine; og Guds ånd kom over ham. 3 Og han begynte sin tale og sa: Dette sier Bileam, Beors sønn, som har fått øynene åpnet. 4 Han som hører Guds ord, ser Den Allmektiges syn, han som falt ned, men fikk øynene åpnet: 5 Hvor vakre er dine telt, Jakob, og dine boliger, Israel! 6 Som daler strekker de seg ut, som hager ved en elv, som aloe-trær plantet av Herren, som sedrer ved vannet. 7 Vann skal flyte fra hans spann, og hans etterkommere skal ha rikelig med vann; hans konge skal være høyere enn Agag, og hans kongerike skal bli opphøyet. 8 Gud førte ham ut av Egypt, han har styrken som en villokse; han skal fortære fiendene sine og bryte deres bein, og knuse dem med sine piler. 9 Han la seg ned som en løve, og som en stor løve, hvem tør vekke ham? Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet er den som forbanner deg! 10 Da ble Balaks vrede opptent mot Bileam, og han slo hendene sammen, og Balak sa til Bileam: Jeg kalte deg for å forbanne mine fiender, men se, du har nå tre ganger velsignet dem. 11 Nå må du dra hjem; jeg hadde tenkt å hedre deg, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære. 12 Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke til budene du sendte at: 13 Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå imot Herrens ord og gjøre noe av eget hjerte; det Herren sier, det må jeg tale. 14 Nå drar jeg til mitt folk; kom, jeg vil gi deg råd om hva dette folket vil gjøre mot ditt folk i fremtiden. 15 Og han begynte sin tale og sa: Dette sier Bileam, Beors sønn, og den som har fått øynene åpnet. 16 Og sier han som hører Guds ord og kjenner Den Høyestes visdom, som ser Den Allmektiges syn, han som falt ned, men fikk øynene åpnet: 17 Jeg ser ham, men ikke nå; jeg ser ham, men ikke nær; en stjerne stiger opp fra Jakob, en stav reiser seg fra Israel og skal knuse Moabs kanter og ødelegge alle Seths barn. 18 Edom skal bli hans eiendom, og Seir tilhører hans fiender; men Israel skal gjøre store gjerninger. 19 Fra Jakob skal en hersker komme og ødelegge hva som er igjen av byene. 20 Da han så på amalekittene, begynte han sin tale og sa: Amalek var først blant nasjonene, men til slutt skal han utslettes fullstendig. 21 Da han så på kenittene, begynte han sin tale og sa: Trygg er din bolig, og du setter din rede på klippen. 22 Likevel skal du bli ført i destruksjon av Kain, så lenge Assur holder deg fanget. 23 Han begynte sin tale og sa: Ve! Hvem skal bli i live når Gud bestemmer overvinning? 24 Skip fra Kittims kyst skal komme, og de skal undertrykke Assur og Eber, og også han skal bli fullstendig ødelagt. 25 Så reiste Bileam seg, dro tilbake til sitt hjem, og Balak dro også sin vei.