Verse 67

Før jeg ble plaget, gikk jeg vill: men nå har jeg holdt ditt ord.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

  • Bibelske konsepter - God

    De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jer 31:18-19 : 18 Jeg har virkelig hørt Efraim klage slik: Du har straffet meg, og jeg ble straffet, som en okse som ikke er vant til åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren min Gud. 19 Sannelig, etter at jeg ble vendt, angret jeg; og når jeg ble undervist, slo jeg mot låret; jeg ble skamfull, ja, forvirret, fordi jeg bar skammen fra min ungdom.
  • Sal 119:71 : 71 Det er godt for meg at jeg har blitt plaget; så jeg kan lære dine forskrifter.
  • Sal 119:75 : 75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rette, og at du i trofasthet har plaget meg.
  • Sal 119:176 : 176 Jeg har gått meg vill som en fortapt sau; søk din tjener; for jeg glemmer ikke dine bud.
  • Ordsp 1:32 : 32 For avviket kan drepe dem, og velstanden til dårer skal ødelegge dem.
  • Jer 22:21 : 21 Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.
  • 5 Mos 32:15 : 15 Men Jeshurun ble feit og sparket; du er blitt feit, tykk, dekket av fedme; da forlot han Gud som skapte ham, og lettelsens Klippe som frelste ham.
  • 2 Sam 10:19 : 19 Og da alle kongene som var under Hadarezer så at de var blitt beseiret av Israel, gjorde de fred med Israel og tjente dem. Så syrerne var redde for å hjelpe ammonittene på nytt.
  • 2 Sam 11:2-9 : 2 Og en kveld steg David opp fra sengen sin og gikk opp på taket av kongens hus; fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var svært vakker. 3 Og David sendte bud for å vite hvem denne kvinnen var. En av dem svarte, Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, kona til Uria hititten? 4 Og David sendte budbringere og hentet henne; hun kom inn til ham, og han lå med henne; for hun var ren: og hun returnerte til sitt hus. 5 Og kvinnen ble gravid og sendte bud til David og sa, Jeg er gravid. 6 Og David sendte til Joab og sa, Send meg Uria hititten. Og Joab sendte Uria til David. 7 Og når Uria kom til ham, spurte David ham hvordan det gikk med Joab, hvordan folket hadde det, og hvordan krigen utviklet seg. 8 Og David sa til Uria, Gå hjem og vask føttene dine. Uria forlot kongens hus, og det ble sendt til ham en middag fra kongen. 9 Men Uria sov ved døren til kongens hus med alle sin herres tjenere, og gikk ikke ned til sitt hus. 10 Og da David fikk vite at Uria ikke gikk hjem, sa David til Uria, Har du ikke nettopp kommet fra reisen din? Hvorfor gikk du da ikke hjem? 11 Og Uria sa til David, Paktens ark, Israel og Juda ligger i telt; min herre Joab og hans menn leirer i ouvert; skal jeg da gå hjem for å spise og drikke og være med kona mi? Så sant du lever, og så sant sjelen din lever, jeg vil ikke gjøre dette. 12 Og David sa til Uria, Bli her i dag også, så vil jeg la deg dra i morgen. Så Uria ble i Jerusalem også den dagen. 13 Og da David hadde kalt ham, spiste og drakk han foran ham; David gjorde ham beruset; og om kvelden gikk han ut for å ligge på sengen med sine herrestjenere, men gikk ikke hjem. 14 Og det skjedde om morgenen at David skrev et brev til Joab og sendte det med Uria. 15 I brevet skrev han, Sett Uria i fronten av den toughest kampen, og trekk dere tilbake fra ham, så han kan bli slått og dø. 16 Og det skjedde, da Joab observerte byen, at han satte Uria på et sted hvor han visste at de modige mennene var. 17 Og mennene i byen gikk ut og kjempet mot Joab; flere av Davids tjenere falt; og Uria hititten døde også. 18 Så Joab sendte og rapporterte til David om alt som hadde skjedd i krigen; 19 Og han gav budbringeren beskjed om, når du har informert kongen om krigssituasjonen, 20 Og hvis kongens vrede stiger opp, og han sier til deg, Hvorfor kom dere så nær byen under kampen? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren? 21 Hvem var det som drepte Abimelek, sønn av Jerubbesheth? Kastet ikke hun en møllstein på ham fra muren, så han døde i Thebez? Hvorfor nærmet dere dere muren? Så skal du si, Din tjener Uria hititten er død også. 22 Så budbringeren gikk, og kom og viste David alt som Joab hadde sendt ham for. 23 Og budbringeren sa til David, Sannlig, mennene vant over oss og kom ut til oss på marken, og vi hadde overtaket på dem til vi nådde porten. 24 Og skyterne skjøt fra muren mot dine tjenere; og noen av kongens tjenere er døde, og din tjener Uria hititten er død også. 25 Da sa David til budbringeren, Slik skal du si til Joab, La ikke denne saken opprøre deg; sverdet fortærer en så vel som en annen; styrk striden din mot byen og se til å vinne den; oppmuntre ham. 26 Og da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, sørget hun for mannen sin. 27 Og da hun hadde sørget ferdig, sendte David bud for å hente henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mislikte Gud.
  • 2 Krøn 33:9-9 : 9 Slik fikk Manasse Juda og innbyggerne i Jerusalem til å feile, og de gjorde verre enn de hedningene som Herren hadde utryddet foran Israels barn. 10 Og Herren talte til Manasse og til hans folk, men de ville ikke høre. 11 Derfor sendte Herren over dem krigerne fra Assyria, som tok Manasse til fange og bandt ham med jernlænker og førte ham til Babylon. 12 Og da han var i trengsel, ba han til Herren sin Gud, og ydmyket seg sterkt for fedrenes Gud, 13 Og ba til ham; og Gud viste barmhjertighet over ham, hørte hans bønn, og førte ham tilbake til Jerusalem, inn i hans kongedømme. Da visste Manasse at Herren var Gud.
  • Sal 73:5-9 : 5 De er ikke i vansker som andre mennesker; de rammes ikke av problemer som andre. 6 Derfor er stolthet en lenke rundt dem; vold dekker dem som en kappe. 7 Deres øyne er fylt til randen; de har mer enn de ønsker. 8 De er korrupte og snakker med likegyldighet om undertrykkelse; de taler med hovmod. 9 De setter sin munn mot himmelen, og tungen deres streifer over jorden. 10 Derfor kommer folk til dem, og de blir møtt med rike frukter. 11 Og de sier: Hvordan kan Gud vite dette? Er det virkelig kunnskap i Den Høyeste? 12 Se, disse er de ugudelige, som lykkes i verden; de øker i rikdom. 13 Sannelig, jeg har renset mitt hjerte forgjeves, og vasket mine hender for uten skyld. 14 For hele dagen har jeg vært plaget, og blitt straffet hver eneste morgen. 15 Hvis jeg sier: Jeg vil tale slik; ville jeg da fornærme dine barn? 16 Da jeg tenkte over dette, føltes det for tungt for meg; 17 Inntil jeg gikk inn i Guds helligdom; da forstod jeg deres endelikt. 18 Sikkert har du satt dem på glatte steder; du kastet dem ned i ødeleggelse. 19 Hvordan blir de brakt til ødeleggelse, som et lyn! De blir fullstendig omfavnet av terror. 20 Som en drøm når noen våkner; så, O Herre, når du våkner, skal du vise forakt for det de har trodd på. 21 Da ble mitt hjerte tynget, og jeg ble truffet i mitt indre. 22 Så tåpelig var jeg, og uvitende; jeg var som et dyr for deg. 23 Likevel er jeg stadig med deg: du holder meg ved min høyre hånd. 24 Du skal lede meg med ditt råd, og senere ta meg inn i din herlighet. 25 Hvem har jeg i himmelen uten deg? Og det finnes ingen på jorden som jeg ønsker mer enn deg. 26 Kjøttet mitt og hjertet mitt svikter; men Gud er min styrke og min del for evig. 27 For se, de som er langt borte fra deg skal gå til grunne; du ødelegger alle som vender seg bort fra deg. 28 Men det er godt for meg å nærme meg Gud: jeg har satt min lit til Herren Gud, for at jeg kan fortelle om alle dine gjerninger.
  • Hos 2:6-7 : 6 Derfor, se, jeg vil lukke hennes vei med torner, og bygge en mur, så hun ikke finner sine stier. 7 Og hun skal følge etter sine elskere, men hun skal ikke nå dem; hun skal søke dem, men hun skal ikke finne dem: Da skal hun si: Jeg vil gå tilbake til min første ektemann, for da hadde jeg det bedre enn nå.
  • Hos 5:15-6:1 : 15 Jeg vil gå og vende tilbake til min plass inntil de erkjenner sin synd og søker mitt ansikt; i sin nød vil de søke meg tidlig. 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren! For han har revet oss, og han vil helbrede oss; han har slått oss, og han vil binde oss opp.
  • Hebr 12:5-9 : 5 Og dere har glemt den oppfordringen som taler til dere som barn: "Min sønn, forakt ikke Herren's disiplin, og mist ikke motet når han irettesetter deg:" 6 For den Herren elsker, den disiplinerer han; ja, han straffer hver sønn som han tar imot. 7 Hvis dere udholder tugt, så handler Gud med dere som med sønner; for hvilken sønn er det som ikke blir tukta av sin far? 8 Men hvis dere er uten disiplin, som alle deler i, da er dere bastarder, og ikke sønner. 9 Videre har vi hatt våre jordiske fedre som har rettet oss, og vi har vist dem respekt; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndens Far og leve? 10 For de disiplinerte oss bare i noen få dager, som de ønsket; men han gir disiplin til vårt beste, så vi kan bli delaktige i hans hellighet. 11 Nå synes ingen disiplin i øyeblikket å være lystig, men smertefullt; men senere gir den fredens frukt av rettferdighet til dem som er øvet i den.
  • Åp 3:10 : 10 Fordi du har bevart ordet om min tålmodighet, vil jeg også bevare deg fra fristelsens time, som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden.