Verse 3
Det skjedde også i dagene til Jojakin, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, frem til Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
Quality Checks
- Oversettelseskvalitet - Utmerket
Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.
Other Translations
GT, oversatt fra Hebraisk
Og det fortsatte å komme i dager av Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, da Jerusalems innbyggere ble bortført i den femte måneden.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, og til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til Jerusalems bortføring i den femte måneden.
Norsk King James
Det kom også i dager under Jehoiakim, sønn av Josias, kongen av Juda, helt til slutten av Zedekiah sitt ellevte år, da Jerusalem ble tatt i fangenskap i den femte måneden.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til slutten av det ellevte året til Sidkia, også sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
o3-mini KJV Norsk
Det kom også i de dager da Jehoiakim, sønn av Josia, konge over Juda, regjerte, fram til slutten av det ellevte året til Sedekias, sønn av Josia, konge over Juda, da Jerusalem ble ført bort i fangenskap i den femte måneden.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
And it continued during the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, until the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, when the people of Jerusalem were exiled in the fifth month.
biblecontext
{ "verseID": "Jeremiah.1.3", "source": "וַיְהִ֗י בִּימֵ֨י יְהוֹיָקִ֤ים בֶּן־יֹאשִׁיָּ֙הוּ֙ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֔ה עַד־תֹּם֙ עַשְׁתֵּ֣י עֶשְׂרֵ֣ה שָׁנָ֔ה לְצִדְקִיָּ֥הוּ בֶן־יֹאשִׁיָּ֖הוּ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֑ה עַד־גְּל֥וֹת יְרוּשָׁלַ֖͏ִם בַּחֹ֥דֶשׁ הַחֲמִישִֽׁי׃", "text": "*wa-yĕhî* in-*yĕmê* *Yĕhôyāqîm* *ben*-*Yōʾšiyyāhû* *melek* *Yĕhûdāh* until-*tōm* *ʿaštê* *ʿeśrēh* *šānāh* to-*Ṣidqiyyāhû* *ben*-*Yōʾšiyyāhû* *melek* *Yĕhûdāh* until-*gĕlôt* *Yĕrûšālaim* in-*ḥōdeš* *ha-ḥămîšî*", "grammar": { "*wa-yĕhî*": "waw-consecutive with Qal imperfect 3rd masculine singular - and it was/came to pass", "*yĕmê*": "construct plural of *yôm* - days of", "*Yĕhôyāqîm*": "proper name - Jehoiakim", "*ben*": "construct singular - son of", "*Yōʾšiyyāhû*": "proper name - Josiah", "*melek*": "construct singular - king of", "*Yĕhûdāh*": "proper name - Judah", "*tōm*": "construct singular - completion of", "*ʿaštê* *ʿeśrēh*": "cardinal number - eleven", "*šānāh*": "singular - year", "*Ṣidqiyyāhû*": "proper name - Zedekiah", "*gĕlôt*": "infinitive construct - exile of", "*Yĕrûšālaim*": "proper name - Jerusalem", "*ḥōdeš*": "construct singular - month of", "*ha-ḥămîšî*": "definite article + ordinal number - the fifth" }, "variants": { "*wa-yĕhî*": "and it was/and it came to pass/and it happened/and it continued", "*tōm*": "completion/end/fulfillment", "*gĕlôt*": "exile/deportation/captivity" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Dette skjedde også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge over Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
King James Version 1769 (Standard Version)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of usalem captive in the fifth month.
KJV 1769 norsk
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til bortførelsen av Jerusalem i den femte måneden.
KJV1611 - Moderne engelsk
It also came in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, until the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, until the captivity of Jerusalem in the fifth month.
King James Version 1611 (Original)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Norsk oversettelse av Webster
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Det fortsatte i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Norsk oversettelse av ASV1901
Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, inntil Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
Norsk oversettelse av BBE
Og igjen i dagene til Jojakim, Josias sønn, konge i Juda, til det ellevte året til Sidkia, Josias sønn, konge i Juda; inntil Jerusalem ble inntatt i den femte måneden.
Coverdale Bible (1535)
and so duringe vnto the tyme of Ioachim the sonne of Iosias kinge of Iuda, and vnto the xj yeares of Sedechias the sonne of Iosias kinge of Iuda were ended: when Ierusalem was taken, euen in the fyfth Moneth.
Geneva Bible (1560)
And also in the dayes of Iehoiakim the sonne of Iosiah King of Iudah vnto the ende of the eleuenth yeere of Zedekiah, the sonne of Iosiah King of Iudah, euen vnto the carying away of Ierusalem captiue in the fift moneth.
Bishops' Bible (1568)
And so duryng vnto the tyme of Iehoakim the sonne of Iosiah king of Iuda, and vntyll the 11 yere of Zedekiah the sonne of Iosiah kyng of Iuda were ended, when Hierusalem was taken, euen in the fifth moneth.
Authorized King James Version (1611)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Webster's Bible (1833)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Young's Literal Translation (1862/1898)
and it is in the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, till the completion of the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, till the removal of Jerusalem in the fifth month.
American Standard Version (1901)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Bible in Basic English (1941)
And it came again in the days of Jehoiakim, the son of Josiah, king of Judah, up to the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah; till Jerusalem was taken away in the fifth month.
World English Bible (2000)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
NET Bible® (New English Translation)
It also came in the days of Jehoiakim, son of Josiah, king of Judah, and continued until the eleventh year of Zedekiah, son of Josiah, king of Judah, until the people of Jerusalem were taken into exile in the fifth month of that year.
Referenced Verses
- 2 Krøn 36:5-8 : 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. 6 Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro opp mot ham og bandt ham med bronse-lenker for å føre ham til Babylon. 7 Nebukadnesar tok også med seg noen av karene fra Herrens hus til Babylon og plasserte dem i sitt tempel i Babylon. 8 Resten av Jojakims handlinger, hans avskyeligheter som han gjorde, og alt som ble funnet om ham, se, de er skrevet i Israels og Judas kongers bok. Jojakin, hans sønn, ble konge etter ham.
- 2 Kong 23:34 : 34 Farao Neko gjorde Eljakim, Josias sønn, til konge i sin far Josias' sted, og forandret hans navn til Jojakim. Men Joakas tok han med til Egypt og der døde han.
- Jer 39:2 : 2 I det ellevte året til Sidkia, i den fjerde måneden, på den niende dag i måneden, brøt de inn i byen.
- Jer 52:1-9 : 1 Zedekias var tjueen år gammel da han ble konge, og regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremias fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som Jojakim hadde gjort. 3 Det skjedde på grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn. Zedekias gjorde opprør mot kongen av Babel. 4 I det niende året av hans kongedømme, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele sin hær mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde skanser rundt den. 5 Så ble byen beleiret til kong Zedekias' ellevte år. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden så stor i byen at det ikke fantes brød for folket i landet. 7 Da brøt de gjennom byen, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, selv om kaldeerne omringet byen. De flyktet mot ødemarken. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de tok Zedekias til fange i ødemarkene ved Jeriko, etter at hæren hans hadde spredt seg fra ham. 9 De grep kongen og førte ham til kongen av Babel i Ribla i landet Hamath, der han felte dom over ham. 10 Kongen av Babel lot Zedekias barn bli drept foran hans øyne, og han lot også drepe alle Judas fyrster i Ribla. 11 Deretter blindet de Zedekias og bandt ham med to kobberlenker. Kongen av Babel førte ham til Babel, hvor han ble holdt i fengsel til sin dødsdag. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden—det gir det nittende året av Nebukadnesars regjering—kom Nebusaradan, høvdingen for livvakten som sto for kongen av Babels ansikt, til Jerusalem. 13 Han brente ned Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem, ja alle store hus ble brent med ild. 14 Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av kaldeernes hær under ledelse av øversten for livvakten. 15 Nebusaradan, øversten for livvakten, bortførte resten av folket som var igjen i byen, samt dem som hadde gått over til kongen av Babel, og resten av folket. 16 Han lot bare de fattigste i landet bli igjen som blant annet vingårdsmenn og jordbrukere. 17 Kaldeerne brøt ned de store kobbersøylene som var i Herrens hus, samt karene og kobberhavet, og fraktet kobberet til Babel. 18 De tok også med seg grytene, ildskuffene, snufflerne, bollene, røkelsesfatene og alle kobberkarene brukt i tjenesten. 19 Basiner, bålfat, skåler, gryter, lysestaker, skåler og de hule rørene, alt som var av rent gull eller sølv, tok øversten for livvakten. 20 De to søylene, det ene havet og de tolv kobberne, som sto under soklene som Salomo hadde laget for Herrens hus, hadde en vekt av kobber som var utenfor beregning. 21 Hver søyle var atten alen høy, med en tråd av tolv alen som gikk rundt den, og den var hul inni, fire fingre tykk. 22 Kronen på toppen var av kobber og var fem alen høy. Nettet og granateplene rundt kronen var også av kobber. Det samme var tilfelle for den andre søylen. 23 Det var nittiseks granatepler på sidene; alle granateplene på nettet var ett hundre i alt, rundt omkring. 24 Øversten for livvakten tok med seg overpresten Seraja, presten Sefanja fra det andre rangordning, og tre dørvoktere. 25 Fra byen tok han også en embedsmann som var over krigsmennene, syv menn fra kongens nærmeste krets som var i byen, skrivere som var krigsledere og verandaene deres samt seksti menn av folket fra byen. 26 Nebusaradan, øversten for livvakten, førte dem til kongen av Babel i Ribla. 27 Der i Ribla i Hamaths land, lot kongen av Babel slå dem i hjel. Slik ble Juda bortført fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar bortførte: I det syvende året, tre tusen og tjuetre jøder; 29 i det attende året av Nebukadnesar, åtte hundre og trettito personer fra Jerusalem; 30 i det tjuetredje året av Nebukadnesar, bortførte Nebusaradan, øversten for livvakten, av jødene sju hundre og førtifem personer; til sammen var det fire tusen og seks hundre. 31 I det trettisyvende året etter at Jojakin, Juda konge, var bortført, på den tjuefemte dagen i den tolvte måneden, løftet Evil-Merodak, kongen av Babel, Jojakins hode opp og satte ham fri fra fengselet. 32 Han snakket vennlig med ham og plasserte hans trone over tronene til de andre kongene som var med ham i Babel. 33 Han byttet også ut Jojakins fengselsklær, og Jojakin fikk spise ved hans bord alle sine dager. 34 Hans underhold ble gitt ham av kongen av Babel, dag for dag, alle de dagene han levde, inntil hans dødsdag.
- Sak 7:5 : 5 Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, og det i sytti år - var det for meg dere virkelig fastet?
- Sak 8:19 : 19 Så sier Herrens, hærskarenes Gud: Fastene i den fjerde, femte, syvende og tiende måned skal bli til glede, fryd og festlige tider for Judas hus; elsk bare sannhet og fred.
- 2 Kong 24:1-9 : 1 I hans tid dro Nebukadnesar, kongen av Babel, opp, og Jojakim var hans tjener i tre år. Deretter gjorde han opprør mot ham. 2 Og Herren sendte krigere mot ham fra kaldeerne, syrerne, moabittene og ammonittene, og sendte dem mot Juda for å ødelegge det, i samsvar med Herrens ord som Han hadde talt gjennom sine profeter. 3 Sannelig skjedde det slik i Juda etter Herrens ord, at han fjernet dem fra sitt ansikt på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort. 4 Også for det uskyldige blodet som han utøste, og som hadde fylt Jerusalem med uskyldig blod. Derfor ville Herren ikke tilgi. 5 Men det som ellers er å si om Jojakims handlinger og alt han gjorde, er det ikke nedskrevet i Judas kongers krønike? 6 Og Jojakim hvilte med sine fedre, og hans sønn Jojakin ble konge etter ham. 7 Kongen av Egypt dro ikke mer ut fra sitt land, for kongen av Babel hadde tatt alt landet fra Egyptens bekk til elven Eufrat. 8 Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem. Hans mor het Nehusta, Elnatans datter, fra Jerusalem. 9 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans far hadde gjort.
- 2 Kong 24:17-25:30 : 17 Kongen av Babel satte Mattanja, Jojakins onkel, til konge i hans sted, og endret navnet hans til Sidkia. 18 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 19 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som Jojakim hadde gjort. 20 Dette skjedde på grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt ansikt, fordi Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babel. 1 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom sammen med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde en beleiringsmur rundt den. 2 Slik ble byen beleiret inntil kong Sidkias ellevte år. 3 På den niende dagen i den fjerde måneden var det hungersnød i byen, og det var ikke brød til folket i landet. 4 Da ble det laget et gjennombrudd i byen, og krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene som vender mot kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. Og kongen dro veien til ødemarken. 5 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og tok ham igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt fra ham. 6 De grep kongen og førte ham til kongen av Babylon i Ribla, hvor de dømte ham. 7 De drepte Sidkias sønner for hans øyne, blindet deretter Sidkias og satte ham i lenker, og førte ham til Babylon. 8 I den femte måneden, på den syvende dagen i måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar av Babylon, kom Nebusaradan, lederen av livvakten og kongens tjener, til Jerusalem. 9 Han brente Herrens hus og kongens hus og alle husene i Jerusalem, ja, alle store hus brente han med ild. 10 Hele kaldeernes hær, under lederen av livvakten, rev ned murene rundt Jerusalem. 11 Nebusaradan, lederen av livvakten, tok bort det øvrige folket som ble igjen i byen, og de som hadde overgitt seg til kongen av Babylon, samt resten av mengden. 12 Men lederen av livvakten lot noen av de fattigste i landet bli igjen som vinbøndene og jordbrukerne. 13 Kaldeerne brøt opp kobbersøylene som var i Herrens hus, også vognene og kobberhavet, og tok kobberet med seg til Babylon. 14 De tok med seg grytene, skuffene, knivene, røkelseskålene og alle kobberkarene som ble brukt til tjeneste. 15 Lederen av livvakten tok også ildkarene og bollene, både de av rent gull og de av rent sølv. 16 De to søylene, det ene havet og vognene som Salomo hadde laget til Herrens hus, hadde en slik mengde kobber at vekten ikke kunne beregnes. 17 Høyden på en søyle var atten alen, med en kuppel av kobber på toppen, og kuplens høyde var tre alen. Rundt kuppelen var det nett og granatepler, alt av kobber. Den andre søylen var lik med sitt nettverk. 18 Lederen av livvakten tok også øverstepresten Seraja, nestkommanderende presten Sefanja, og de tre som voktet dørtreskelen. 19 Fra byen tok han en hoffmann som var kommandør over krigerne, og fem menn som så kongens ansikt, som ble funnet i byen. Han tok også sekretæren, som var sjef for krigerne som førte folket i landet, samt seksti menn av folket som ble funnet i byen. 20 Nebusaradan, lederen av livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 21 Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla i Hamats land. Så ble Juda bortført fra sitt land. 22 Overfolket som ble igjen i Juda-landet, satt Nebukadnesar, kongen av Babylon, Gedalja, sønn av Ahikam, Safans sønn, som guvernør over dem. 23 Da hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja som guvernør, kom de til Gedalja i Mispa; blant dem var Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Ja’asanja, sønn av Maakati, de og deres menn. 24 Gedalja sverget for dem og deres menn og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel. 25 Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, Elisjamas sønn, av kongelig slekt, sammen med ti menn. De slo og drepte Gedalja, og også jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa. 26 Da reiste hele folket, både små og store, og hærens ledere, og de dro til Egypt, for de fryktet for kaldeerne. 27 I det trettisjuende året etter at Jojakin, kongen av Juda, ble bortført, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, løftet Evil-Merodak, kongen av Babylon, opp Jojakins, Judas konges, hode fra fangenskapshuset i det året han ble konge. 28 Han snakket vennlig til ham, og satte hans trone over de andre kongenes troner som var med ham i Babylon. 29 Han forandret fangeklærne hans, og han fikk spise ved hans bord alle sitt livs dager. 30 Han fikk også en konstant forsørgelse fra kongen, en daglig rasjon alle sine livs dager.
- 1 Krøn 3:15 : 15 Josjias sønner var: Den førstefødte, Johanan; den andre, Jojakim; den tredje, Sidkia; den fjerde, Sjallum.
- 2 Krøn 36:11-21 : 11 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. 12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn. 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge troskap ved Gud. Han gjorde nakken sin stiv og hjertet hardt, og han ville ikke omvende seg til Herren, Israels Gud. 14 Alle lederne blant prestene og folket gjorde mange overtredelser ifølge hedningenes avskyeligheter og vanhelliget Herrens hus, som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Og Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem igjen og igjen, fordi han sparte sitt folk og sin bolig. 16 Men de spottet Guds budbringere, foraktet hans ord og hånet hans profeter, inntil Herrens vrede ble stor over folket, og det ikke var noen utvei lenger. 17 Så førte han kaldéernes konge mot dem, og han drepte deres unge menn med sverd i deres hellige hus og sparte verken unge menn eller jomfruer, gamle eller skrøpelige; alle ble gitt i hans hender. 18 Alle karene fra Guds hus, store og små, og skattene i Herrens hus, kongens og hans lederes skatter, alt førte han til Babylon. 19 De brente ned Guds hus og rev ned Jerusalems murer, brente alle palassene med ild, og ødela alt av verdi. 20 Han førte bort til Babylon dem som hadde overlevd sverdet, og de ble tjenere for ham og hans sønner, til Persias rike kom til makten. 21 For at Herrens ord skulle oppfylles, som ble sagt ved Jeremias munn, hvilte landet mens det lå øde, i sytti år.
- Jer 21:1-9 : 1 Dette er ordet fra Herren som kom til Jeremia da kong Sidkia sendte Pasjkur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, for å si: 2 Spør Herren for oss, for Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Kanskje Herren vil gjøre underfulle ting for oss, slik at han må trekke seg tilbake. 3 Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil vende de våpnene som er i deres hender, de som dere kjemper med mot kongen av Babylon og kaldeerne som beleirer dere utenfor murene, og jeg vil samle dem midt i denne byen. 5 Jeg vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, i vrede, i harme og med stor heftighet. 6 Jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest. 7 Deretter, sier Herren, vil jeg gi Judas konge Sidkia, hans tjenere, og folket, de som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hånden til Nebukadnesar, kongen av Babylon, i hånden til deres fiender og de som jakter på deres liv; han skal slå dem med sverd, han skal ikke spare dem, ikke skåne dem, og ikke vise barmhjertighet. 8 Så skal du si til dette folket: Så sier Herren: Se, jeg legger frem for dere livets vei og dødens vei. 9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, ved sult og ved pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve, og hans liv skal være til bytte for ham. 10 For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til lykke, sier Herren; den skal gis i hånden til kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild. 11 Til Judas konges hus: Hør Herrens ord: 12 Du Davids hus! Så sier Herren: Avsi rettferdig dom om morgenen, og redd en røvet fra en voldsmanns hånd, så ikke min harme skal fare ut som ild og brenne uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger. 13 Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem kan komme ned til oss, og hvem kan trenge inn i våre boliger? 14 Jeg vil hjemsøke dere etter fruktene av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil sette ild på hennes skog, og den skal fortære alt rundt henne.
- Jer 25:1-3 : 1 Dette ord kom til Jeremia om hele Juda-folket i det fjerde året av Jojakim, Josias sønn, konge i Juda — det er det første året til Nebukadnesar, kongen av Babylon — 2 og som Jeremia, profeten, talte til hele Juda-folket og alle innbyggerne i Jerusalem, og sa: 3 Fra det trettende året av Josias, Amons sønn, konge i Juda, og frem til i dag, som nå er treogtyve år, har Herrens ord kommet til meg, og jeg har talt til dere tidlig og kontinuerlig, men dere lyttet ikke.
- Jer 26:1-9 : 1 I begynnelsen av Jojakims regjeringstid, sønn av Josias, konge av Juda, kom dette ordet fra Herren: 2 Så sier Herren: Stå i forgården til Herrens hus, og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i Herrens hus. Si alle de ordene jeg har befalt deg å si til dem, uten å utelate et eneste ord. 3 Kanskje de vil lytte og vende om fra sin onde vei, så jeg ikke skal være nødt til å fullbyrde den ulykken jeg har tenkt å bringe over dem på grunn av deres onde gjerningers skyld. 4 Si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre meg, så dere vandrer etter min lov som jeg har satt frem for dere, 5 og hører på mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere, både tidlig og sent, selv om dere ikke vil lytte, 6 så skal jeg gjøre med dette huset som jeg gjorde med Silo, og gjøre denne byen til en forbannelse for alle folkeslag på jorden. 7 Prestene og profetene og hele folket hørte at Jeremia talte disse ordene i Herrens hus. 8 Og da Jeremia hadde fullført å tale alt som Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø uten tvil. 9 Hvorfor profeterte du i Herrens navn og sa: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal bli ødelagt uten innbygger? Og folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus. 10 Da fyrstene i Juda hørte dette, gikk de opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg ved inngangen til den nye porten ved Herrens hus. 11 Prestene og profetene talte til fyrstene og hele folket: Dødsdom bør avsies over denne mannen, for han har profetert mot denne byen, slik dere selv har hørt med egne ører. 12 Men Jeremia sa til alle fyrstene og hele folket: Herren sendte meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt. 13 Forbedre nå deres veier og handlinger, og hør på Herrens, deres Guds, røst, så vil Herren angre den ulykken han har talt mot dere. 14 Men jeg er i deres hender; gjør med meg som dere synes er godt og rett i deres øyne. 15 Men dere skal vite for visst at hvis dere dreper meg, vil dere påføre skyld mot uskyldig blod over dere selv og over denne byen og dens innbyggere, for i sannhet har Herren sendt meg til dere for å tale alle disse ordene i deres ører. 16 Da sa fyrstene og hele folket til prestene og profetene: Ingen dødsdom bør avsies over denne mannen, for han har talt til oss i Herrens, vår Guds, navn. 17 Og noen av de eldste i landet reiste seg og sa til hele folket: 18 Mika fra Moresjet profeterte i Juda, på Hizkias tid, og talte til hele folket i Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Sion skal bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli til steinhauger, og tempelets høyde til skogkledde høyder. 19 Tok Hizkias, kongen av Juda, og hele Juda livet av ham straks? Fryktet han ikke heller Herren og bønnfalt for Herrens åsyn, slik at Herren angret den ulykken han hadde talt mot dem? Og vi tenker på å gjøre en stor ondskap mot våre egne sjeler. 20 Det var også en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og dette landet akkurat som Jeremias. 21 Da kong Jojakim og alle hans stridsmenn og alle fyrstene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men Uria hørte om det og ble redd, og han flyktet til Egypt. 22 Men kong Jojakim sendte menn til Egypt, nemlig Elnatan, sønn av Akbor, sammen med andre menn til Egypt. 23 De hentet Uria fra Egypt og førte ham til kong Jojakim, som slo ham i hjel med sverd og kastet liket hans i gravene til folkets barn. 24 Men Ahikam, sønn av Safan, støttet Jeremia, så han ikke ble overgitt til folket for å bli drept.
- Jer 28:1-9 : 1 Og det skjedde i det samme året, i begynnelsen av Zedekias, kongen av Juda, sitt rike, i det fjerde året, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, snakket til meg i Herrens hus, foran øynene til prestene og hele folket, og sa: 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt Babels konges åk. 3 Før enn to fulle år er gått, vil jeg føre tilbake til dette stedet alle karene i Herrens hus, som Nebukadnesar, kongen av Babel, tok herfra og førte til Babel. 4 Og Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, og alle de bortførte fra Juda som har kommet til Babel, vil jeg føre tilbake til dette stedet, sier Herren; for jeg vil bryte Babels konges åk. 5 Men profeten Jeremia svarte profeten Hananja foran prestene og hele folket som sto i Herrens hus, 6 ja, profeten Jeremia sa: Amen! Måtte Herren gjøre slik! Måtte Herren stadfeste dine ord som du har profetert, ved å bringe tilbake karene fra Herrens hus og alle de bortførte fra Babel til dette stedet. 7 Men hør dette ordet som jeg taler til deg og hele folket: 8 Profetene som har vært før meg og før deg, i tidligere tider, de har profetert mot mange land og store riker om krig, ulykke og pest. 9 Men når en profet profeterer om fred, da skal det, når profetens ord oppfylles, være kjent at Herren virkelig har sendt denne profeten. 10 Da tok profeten Hananja åket av profeten Jeremias' hals og brøt det i stykker. 11 Og Hananja talte til hele folket og sa: Så sier Herren: Slik skal jeg bryte Nebukadnesars, Babels konges åk, av alle folkenes hals før enda to fulle år er gått; og profeten Jeremia gikk sin vei. 12 Men Herrens ord kom til Jeremia etter at Hananja hadde brutt åket av profeten Jeremias' hals, og han sa: 13 Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt treåket, men du skal lage jernåk i stedet. 14 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har lagt et jernåk på alle disse folkenes hals, for å tjene Nebukadnesar, kongen av Babel, og de skal tjene ham; jeg har også gitt ham markens ville dyr. 15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja! Herren har ikke sendt deg, og du fikk dette folket til å stole på løgn. 16 Så sier Herren: Se, jeg skal fjerne deg fra jorden; du skal dø i dette året, fordi du har talt opprør mot Herren. 17 Og så døde profeten Hananja i det samme året, i den syvende måneden.
- Jer 34:1-35:19 : 1 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær og alle rikene på jorden under hans herredømme, og alle folkeslagene, kjempet mot Jerusalem og alle dens byer. Han sa: 2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Juda-kongen Sidkia og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild. 3 Og du, du skal ikke slippe unna hans hender, men du vil sannelig bli fanget og overgitt til ham. Dine øyne skal se kongen av Babel, og hans munn skal tale til din munn, og du skal komme til Babel. 4 Men hør Herrens ord, Sidkia, Juda konge! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet. 5 Du skal dø i fred, og som folket brente røkelse for dine forfedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg og sørge over deg, og si: "Akk, herre!" For jeg har talt dette ord, sier Herren. 6 Og profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, Juda konge, i Jerusalem, 7 mens kongen av Babylons hær kjempet mot Jerusalem og mot alle Judas byer som var igjen, mot Lakis og mot Aseka; for disse var de eneste befestede byene som var igjen i Juda. 8 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å kunngjøre frihet for dem: 9 At hver skulle la sin tjener og sin tjenestepike, hebreeren og hebreerinnen, gå fri; at ingen skulle holde sine egne israelitter som slaver. 10 Da adlød alle fyrstene og hele folket som hadde inngått pakten, om å la sine tjenere og tjenestepiker gå fri og ikke la dem tjene lenger. Ja, de adlød og lot dem gå. 11 Men senere vendte de tilbake og tok de tjenere og tjenestepiker som de hadde latt gå fri, og tvang dem til å være tjenere og tjenestepiker igjen. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia fra Herren, og sa: 13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av trellehuset, og sa: 14 Når syv år er til ende, skal hver mann la sin hebraiske bror gå fri, som har solgt seg til deg og tjent deg i seks år, og du skal la ham gå fri fra deg. Men deres fedre lyttet ikke til meg og bøyde ikke sine ører. 15 Men dere hadde omvendt dere i dag og gjort det som er rett i mine øyne ved å proklamere frihet, hver for sin neste, og dere inngikk en pakt i mitt hus som er kalt ved mitt navn. 16 Men dere har vendt om igjen og vanhelliget mitt navn, og har tatt tilbake hver sin tjener og hver sin tjenestepike, som dere hadde latt gå fri etter deres egne sjelers ønsker, og dere har underlagt dem å være tjenere og tjenestepiker for dere. 17 Derfor sier Herren så: Dere lyttet ikke til meg, så dere kunne proklamere frihet hver for sin bror og hver for sin neste. Se, jeg proklamerer frihet for dere, sier Herren, til sverdet, til pest og til hungersnød, og jeg skal spre dere blant alle kongerikene på jorden. 18 Og jeg vil overgi de mennene som brøt min pakt, som ikke holdt ordene i pakten de gjorde i mitt nærvær, da de delte kalven i to og gikk mellom dens deler, 19 nemlig Judas fyrster, Jerusalems fyrster, hoffmennene, prestene og hele folket i landet som gikk mellom kalvens deler, 20 ja, jeg vil overgi dem i hendene på deres fiender og i hendene på dem som søker deres liv, og deres lik skal bli mat for himmelens fugler og for dyrene på jorden. 21 Og Sidkia, Juda konge, og hans fyrster vil jeg overgi i hendene på deres fiender og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på kongen av Babylons hær, de som har trukket seg bort fra dere. 22 Se, jeg befaler det, sier Herren, og jeg vil føre dem tilbake til denne byen, og de skal kjempe mot den og innta den og brenne den med ild; og jeg vil gjøre Judas byer til en ruinhaug, uten noen annen innbygger. 1 Dette ordet kom til Jeremia fra Herren i dagene til kong Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda, og sa: 2 Gå til rekabittenes hus og tal med dem. Før dem inn i Herrens hus, til en av rommene, og gi dem vin å drikke. 3 Da tok jeg Jaasanja, sønn av Jeremia, sønn av Habasinja, og hans brødre og alle hans sønner og hele rekabittens hus. 4 Jeg førte dem inn i Herrens hus, til rommet til Hanan, sønn av Jigdalja, Guds mann, som lå ved siden av fyrstenes rom, overfor kammeret til Maaseja, sønn av Sjallum, dørvakten. 5 Jeg satte skåler fulle av vin og krus framfor rekabittens sønner og sa til dem: Drikk vin. 6 Men de svarte: Vi drikker ikke vin, for Jonadab, sønn av Rekab, vår stamfar, befalte oss: Dere skal aldri drikke vin, verken dere eller deres etterkommere. 7 Dere skal ikke bygge hus, ikke så korn, ikke plante vingårder, og ikke eie det, men bo i telt alle dere dager, slik at dere kan leve lenge i landet hvor dere bor som fremmede. 8 Vi har adlydt Jonadab, sønn av Rekab, vår stamfar, i alt han har befalt oss. Vi har aldri drukket vin, verken vi, våre hustruer, våre sønner eller våre døtre, 9 og vi har ikke bygd hus for å bo i. Vi har ikke vingårder eller marker eller såkorn. 10 Men vi har bodd i telt og vært lydige, og gjort alt etter det Jonadab, vår stamfar, befalte oss. 11 Og det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro inn i landet, at vi sa: Kom, og la oss dra til Jerusalem for kaldreernes hær og for syrernes hær; og vi ble værende i Jerusalem. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia og sa: 13 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot tukt og adlyde mine ord? sier Herren. 14 Jonadabs, sønn av Rekab, ord ble fulgt, han bød sine etterkommere å ikke drikke vin, og de har ikke drukket vin til denne dag, fordi de adlød sin stamfars bud. Men jeg har talt til dere, igjen og igjen, men dere har ikke adlydt meg. 15 Jeg sendte til dere alle mine tjenere, profetene, tidlig og ofte, for å si: Vennligst vend om, hver fra sin onde vei, forbedre deres gjerninger; følg ikke fremmede guder for å tjene dem, så dere kan bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere bøyde ikke øret til meg og adlød meg ikke. 16 Fordi Jonadabs, sønn av Rekabs, etterkommere har fulgt sin stamfars bud, men dette folket ikke har adlydt meg, 17 derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over Juda og alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, og de hørte ikke, og jeg kalte på dem, og de svarte ikke. 18 Men til rekabittens hus sa Jeremia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har adlydt Jonadabs, deres stamfars bud, og holdt alle hans bud, og handlet etter alt det han befalte dere, 19 derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Det skal aldri mangle en mann av Jonadab, sønn av Rekab, som skal stå for mitt åsyn alle dager.
- Jer 37:1-9 : 1 Kong Sidkia, sønn av Josjia, styrte i stedet for Jekonja, sønn av Jojakim, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde innsatt som konge i Juda land. 2 Men verken han, tjenerne hans eller folket i landet hørte på Herrens ord som ble talt gjennom profeten Jeremia. 3 Kong Sidkia sendte likevel Jukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Ma'aseja, til profeten Jeremia for å si: "Vær så snill, be for oss til Herren vår Gud." 4 Jeremia gikk fritt rundt blant folket og var ikke satt i fengsel. 5 Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt, og kaldeerne, som beleiret Jerusalem, trakk seg tilbake da de hørte om dem. 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og Han sa: 7 «Så sier Herren, Israels Gud: Si til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre meg: Se, faraos hær som kom for å hjelpe dere, skal snart vende tilbake til sitt eget land, til Egypt. 8 Kaldeerne skal komme tilbake, kjempe mot byen, erobre den og sette den i brann.» 9 Så sier Herren: «Ikke bedrag dere selv ved å si: Kaldeerne skal forlate oss for godt. For de skal ikke dra bort.» 10 Selv om dere skulle slå hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og bare noen utvalgte menn ble tilbake, ville de fortsatt reise seg i sine telt og sette byen i brann.» 11 Mens kaldeernes hær hadde dratt fra Jerusalem på grunn av faraos hær, 12 gikk Jeremia fra Jerusalem for å dra til Benjamins land, og han ønsket å blande seg med folket der. 13 Da han var ved Benjamins port, ble han stoppet av en offiser som het Jerija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han arresterte Jeremia og sa: "Du går over til kaldeerne!" 14 Men Jeremia svarte: "Det er ikke sant! Jeg går ikke over til kaldeerne." Men Jerija hørte ikke på ham; isteden arresterte han ham og førte ham til fyrstene. 15 Fyrstene ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som var gjort om til et fengsel. 16 Da Jeremia var kommet i undergrunnen og kjellerne, ble han der i mange dager. 17 Men kong Sidkia sendte folk og hentet ham; kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus: "Er det et ord fra Herren?" Jeremia svarte: "Ja, det er det. Du skal overgis i Babels konges hånd." 18 Da sa Jeremia til kong Sidkia: "Hva har jeg gjort mot deg, mot dine tjenere eller dette folket, siden dere har satt meg i fengsel? 19 Hvor er nå profetene deres som profeterte for dere og sa: Kongen av Babel skal ikke komme mot dere eller dette landet? 20 Men nå, hør meg, min herre konge! Vær så snill, la min ydmyke bønn falle for ditt ansikt, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der." 21 Kong Sidkia ga derfor ordre om at Jeremia skulle holdes i forgården til vakthuset, og de ga ham et stykke brød hver dag fra bakerens gate, så lenge det var brød igjen i byen. Og så ble Jeremia i vakthusets forgård.