Verse 3

Menneskets egen dårskap fører ham vill, men han blir sint på Herren.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 37:7 : 7 Vær stille for Herren og vent på ham; la ikke sinne brenne mot den som har suksess i sine onde planer.
  • Ordsp 11:3 : 3 De oppriktiges integritet skal lede dem, men de troløses fordreide vesen skal ødelegge dem.
  • Jes 8:21-22 : 21 De går gjennom landet hardt plaget og sultne, og når de sulter, vil de bli sinte og forbanne sin konge og sin Gud. De vil vende blikket oppover, 22 og de vil se mot jorden, men se, trengsel og mørke, truende dunkelhet, og de drives ut i mørket.
  • Apg 13:45-46 : 45 Da jødene så folkemengden, ble de fylt av misunnelse og motsa det som Paulus sa, til og med med hån. 46 Da tok Paulus og Barnabas til motmæle og sa med frimodighet: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
  • Åp 16:9-9 : 9 Og menneskene ble brent av den voldsomme heten og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Men de vendte ikke om for å gi ham ære. 10 Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og riket ble formørket. De tygget tungene av smerte, 11 og de spottet himmelens Gud på grunn av sine smerter og byller, men de vendte ikke om fra sine gjerninger.
  • 1 Mos 3:6-9 : 6 Kvinnen så at treet var godt å spise, at det var vakkert å se på, og ønsket om forståelse gjorde at hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste. 7 Da ble øynene deres åpnet, og de oppdaget at de var nakne; så de flettet sammen fikenblader og laget seg belter. 8 De hørte Gud Herren gå omkring i hagen i den kjølige kveldsbrisen, og Adam og hans hustru gjemte seg for Gud Herren blant trærne i hagen. 9 Gud Herren ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du? 10 Adam svarte: Jeg hørte stemmen din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg. 11 Gud spurte: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av? 12 Adam svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
  • 1 Mos 4:5-9 : 5 Men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain veldig sint, og ansiktet hans ble mørkt. 6 Herren sa til Kain: "Hvorfor er du sint? Hvorfor er ansiktet ditt så mørkt?" 7 "Hvis du gjør det som er rett, kan du reise skuldrene med glede. Men hvis du ikke gjør det, ligger synden på lur ved døren. Den ønsker å få makten over deg, men du må herske over den." 8 Kain sa til Abel, sin bror: La oss gå ut på marken. Mens de var der, overfalt Kain sin bror Abel og drepte ham. 9 Da sa Herren til Kain: "Hvor er din bror Abel?" Kain svarte: "Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?" 10 Herren sa: "Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden." 11 "Og nå er du forbannet mer enn jorden som tok imot din brors blod fra din hånd." 12 "Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin grøde. Du skal være en flyktning og vandrer på jorden." 13 Kain sa til Herren: "Min straff er større enn jeg kan bære." 14 "Se, du driver meg bort fra jorden i dag, og jeg må skjule meg for ditt ansikt. Jeg skal være en flyktning og vandrer på jorden, og hvem som helst som finner meg kan drepe meg."
  • 4 Mos 16:19-41 : 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved møteteltets inngang, og Herrens herlighet ble synlig for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa: 21 "Skill dere ut fra denne menigheten, for jeg vil utslette dem i et øyeblikk." 22 Men de falt ned på ansiktet og sa: "Gud, all kjødets Gud! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?" 23 Herren talte til Moses og sa: 24 "Si til menigheten: Gå bort fra området rundt boligen til Korah, Datan og Abiram." 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han sa til menigheten: "Gå bort fra de onde mennenes telt, og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal omkomme på grunn av alle deres synder." 27 De trakk seg bort fra området rundt Korahs, Datan og Abirams bolig, mens Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine, sammen med konene, barna og småbarnene deres. 28 Moses sa: "Nå skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse handlingene, og at det ikke er fra meg selv: 29 Hvis disse mennene dør som alle mennesker dør, eller hjemsøkes som alle mennesker, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe helt nytt, slik at jorden åpner sin munn og sluker dem og alt som hører dem til, så de farer levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse mennene har krenket Herren." 31 Med en gang Moses hadde sluttet å tale, revnet jorden under dem. 32 Jorden åpnet sin munn og slukte dem, husene deres og alle som tilhørte Korah, med alt de eide. 33 De sank levende ned i dødsriket med alt de hadde, og jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i menigheten. 34 Hele Israel som var rundt dem, flyktet ved lyden av deres rop, for de sa: "At ikke jorden også skal sluke oss!" 35 En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse. 36 Herren talte til Moses og sa: 37 "Si til Eleasar, sønn av Aron, presten, at han skal ta ut ildkarene fra brannen og spre ilden bort, for de er hellige. 38 Ildkarene til de mennene som syndet og mistet livet, skal gjøres til plater som dekker alteret, for de brakte dem fram for Herrens ansikt og ble hellige. De skal være et tegn for Israels folk." 39 Eleasar, presten, tok kobberkarene som de brennende mennene hadde brukt, og laget plater som skulle dekke alteret. 40 Dette skulle være en påminnelse for Israels folk, slik at ingen fremmed, som ikke er av Arons etterkommere, skulle komme nær for å brenne røkelse for Herrens ansikt og ikke bli som Korah og hans gruppe, slik Herren hadde sagt gjennom Moses. 41 Dagen etter knurret hele menigheten til Israels folk mot Moses og Aron og sa: "Dere har drept Herrens folk!"
  • 4 Mos 17:12-13 : 12 Israels barn sa til Moses: Se, vi er i ferd med å dø! Vi skal omkomme, vi omkommer alle! 13 Alle som går nær, alle som kommer nær Herrens tabernakel, skal dø! Skal vi da alle gå til grunne og dø?
  • 1 Sam 13:13 : 13 Samuel sa til Saul: Du har handlet uklokt. Du har ikke holdt budet fra Herren din Gud, som han ga deg. Ellers ville Herren ha latt ditt kongedømme stå fast over Israel for alltid.
  • 1 Sam 15:23 : 23 For trass er som trolldomssynd, gjenstridighet som avgudsdyrkelse og ondskap. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg som konge.
  • 1 Sam 22:13-23 : 13 Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og et sverd, og spurte Gud for ham, slik at han satte seg opp mot meg for å ligge i bakhold, som han gjør i dag?" 14 Akimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David? Han er kongens svoger, undervist av deg, og æret i ditt hus. 15 Har jeg begynt å spørre Gud for ham i dag? Vær det langt fra meg! La ikke kongen beskylde sin tjener eller min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, verken smått eller stort." 16 Kongen sa: "Akimelek, du skal dø, du og hele din fars slekt." 17 Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: "Vendt dere mot Herrens prester og slå dem i hjel, for deres hånd er også med David. De visste at han flyktet, men varslet meg ikke." Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å slå Herrens prester. 18 Kongen sa til Doeg: "Vend deg mot prestene og slå dem." Doeg, edomitten, snudde seg og slo prestene i hjel. På den dagen drepte han åttifem menn som bar linlindet. 19 Han slo også Nobe, prestebyen, med sverd, både menn og kvinner, barn og spedbarn, okser, esler og sauer med sverd. 20 Men én av Akimeleks sønner, Ahitubs sønn, slapp unna. Han het Abjatar. Han flyktet til David. 21 Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester. 22 David sa til Abjatar: "Jeg visste den dagen da Doeg, edomitten, var der, at han sikkert ville melde det til Saul. Jeg har forårsaket alle dine slektningers død." 23 Bli hos meg, vær ikke redd. Den som søker etter mitt liv, søker også etter ditt liv. Du vil være trygg hos meg."
  • 1 Kong 20:42-43 : 42 Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen unnslippe som jeg har viet til bann, skal ditt liv gå i stedet for hans, og ditt folk i stedet for hans folk.» 43 Så dro Israels konge hjem, misfornøyd og sint, og kom til Samaria.
  • 2 Kong 3:9-9 : 9 Israels konge, Judas konge og Edoms konge dro av sted, men da de hadde reist omkring i sju dager, manglet de vann til hæren og dyrene som fulgte dem. 10 Da sa Israels konge: Å, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd!
  • 2 Kong 6:33 : 33 Mens han ennå snakket med dem, kom budet ned til ham og sa: Se, dette onde er fra Herren, hva kan jeg vente av Herren heretter?
  • 2 Krøn 16:9-9 : 9 Herrens øyne skuer over hele jorden for å styrke dem hvis hjerter er lojale mot ham; men du har handlet uklokt i denne saken, og fra nå av vil det være kriger mot deg. 10 Asa ble sint på seeren og satte ham i fengsel, for han ble harm over dette; og på samme tid undertrykte Asa noen av folket.
  • Sal 37:1 : 1 Davids salme. Ikke la sinne flamme opp mot de onde, og vær ikke misunnelig på dem som gjør urett.