Verse 6

Han har gjort sine gjerningers kraft kjent for sitt folk ved å gi dem folkeslagenes arv.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 80:8 : 8 Hærskarenes Gud, vend oss om, la ditt ansikt skinne, så vi blir frelst.
  • Sal 105:27-45 : 27 De satte hans ords tegn blant dem, og mirakler i Hams land. 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, men de trosset ikke hans ord. 29 Han forvandlet deres vann til blod, og drepte fiskene deres. 30 Deres land krydde av frosker, selv opp til kongenes kamre. 31 Han talte, og det kom fluer og lus i hele landet. 32 Han gjorde deres regn til hagl, med ildsluer i landet deres. 33 Og han slo deres vintrær og fikentrær, og ødela trærne i landet. 34 Han talte, og gresshopper og gnagere kom uten tall. 35 Og de åt all urt i landet, og fortærte markenes frukt. 36 Han slo også alt førstefødt i deres land, all deres første kraft. 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og det var ingen skrøpelige blant stammene. 38 Egypt jublet da de dro, for frykten for dem hadde falt på dem. 39 Han bredte ut en sky til beskyttelse, og ild for å lyse opp natten. 40 De ba, og han lot vaktler komme, og mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vann fløt, det rant som en elv gjennom tørre steder. 42 For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel. 44 Og han ga dem hedningenes land, og de tok i eie folkenes arbeid, 45 slik at de kunne holde hans forskrifter og etterleve hans lover. Halleluja!
  • 5 Mos 4:32-38 : 32 Spør derfor om de dager som var før deg, fra den dagen Gud skapte menneskene på jorden, fra den ene siden av himmelen til den andre, om noe så stort noen gang har hendt eller blitt hørt. 33 Har noe folk hørt Guds røst tale ut av ilden, som du har hørt, og likevel levd? 34 Eller har Gud prøvd å komme for å ta seg et folk midt ut av et folk ved prøvelser, tegn, undergjerninger, krig, sterk hånd, utstrakt arm og store skremmende ting, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypten rett foran øynene deres? 35 Du har fått se dette så du kan vite at Herren, han er Gud; det er ingen annen enn ham alene. 36 Fra himmelen har han latt deg høre sin røst for å veilede deg, og på jorden har han latt deg se sin store ild, og du har hørt hans ord ut fra ilden. 37 Fordi han elsket dine forfedre, valgte han ut deres etterkommere etter dem, og han førte deg ut av Egypten med sitt nærvær, ved sin store kraft, 38 for å drive bort folk sterkere og større enn deg, for å føre deg inn og gi deg deres land som arv, slik det er i dag.
  • Jos 3:14-17 : 14 Mens folket brøt opp fra sine telt for å krysse Jordan, bar prestene paktsarken foran folket. 15 Da de som bar arken kom til Jordan, og prestenes føtter dyppet seg i vannkanten - for Jordan går over sine bredder hele høsten - 16 stod vannet, som kom ovenfra, stille. Det reiste seg som en haug langt borte, ved byen Adam i nærheten av Saretan. Vannet som rant ned til Arava-sjøen, som er Dødehavet, ble fullstendig avskåret. Folket krysset over mot Jeriko. 17 Prestene som bar Herrens paktsark, stod fast på det tørre midt i Jordan, mens hele Israel krysset over på det tørre, inntil folket fullstendig hadde krysset Jordan.
  • Jos 6:20 : 20 Folket ropte, prestene blåste i trompetene, og da folket hørte trompetene, ropte de med et stort rop. Murene falt sammen, og folket rykket fram inn i byen hver rett foran seg, og de inntok byen.
  • Jos 10:13-14 : 13 Og solen sto stille, og månen stanset, til folket hadde hevnet seg på sine fiender. Står det ikke skrevet i Jasar-boken? Slik ble solen stående i midten av himmelen og skyndte seg ikke å gå ned omtrent en hel dag. 14 Det har ikke vært en dag som denne, verken før eller siden, at Herren hørte en manns stemme, for Herren kjempet for Israel.
  • Sal 2:8 : 8 Be meg, så gir jeg deg hedningene til arv og hele jorden til eiendom.
  • Sal 44:2 : 2 Gud, vi har hørt med våre ører, våre fedre har fortalt oss om den gjerning du gjorde i deres dager, i de tidligere tider.
  • Sal 78:12-72 : 12 Han gjorde underfulle ting for deres fedre i Egyptens land, på Soans mark. 13 Han skilte havet og lot dem gå gjennom det, og samlet vannene som en haug. 14 Han ledet dem om dagen med en sky og om natten med ildens lys. 15 Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra store dyp. 16 Han fikk vann til å strømme fra klippen og lot det flyte som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham, å provosere Den Høyeste i ørkenen. 18 De utfordret Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, han slo på klippen, og vann flommet ut; bekker strømmet over. Kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte det, ble han sint, og en ild brant mot Jakob, og en vrede steg opp mot Israel, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Han bød skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 og han lot manna regne over dem som mat og ga dem himmelkorn. 25 Folk spiste engelbrød; han sendte dem mat i overflod. 26 Han lot østenvinden blåse fra himmelen og førte sønnavinden frem med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv og flygende fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt omkring teltene deres. 29 Så spiste de og ble overmette, for han ga dem det de lengtet etter. 30 Men før de hadde stagget sin hunger, mens maten fremdeles var i munnen, 31 ble Guds vrede reist mot dem, og han felte noen av de sterkeste blant dem, og slo ned de utvalgte i Israel. 32 Til tross for alt dette syndet de videre og trodde ikke på hans under. 33 Derfor gjorde han deres dager til ingenting og deres år til skrekk. 34 Når han slo dem, søkte de ham og vendte om og søkte Gud ivrig. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og Den Høyeste Gud deres frelser. 36 Men med munnen prøvde de å smigre ham, og de løy for ham med tungen. 37 For deres hjerter var ikke trofaste mot ham, og de holdt ikke fast ved hans pakt. 38 Men han var barmhjertig og tilga synd og utryddet ikke; mange ganger holdt han tilbake sin vrede, og vekket ikke opp all sin harme. 39 Han husket at de var kjød, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte provoserte de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen og igjen utfordret de Gud og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke hans kraft den dagen han forløste dem fra fienden, 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine undere på Soans mark. 44 Han forvandlet elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke av strømmene. 45 Han sendte svermer av fluer som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han gav avlingen deres til gresshoppene, både den første og sene avling. 47 Han slo vingårdene deres med hagl, og morbærtrærne deres med frost. 48 Han ga buskapen deres til hagl og flokkene deres til lyn. 49 Han sendte i sinne sin brennende vrede, harme, raseri og fiendskap, en hær av ulykker. 50 Han gjorde en sti for sin vrede, han sparte dem ikke fra døden, men lot dem dø plagen til del. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, den første kraft i Hams telt. 52 Han førte sitt folk ut som en flokk og ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, dette fjellet hans høyre hånd vant. 55 Han drev ut folkene foran dem, fordelte landegrensene til arv, og lot Israels stammer bo i teltene deres. 56 Men de fristet og provoserte Den Høyeste Gud, og holdt ikke hans påbud. 57 De vendte seg bort, sviktet som deres fedre, slo feil som en løsnet bue. 58 De opprørte ham med sine offersteder, vakte hans sjalusi med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte det og ble vred, han forkastet Israel i stor harme. 60 Han forlot boligen i Silo, teltet han hadde reist blant menneskene. 61 Han ga sin styrke til fangenskap, sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han overga sitt folk til sverdet og ble harm på sin arv. 63 Ild fortærte deres unge menn, og jomfruene fikk ingen brudgomssang. 64 Prestene falt for sverdet, og enkene deres gråt ikke. 65 Da våknet Herren som en sovende, som en mektig mann som roper av vinens rus. 66 Han slo sine fiender bakfra, gjorde dem til evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsket. 69 Han bygde sitt hellige sted som høydene, som jorden som han har grunnlagt for alltid. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefjøsene. 71 Fra å følge de fødende saueflokkene førte han ham til å være hyrde for Jakob, sitt folk, Israel, sin arv. 72 Han voktet dem etter sitt hjertes oppriktighet og ledet dem med sin sterke hånds visdom.