Verse 27

Det er Benjamin med sin hersker, judas fyrster og deres råd, prinsene av Sebulon, og prinsene av Naftali.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

  • Språkflyt - God

    Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

  • Bibelske konsepter - Utmerket

    Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

  • Flyt med omliggende vers - God

    Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Sam 9:21 : 21 Og Saul svarte og sa: "Er ikke jeg en benjamitt, av den minste av Israels stammer? Og min familie er den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du så til meg?"
  • 1 Krøn 12:16 : 16 Og det kom folk fra Benjamin og Juda til David i festningen.
  • 1 Krøn 12:29 : 29 Og fra barna av Benjamin, Sauls slekt, tre tusen, for hittil hadde den største delen av dem holdt vakt om Sauls hus.
  • 1 Krøn 15:3 : 3 Og David samlet hele Israel i Jerusalem for å hente HERRENs ark til det stedet han hadde gjort i stand for den.
  • 1 Krøn 27:12 : 12 Den niende kapteinen for den niende måneden var Abiezer, Anetothite, av Benjamintene; og i hans kurs var det 24 000.
  • Sal 47:9 : 9 Fyrstene i folket er samlet, folket som tilhører Abrahams Gud; for skjoldene på jorden tilhører Gud: han er sterkt opphøyd.
  • Sal 60:7 : 7 Gilead er mitt, og Manasse er mitt; og Efraim er min styrke; Juda er min lovgiver;
  • Jes 11:13 : 13 Misunnelsen til Efraim skal forsvinne, og motstanderne av Juda skal bli fjernet; Efraim skal ikke misunne Juda, og Juda skal ikke plage Efraim.
  • Esek 37:19-27 : 19 Si til dem, Slik sier Herren Gud; Se, jeg vil ta pinnen til Josef, i Efraims hånd, og stammene til Israel hans venner, og sette dem sammen med ham, også med pinnen til Juda, og gjøre dem til én pinne, og de skal være én i min hånd. 20 Og pinnene du skriver på, skal være i din hånd foran deres øyne. 21 Og si til dem, Slik sier Herren Gud; Se, jeg vil ta Israels barn fra de hedningene, hvor de har gått, og samle dem fra alle sider, og bringe dem inn til sitt eget land: 22 Og jeg vil gjøre dem til én nasjon i landet på Israels fjell; og én konge skal være konge over dem alle; og de skal ikke mer være to nasjoner, heller ikke skal de deles i to riker mer i det hele tatt: 23 De skal ikke lenger vanhellige seg med sine avguder, heller ikke med sine avskyelige ting, eller med noen av sine overtredelser: men jeg vil redde dem fra alle sine boliger, hvor de har syndet, og vil rense dem; så skal de være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 24 Og David, min tjener, skal være konge over dem; og de skal ha én gjeter: de skal også vandre i mine dommer, og holde mine forskrifter, og gjøre dem. 25 Og de skal bo i det landet jeg har gitt til Jakob, min tjener, hvor deres fedre har bodd; og de skal bo der, også de, og deres barn, og deres barnebarn for alltid; og min tjener David skal være deres fyrste for alltid. 26 Dessuten vil jeg gjøre en pakt om fred med dem; det skal være en evig pakt med dem: og jeg vil plassere dem, og la dem vokse, og vil sette mitt helligdom midt i dem for alltid. 27 Mitt tabernakel skal også være med dem: ja, jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
  • 1 Mos 42:32 : 32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en finnes ikke lenger, og den yngste er i dag med vår far i Kanaan.
  • Dom 5:18 : 18 Sebulun og Naftali var et folk som risikerte sine liv inntil døden i høydene på marken.
  • Dom 20:35 : 35 Og Herren slo Benjamin foran Israel; og Israels barn drepte av Benjaminittane den dagen fem og tjue tusen og hundre menn: alle disse dro sverd.
  • Dom 21:6-9 : 6 Og Israels barn sørget for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme borte fra Israel. 7 Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden vi har sverget til HERREN at vi ikke vil gi dem av våre døtre? 8 Og de sa: Hvilken stamme i Israel kom ikke til Mizpeh for HERREN? Se, ingen fra Jabeshgilead kom til forsamlingen. 9 For folket ble talt, og se, ingen av innbyggerne i Jabeshgilead var der. 10 Menigheten sendte derfor tolv tusen av de tapreste menn og befalte dem: Gå og utrydd innbyggerne i Jabeshgilead med sverdet, inkludert kvinner og barn. 11 Og dette er hva dere skal gjøre: Utrydd enhver mann og enhver kvinne som har ligget med en mann. 12 De fant blant innbyggerne i Jabeshgilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde ligget med menn, og de brakte dem til leiren i Shiloh, i Kanaan. 13 Hele menigheten sendte noen for å tale til Benjamin-barna som var i klippen Rimmon, for å kalle dem tilbake. 14 Benjamin kom tilbake på den tiden, og de ga dem koner fra kvinnene i Jabeshgilead som de hadde reddet; men de var ikke nok for dem. 15 Folket hadde medfølelse for Benjamin, fordi HERREN hadde laget en splittelse i Israels stammer. 16 Da sa de eldre: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin? 17 De sa: Det må være en arv for dem som er berget fra Benjamin, så ikke en stamme blir ødelagt fra Israel. 18 Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for folket i Israel har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kvinne til Benjamin. 19 Og de sa: Se, det er en fest for HERREN i Shiloh hvert år, på et sted nord for Betel, øst for veien fra Betel til Sichem, og sør for Lebonah. 20 Derfor befalte de Benjamin-barna: Gå og ligg i bakhold i vinmarkene. 21 Og se, hvis døtrene i Shiloh kommer ut for å danse, skal dere gå ut fra vinmarkene og ta hver sin kone fra døtrene i Shiloh og dra til Benjamin. 22 Og det skal skje at når deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke reservert hver mann sin kone under krigen; dere har ikke gitt dem på dette tidspunktet, og derfor skal dere ikke være skyldige. 23 Benjamin-barna gjorde slik og tok seg koner fra dem som danset, i samsvar med sitt antall, og de dro tilbake til sitt arveland, bygde opp byene og bosatte seg der. 24 Og Israels barn dro derfra på den tiden, hver mann til sin stamme og til sin familie, og de dro ut derfra til sin arv. 25 På den tiden var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde det som han mente var rett.