Verse 7

Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra Egyptens land, fra faraos, Egypts konges hånd. De hadde fryktet og tilbedt andre guder.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra farao, kongen av Egypt, og de begynte å tilbe andre guder.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  For Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, bort fra faraos, kongens av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk King James

  For slik var det at Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt; de fryktet andre guder.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt og ut av faraos makt, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren sin Gud, han som førte dem ut av Egyptens land, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og tilbad andre guder.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• o3-mini KJV Norsk

  For slik var det: Israels barn hadde syndet imot HERREN, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra under Faraos hånd, og de fryktet andre guder.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  This happened because the Israelites sinned against the Lord their God, who had brought them out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh, king of Egypt. They worshiped other gods.

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og hadde fryktet andre guder.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og det skede, fordi Israels Børn havde syndet mod Herren deres Gud, som førte dem op af Ægypti Land fra at være under Pharaos, Kongen af Ægyptens, Magt, og fordi de havde frygtet andre Guder.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• KJV 1769 norsk

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under farao, Egypts konge, og de hadde fryktet andre guder.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, who had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods.

• King James Version 1611 (Original)

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Norsk oversettelse av Webster

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under Faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, fra under faraos, Egypts konges, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som førte dem opp fra Egyptens land, ut av hånden til farao, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av BBE

  Herrens vrede kom over Israel fordi de hadde gjort det som var ondt mot Herren deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt fra faraos, kongen av Egypts, åk, og de hadde blitt tilbedere av andre guder.

• Coverdale Bible (1535)

  For whan the childre of Israel synned agaynst ye LORDE their God (yt broughte the out of ye londe of Egipte, from the hade of Pharao kynge of Egipte) and serued other goddes:

• Geneva Bible (1560)

  For when the children of Israel sinned against the Lorde their God, which had brought them out of the land of Egypt, fro vnder ye hand of Pharaoh king of Egypt, & feared other gods,

• Bishops' Bible (1568)

  For it came to passe, that the children of Israel sinned against the Lord their God which had brought them out of the land of Egypt, from vnder the hand of Pharao king of Egypt, and feared other gods.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ For [so] it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Webster's Bible (1833)

  It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And it cometh to pass, because the sons of Israel have sinned against Jehovah their God -- who bringeth them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt -- and fear other gods,

• American Standard Version (1901)

  And it was so, because the children of Israel had sinned against Jehovah their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Bible in Basic English (1941)

  And the wrath of the Lord came on Israel because they had done evil against the Lord their God, who took them out of the land of Egypt from under the yoke of Pharaoh, king of Egypt, and had become worshippers of other gods,

• World English Bible (2000)

  It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• NET Bible® (New English Translation)

  A Summary of Israel’s Sinful History This happened because the Israelites sinned against the LORD their God, who brought them up from the land of Egypt and freed them from the power of Pharaoh king of Egypt. They worshiped other gods;

Referenced Verses

• Jos 23:16 : 16 Når dere bryter Herrens deres Guds pakt, som han befalte dere, og går og tjener andre guder og bøyer dere ned for dem, vil Herrens vrede bli opptent mot dere, og dere vil raskt gå til grunne fra det gode landet som han har gitt dere.
• 2 Mos 20:2 : 2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset.
• Neh 9:26 : 26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som hadde vitnet imot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de gjorde store bespottelser.
• Sal 106:35-41 : 35 men de lot seg blande med folkene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres gudebilder, og de ble en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og døtre til demonene. 38 De utgydde uskyldig blod, blod av sine sønner og døtre, som de ofret til Kana'ans gudebilder, og landet ble forurenset av blodet. 39 De ble urene gjennom sine gjerninger, og var troløse i sine handlinger. 40 Herrens vrede flammet opp mot hans folk, og han avskydde sin arv. 41 Han overga dem i hendene på folkene, og de som hatet dem, hersket over dem.
• Jer 10:5 : 5 Som fugleskremsler i en agurkåker står de; de kan ikke snakke. De må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd for dem, for de kan ikke skade, og de kan heller ikke gjøre godt.
• Esek 23:2-9 : 2 Menneskesønn, det var to kvinner, døtre av én mor. 3 De drev hor i Egypt, de var løsaktige allerede i sin ungdom. Der ble deres bryster klemt, og deres jomfrubarm presset. 4 Den ene het Ohola, den eldste, og den andre het Oholiba, hennes søster. De ble mine, og de fødte sønner og døtre. Navnene deres var Samaria for Ohola og Jerusalem for Oholiba. 5 Men Ohola var utro mot meg mens hun tilhørte meg. Hun higet etter sine elskere, assyrerne, som bodde nær. 6 De var kledd i purpur, fyrster og herskere, alle unge menn å begjære, rytterfolk som red på hester. 7 Hun lot seg besmitte av hele sin utroskap med dem, alle de utvalgte menn fra Assyria. Og hun ble uren ved deres avguder som hun elsket. 8 Hun ga ikke opp sine utroskap fra Egypt – for der hadde de ligget med henne i hennes ungdom, klemt hennes bryst og tømt sin begjær over henne. 9 Derfor overga jeg henne i hendene på hennes elskere, assyrerne, som hun hadde begjært. 10 De avdekket hennes skam, tok sønnene og døtrene hennes, og henne selv drepte de med sverdet. Hun ble til et eksempel blant kvinnene, og de dømte henne. 11 Da hennes søster Oholiba så dette, ble hun enda mer skandaløs i sin oppførsel og overgikk søsteren i sin utroskap. 12 Hun begjærte også assyrerne, fyrster og herskere, de som bodde nært, kledd i praktfulle klær, ryttere på hester, unge og yndige å se til. 13 Jeg så at hun var besmittet; begge søstrene hadde valgt samme vei. 14 Men hun fortsatte å drive hor. Hun så menn skåret i veggen, skikkelser av kaldeere innrisset i rødt. 15 De hadde belter rundt livet og turbaner på hodet. De så ut som offiserer, skikkelser av babylonerne, født i Kaldea. 16 Og da hun så dem, begynte hun å begjære dem og sendte menn til dem i Kaldea.
• Hos 4:1-3 : 1 Hør Herrens ord, Israels barn, for Herren har en sak mot landets innbyggere: Det er ingen troskap, ingen kjærlighet, ingen kunnskap om Gud i landet. 2 Dere sverger, lyver, myrder, stjeler og bryter ekteskapet. Voldshandlingene skjer i ett, og blodsutgytelse følger blodsutgytelse. 3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor i det skal bli svake, sammen med markens dyr og himmelens fugler. Også fiskene i havet skal forsvinne.
• Hos 8:5-9 : 5 Din kalv, Samaria, har blitt forkastet. Min vrede har flammet opp mot dem. Hvor lenge skal de være ute av stand til å være uskyldige? 6 For den er fra Israel, en håndverker laget den, og den er ingen Gud. For kalven fra Samaria skal bli splintret. 7 For de sår vind og skal høste storm. Stående korn har de ikke, intet korn vil gi mel. Om det gjør det, vil fremmede fortære det. 8 Israel er oppslukt, nå er de blant nasjonene som et uønsket kar. 9 For de har gått opp til Assyria, som en ensom vill esel. Efraim har kjøpt seg elskere. 10 Selv om de gir gaver blant nasjonene, vil jeg nå samle dem. De begynner å bli svekket under byrden fra kongens menn. 11 For Efraim har gjort mange altere for synd, og altere for synd har de blitt for ham. 12 Selv om jeg skriver mange av mine lover for ham, blir de regnet som noe fremmed. 13 De ofrer kjøtt i de gaver, og de spiser det, men Herren tar det ikke til velbehag. Nå vil han huske deres ondskap og straffe deres synder. De skal vende tilbake til Egypt. 14 Israel har glemt sin skaper og bygget seg palasser, og Juda har murt mange befestede byer. Derfor vil jeg sende ild i deres byer, og den skal fortære deres festninger.
• 5 Mos 31:16-17 : 16 Herren sa til Moses: 'Se, du vil snart hvile hos dine fedre. Så vil dette folket reise seg og følge fremmede guder i det landet de går inn i. De vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har opprettet med dem. 17 Da skal min vrede flamme opp mot dem på den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir prisgitt andres makt, og mange onde ting og trengsler vil ramme dem. Da vil de si: Er det ikke fordi vår Gud ikke er iblant oss at disse tingene har skjedd oss?
• 5 Mos 31:29 : 29 For jeg vet at etter min død vil dere helt sikkert handle korrupt og vike av fra den veien jeg har befalt dere å gå. Ondskap vil ramme dere i de siste dager, fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne for å krenke ham med deres henders verk.
• 5 Mos 32:15-52 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparket. Du ble fet, tykk og tung, og han forkastet Gud som skapte ham; han foraktet sin frelses Klippe. 16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder og gjorde ham vred med avskyelige handlinger. 17 De ofret til demoner, ikke til Gud, til guder de ikke kjente, nye guder som nylig var kommet, som deres fedre ikke fryktet. 18 Klippens barn som fødte deg, glemte du, og du har glemt Gud som formet deg. 19 Herren så det og foraktet dem, provosert av sine sønner og døtre. 20 Han sa: 'Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli, for de er en vrang slekt, barn uten trofasthet.' 21 De vakte min sjalusi med noe som ikke er en gud; de provoserte meg med sine tomme avguder. Så vil jeg vekke deres sjalusi med et folk som ikke er et folk; jeg vil provosere dem med en tåpelig nasjon. 22 For en ild er tent i min vrede og brenner til dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og antenner fjellenes grunnlag. 23 Jeg vil hope ulykker over dem; mine piler vil jeg bruke opp mot dem. 24 De vil bli utmattet av sult, fortært av brennende hete og bitre plager. Jeg vil sende ville dyrs tenner imot dem og ormenes gift som kryper i støvet. 25 Utenfor skal sverdet ramme og inne frykten, for unge menn og jomfruer, barn som dier og gråhårede menn. 26 Jeg skulle si: 'Jeg vil spre dem langt ut og utslette deres minne blant menneskene,' 27 hvis det ikke var for at fienden ville misforstå, at deres motstandere skulle si: 'Vår hånd har seiret! Herren har ikke gjort alt dette,' 28 for de er et folk uten råd, og det er ingen forstand i dem. 29 Hvis de bare var vise, ville de forstå dette og vurdere hva deres ende vil bli! 30 Hvordan kan én jage tusen, og to drive ti tusen på flukt, hvis ikke deres Klippe hadde solgt dem og Herren hadde overgitt dem? 31 For deres klippe er ikke som vår Klippe, slik våre fiender selv dømmer. 32 For deres vintrær kommer fra Sodomas vintrær og Gomorras marker; deres druer er giftige druer, og deres drueklaser er bitre. 33 Deres vin er slangenes gift, cobras grusomme gift. 34 Er dette ikke oppbevart hos meg, forseglet i mine skattekamre? 35 Meg hører hevnen til og gjengjeldelsen, til deres fot vakler. For deres ulykke er nær, og deres fare kommer raskt. 36 For Herren vil dømme sitt folk og ha medynk med sine tjenere når han ser at deres makt er borte og det ikke er igjen noen hverken fredet eller forlatt. 37 Og han vil si: 'Hvor er nå deres guder, klippen de søkte tilflukt hos?' 38 Guder som spiste deres ofrenes fett og drakk deres vin som drikkeofre? La dem reise seg og hjelpe dere! La dem være deres skjul! 39 Se nå, jeg, jeg er Han, og det finnes ingen gud ved siden av meg. Jeg dreper og gir liv, jeg sårer, og jeg helbreder, og ingen kan redde fra min hånd. 40 For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: 'Så sant jeg lever for evig,' 41 når jeg skjerper mitt lynende sverd og min hånd griper til dom, skal jeg hevne meg på mine fiender og gi gjengjeld til dem som hater meg. 42 Jeg vil gjøre mine piler drukne i blod og mitt sverd skal fortære kjøtt, blodet av de drepte og fangene, fra fiendenes førere. 43 Juble, alle folkeslag, med hans folk! For han vil hevne sine tjeneres blod, han vil gi hevn over sine fiender og skaffe soning for sitt folks land. 44 Moses kom og talte alle ordene i denne sangen for hele israelittenes forsamling, han og Josva, Nuns sønn. 45 Da Moses var ferdig med å tale alle disse ordene til hele Israel, 46 sa han til dem: 'Legg deres hjerter til alle de ordene jeg i dag vitner om for dere, slik at dere befaler deres barn å holde og gjøre alle ordene i denne loven.' 47 For dette ordet er ikke en tomhet for dere, det er deres liv, og med dette ordet skal dere forlenge deres dager i det landet dere går over Jordan for å ta i eie. 48 Samme dag talte Herren til Moses og sa: 49 'Stig opp på Nebo-fjellet i Abarim, som ligger i landet Moab, overfor Jeriko. Se på Kanaans land, som jeg gir Israels barn som eiendom. 50 Der skal du dø på det fjellet du går opp på, og samles til ditt folk, slik som din bror Aron døde på fjellet Hor og ble samlet til sitt folk. 51 Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn. 52 Du skal få se landet på avstand, men du skal ikke gå inn i det landet jeg gir Israels barn.'
• Dom 2:14-17 : 14 Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overgav dem i hendene på plundrerne, og de plundret dem. Og han solgte dem i hendene på deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender. 15 Hvor de enn gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt og som Herren hadde sverget mot dem; og det var stor nød for dem. 16 Da reiste Herren opp dommere, og de frelste dem ut av hånden på dem som plyndret dem. 17 Men heller ikke til sine dommere hørte de, for de drev hor med andre guder og bøyde seg for dem. De vendte seg raskt bort fra den veien som deres fedre hadde vandret på, de som adlød Herrens bud; de handlet ikke slik.
• Dom 6:10 : 10 Jeg sa til dere: ‘Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte gudene til amorittene, i hvis land dere bor.’ Men dere hørte ikke på min stemme.»
• 1 Kong 11:4 : 4 Da Salomo ble gammel, vendte hans koner hans hjerte bort til andre guder, og hans hjerte var ikke lenger helt med Herren hans Gud, slik som hans far Davids hjerte hadde vært.
• 1 Kong 15:3 : 3 Han fulgte alle de syndene som hans far hadde gjort før ham. Hans hjerte var ikke helt for Herren hans Gud, som Davids hjerte var, hans fars.
• 2 Kong 16:2 : 2 Ahas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens, hans Guds, øyne, slik som hans forfar David.
• 2 Kong 17:35 : 35 Herren inngikk en pakt med dem og befalte dem: 'Dere skal ikke frykte andre guder, ikke tilbe dem, ikke tjene dem, og ikke ofre til dem.'
• 2 Krøn 36:5 : 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne.
• 2 Krøn 36:14-16 : 14 Også alle prestene og folket gjorde mange overtredelser og fulgte alle de avskyelige praksisene til hedningene. De besmittet Herrens hus, som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, advarte dem på nytt og på nytt gjennom sine budbringere, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig. 16 Men de hånet Guds budbringere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk steg så høyt at det ikke var noen helbredelse.
• 2 Mos 14:15-30 : 15 Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. 16 Løft din stav og reis din hånd over havet og del det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom sjøen. 17 Og se, jeg gjør egypternes hjerter harde så de følger dem, og jeg vil få ære ved Farao og hele hans hær, ved hans vogner og hans ryttere. 18 Og egypterne skal forstå at jeg er Herren når jeg får ære ved Farao, hans vogner og hans ryttere.» 19 Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skyens søyle flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem, 20 så den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Det ble en sky og et mørke, men den opplyste natten, og den ene leiren kom ikke nær den andre hele natten. 21 Moses strakte ut hånden over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake med en sterk østenvind hele natten og gjorde havet til tørt land, og vannet ble kløvd. 22 Israels barn gikk midt gjennom sjøen på tørt land, mens vannet var som en mur på deres høyre og venstre side. 23 Egypterne fulgte dem, med alle Faraos hester, vogner og ryttere, og kom etter dem midt ut i sjøen. 24 I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir gjennom ildsøylen og skysøylen, og han kastet forvirring i egypternes leir. 25 Han fjernet hjulene på vognene deres så de kjørte tungt, og egypterne sa: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.» 26 Herren sa til Moses: «Strekk ut hånden over sjøen så vannet vender tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.» 27 Moses strakte ut hånden over sjøen og ved daggry vendte vannet tilbake til sin plass. Egypterne flyktet fra det, og Herren kastet dem ut i sjøen. 28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele Faraos hær som hadde gått inn i sjøen etter dem, slik at ikke en eneste av dem ble igjen. 29 Men Israels barn hadde gått tørskodd midt gjennom sjøen, med vannet som en mur på deres høyre og venstre side. 30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde ved havets bredd.