Verse 20

Vi bekjenner, Å HERREN, vår ondskap og syndene til våre fedre: for vi har syndet mot deg.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Forståelsesgrad - Utmerket

    Veldig lett å forstå, uten uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Moderne

    Språkbruken er moderne og oppdatert.

  • Bibelske konsepter - Utmerket

    Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 32:5 : 5 Jeg anerkjente min urett for deg, og jeg skjulte ikke min synd. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren; og du tilgav meg min urett.
  • Neh 9:2 : 2 Og Israels barn skildte seg fra fremmede, og de sto og bekjente sine synder og sine forfedres misgjerninger.
  • 3 Mos 26:40-42 : 40 Hvis de bekjenner sin ondskap og ondskapen til fedrene sine, med sin synd som de har syndet mot meg, og at de også har vandret mot meg; 41 Og at jeg også har gått mot dem, og brakt dem inn i fiendens land; hvis da deres uomskårne hjerter er ydmyket, og de tar imot straffen for sin ondskap: 42 Da vil jeg huske min pakt med Jakob, og også min pakt med Isak, og også min pakt med Abraham vil jeg huske; og jeg vil huske landet.
  • Jer 3:25 : 25 Vi ligger i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke fulgt Herren vår Gud.
  • Dan 9:5-8 : 5 Vi har syndet mye, vi har handlet urett, vi har gjort ondt, og vi har opprørt oss ved å avvike fra dine forskrifter og dommer. 6 Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, prinser, fedre og til folket i landet. 7 O Herre, du er rettferdig, men vi står her med skam; over mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, og hele Israel, både de som er nære og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har sendt dem bort, på grunn av deres synder mot deg. 8 O Herre, vi kjenner skam, vi, våre konger, våre prinser og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
  • Sal 106:6-9 : 6 Vi har syndet sammen med våre fedre, vi har begått urett, vi har handlet ondt. 7 Våre fedre forsto ikke dine under i Egypt; de glemte dine mange barmhjertigheter, men provoserte ham ved havet, ved Rødehavet. 8 Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for at han kunne gjøre sin mektige kraft kjent. 9 Han irettesatte også Rødehavet, og det ble tørt; så førte han dem gjennom dypet, som gjennom ørkenen. 10 Og han frelste dem fra den som hatet dem, og kjøpte dem fri fra fiendens hånd. 11 Vannene dekket deres fiender; ikke én av dem ble igjen. 12 Da trodde de på hans ord; de syngte til hans pris. 13 De glemte snart hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd. 14 Men de begjærte overmåte i ørkenen og fristet Gud der. 15 Og han ga dem det de ba om; men sendte mangel over sjelen deres. 16 De misunnet også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og svelget Datan, og dekket Abirams selskap. 18 Og en ild ble tent blant dem; flammen brente opp de ugudelige. 19 De laget en kalv i Horeb og tilbad det støpte bilde. 20 Dermed forvandlet de sin herlighet til en okse som beiter gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt. 22 Underfulle gjerninger i Ham-land og fryktelige ting ved Rødehavet. 23 Derfor sa han at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått foran ham for å ta bort sin vrede, så han ikke skulle ødelegge dem. 24 Ja, de foraktet det gode landet, de trodde ikke hans ord. 25 Men de mumlet i teltene, og hørte ikke på Herrens stemme. 26 Derfor løftet han sin hånd mot dem for å kaste dem ut i ørkenen. 27 For å spre deres etterkommere blant folkeslagene, og fordele dem i landene. 28 De slo seg sammen med Baal-Peor, og spiste av ofrene fra de døde. 29 Dermed provoserte de ham til vrede med sine gjerninger; og pesten rammet dem. 30 Da sto Pinehas opp og dømte; og slik ble pesten stanset. 31 Og det ble regnet som rettferdighet for ham til alle slekter for alltid. 32 De provoserte ham også ved stridens vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld. 33 Fordi de provoserte hans ånd, slik at han talte uforsiktig med sine lepper. 34 De ødela ikke nasjonene som Herren hadde befalt dem. 35 Men de blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. 36 Og de tjente sine idoler; dette ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og døtre til de onde åndene. 38 Og de utøste uskyldig blod, blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaan-gudene; og landet ble urent av blod. 39 Slik ble de besmittet med sine egne gjerninger og gikk i utukt med sine egne oppfinnelser. 40 Derfor ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, så han avskydde sin egen arv. 41 Og han ga dem i hendene på hedningene; og de som hatet dem hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble brakt under deres makt. 43 Mange ganger frelste han dem; men de provoserte ham med sitt råd, og ble ydmyket for sin urett. 44 Likevel så han på deres plage, da han hørte deres rop. 45 Og han husket på sin pakt for dem og omvendte seg etter sine mange barmhjertigheter. 46 Han fikk også samfunnet til å vise medfølelse mot dem som bar dem bort som fanger. 47 Frels oss, o Herre vår Gud, og samle oss fra blant hedningene, for å gi takk til ditt hellige navn, og for å glede oss i din pris. 48 Velsignet være Herren Gud av Israel fra evighet til evighet! La alt folket si: Amen. Lov Herren!
  • Jer 3:13 : 13 Bare erkjenn din ondskap, at du har overtrådt Herren din Gud og har spredd deg til de fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke fulgt min røst, sier Herren.
  • Luk 15:18-21 : 18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, 19 Og jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn: gjør meg til en av dine tjenere. 20 Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, og løp og kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21 Og sønnen sa til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn.
  • 1 Joh 1:7-9 : 7 Men hvis vi vandrer i lyset, slik som han er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og Jesu Kristi, hans Søns, blod renser oss fra all synd. 8 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig til å tilgi oss våre synder, og rense oss fra all urettferdighet.
  • 2 Sam 12:13 : 13 Og David sa til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Herren har også tilgitt deg din synd; du skal ikke dø.
  • 2 Sam 24:10 : 10 Og Davids hjerte stakk ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort; og nå ber jeg deg, O Herre, ta bort uretten til din tjener; for jeg har handlet meget dumt.
  • Esra 9:6-7 : 6 Og sa: O min Gud, jeg skammer meg og rødmer over å løfte ansiktet mitt til deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange, og våre onde gjerninger stiger opp til himmelen. 7 Fra våre forfedres dager har vi vært i synd opp til denne dag; og på grunn av våre misgjerninger har vi, våre ledere, blitt overgitt i hendene til kongene i de landene, til sverd, fangenskap, plyndring, og til skam, slik vi fortsatt ser i dag.
  • Job 33:27 : 27 Han ser på menneskene, og hvis noen sier: Jeg har syndet og forvrengt det som var rett, men det har ikke vært til nytte for meg;
  • Sal 51:3-4 : 3 For jeg erkjenner mine overtramp; min synd er alltid foran meg. 4 Mot deg alene har jeg syndet og gjort denne ondskapen; dermed kan du bli rettferdig når du taler og klar når du dømmer.