| Bibelvers

Verse 3

Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.

Other Translations

GT, oversatt fra Hebraisk
Og det fortsatte å komme i dager av Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, da Jerusalems innbyggere ble bortført i den femte måneden.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, og til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til Jerusalems bortføring i den femte måneden.
Norsk King James
Det kom også i dager under Jehoiakim, sønn av Josias, kongen av Juda, helt til slutten av Zedekiah sitt ellevte år, da Jerusalem ble tatt i fangenskap i den femte måneden.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Det skjedde også i dagene til Jojakin, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, frem til Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til slutten av det ellevte året til Sidkia, også sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
o3-mini KJV Norsk
Det kom også i de dager da Jehoiakim, sønn av Josia, konge over Juda, regjerte, fram til slutten av det ellevte året til Sedekias, sønn av Josia, konge over Juda, da Jerusalem ble ført bort i fangenskap i den femte måneden.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
And it continued during the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, until the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, when the people of Jerusalem were exiled in the fifth month.
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Dette skjedde også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge over Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Original Norsk Bibel 1866
og skede (siden) i Jojakims, Josias Søns, Judæ Konges, Dage, indtil Zedekias, Josias Søns, Judæ Konges, ellevte Aar endtes, indtil Jerusalem blev bortført i den femte Maaned.
King James Version 1769 (Standard Version)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of usalem captive in the fifth month.
KJV 1769 norsk
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til bortførelsen av Jerusalem i den femte måneden.
KJV1611 - Moderne engelsk
It also came in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, until the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, until the captivity of Jerusalem in the fifth month.
King James Version 1611 (Original)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Norsk oversettelse av Webster
Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Det fortsatte i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
Norsk oversettelse av ASV1901
Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, inntil Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
Norsk oversettelse av BBE
Og igjen i dagene til Jojakim, Josias sønn, konge i Juda, til det ellevte året til Sidkia, Josias sønn, konge i Juda; inntil Jerusalem ble inntatt i den femte måneden.
Coverdale Bible (1535)
and so duringe vnto the tyme of Ioachim the sonne of Iosias kinge of Iuda, and vnto the xj yeares of Sedechias the sonne of Iosias kinge of Iuda were ended: when Ierusalem was taken, euen in the fyfth Moneth.
Geneva Bible (1560)
And also in the dayes of Iehoiakim the sonne of Iosiah King of Iudah vnto the ende of the eleuenth yeere of Zedekiah, the sonne of Iosiah King of Iudah, euen vnto the carying away of Ierusalem captiue in the fift moneth.
Bishops' Bible (1568)
And so duryng vnto the tyme of Iehoakim the sonne of Iosiah king of Iuda, and vntyll the 11 yere of Zedekiah the sonne of Iosiah kyng of Iuda were ended, when Hierusalem was taken, euen in the fifth moneth.
Authorized King James Version (1611)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Webster's Bible (1833)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Young's Literal Translation (1862/1898)
and it is in the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, till the completion of the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, till the removal of Jerusalem in the fifth month.
American Standard Version (1901)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
Bible in Basic English (1941)
And it came again in the days of Jehoiakim, the son of Josiah, king of Judah, up to the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah; till Jerusalem was taken away in the fifth month.
World English Bible (2000)
It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.
NET Bible® (New English Translation)
It also came in the days of Jehoiakim, son of Josiah, king of Judah, and continued until the eleventh year of Zedekiah, son of Josiah, king of Judah, until the people of Jerusalem were taken into exile in the fifth month of that year.

Referenced Verses

2 Krøn 36:5-8 : 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. 6 Nebukadnesar, kongen av Babel, dro opp mot ham og bandt ham med bronse-lenker for å føre ham til Babel. 7 Nebukadnesar tok også noen av karene fra Herrens hus med til Babel og satte dem i sitt tempel der. 8 Det som ellers er å si om Jojakim, om hans avskyeligheter som han gjorde, og det som er funnet mot ham, står skrevet i Israels og Judas kongers bok. Jojakin, hans sønn, ble konge etter ham.
2 Kong 23:34 : 34 Farao Neko innsatte Josias sønn Eljakim som konge i hans fars sted, og endret hans navn til Jojakim. Men Joahaz tok han med seg til Egypt, hvor han døde.
Jer 39:2 : 2 I det ellevte året for Sidkia, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt opp.
Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik Jehoiakim hadde gjort. 3 Det skjedde på grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda, til Han kastet dem bort fra sitt ansikt. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babel. 4 I det niende året av hans regjering, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele hæren sin mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde en beleiringsmur rundt den. 5 Byen ble beleiret til det ellevte året av kong Sidkia. 6 På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden i byen så hard at det ikke fantes mat for folkene i landet. 7 Byen ble brutt gjennom, og alle soldatene flyktet. De dro ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne var rundt byen. De flyktet mot ødemarken. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko, hvor hele hans hær ble spredt bort fra ham. 9 De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babel i Ribla i Hamat-landet, hvor han avsa dom over ham. 10 Kongen av Babel drepte Sidkias sønner foran øynene hans. Også alle Judas ledere ble drept i Ribla. 11 Han stakk ut øynene på Sidkia og bandt ham med bronse-lenker. Kongen av Babel førte ham til Babel, hvor han satt i fengsel til sin dødsdag. 12 På den tiende dagen i den femte måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar, kom Nebuzaradan, sjefen for livvakten som tjente kongen av Babel, til Jerusalem. 13 Han satte Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem i brann, inkludert alle de store husene. 14 Kaldeernes hær, som var under sjefen for livvakten, rev ned alle Jerusalems murer rundt hele byen. 15 Nebuzaradan, sjefen for livvakten, førte bort resten av folket som var igjen i byen, de som hadde desertert til kongen av Babel, og resten av massene. 16 Men Nebuzaradan lot noen av de fattigste blant folket bli igjen i landet som vinbønner og jordbrukere. 17 Kaldeerne brøt i stykker bronse-søylene i Herrens hus, vognene og bronsehavet som var i Herrens hus, og tok all bronse med seg til Babel. 18 De tok også grytene, skuffene, lyseslukkerne, bollene, fatene og alle bronsegjenstander som ble brukt i tjenesten. 19 Sjefen for livvakten tok også ildkarene, skålene, bollene, grytene, lampestakene, fatene og drikkekarene – både dem som var av gull og dem som var av sølv. 20 Søylene, det ene bronsehavet og de tolv oksene av bronse som sto under vognene som kong Salomo hadde laget for Herrens hus – alt dette var bronse uten mål for vekten. 21 Hver søyle var atten alen høy, en tråd på tolv alen kunne gå rundt hver søyle, og de var fire fingre tykke og hule. 22 Det var en bronsekapitél på toppen av hver søyle. Hver kapitél var fem alen høy og hadde et flettverksmønster med granatepler rundt, også av bronse. Det samme var på den andre søylen med granatepler. 23 Det var nitti-seks granatepler på sidene, totalt hundre granatepler rundt flettverket. 24 Sjefen for livvakten tok overpresten Seraja, nestprest Sefanja og de tre portvaktene. 25 Fra byen tok han også en hoffmann som var øverstkommanderende for soldatene, syv menn som sto nær kongen og som ble funnet i byen, og skriveren for hærføreren, som var ansvarlig for utrullingen av folk, og seksti menn fra folket i byen. 26 Nebuzaradan, sjefen for livvakten, tok dem med til kongen av Babel i Ribla. 27 Kongen av Babel slo dem og lot dem drepe i Ribla i Hamat-landet. Så ble Juda bortført fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte i eksil: I det syvende året, tre tusen tjue og tre jøder. 29 I det attende året av Nebukadnesar, åtte hundre trettito sjeler fra Jerusalem. 30 I det tjuetredje året av Nebukadnesar førte Nebuzaradan, sjefen for livvakten, syv hundre førtifem jødiske sjeler i eksil. Totalt var det fire tusen seks hundre sjeler. 31 I det trettisjuende året av eksilet til Judas konge Jojakin, på den tjuefemte dagen i den tolvte måneden, løftet Evil-Merodak, kongen av Babel, Jojakins hode og ga ham nåde. Han løsnet ham ut av fengselet. 32 Han talte vennlig til ham og ga ham en trone høyere enn tronen til de andre kongene som var med ham i Babel. 33 Han skiftet ut fangeklærne hans, og Jojakin spiste alltid ved kongens bord resten av sitt liv. 34 Hans daglige rasjon ble alltid gitt til ham av kongen i Babel, inntil hans dødsdag, alle dagene av hans liv.
Sak 7:5 : 5 Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere har fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg dere fastet?'
Sak 8:19 : 19 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde, femte, syvende og tiende måneden skal bli til fryd og gleder og gode høytider for Judas hus; elsk derfor sannhet og fred.
2 Kong 24:1-9 : 1 I hans dager kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, opp, og Joakim ble hans tjener i tre år. Så vendte han om og gjorde opprør mot ham. 2 Da sendte Herren mot ham kaldeiske, arameiske, moabittiske og ammonittiske hærer. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, som Herren hadde sagt gjennom sine tjenere profetene. 3 Dette skjedde virkelig etter Herrens ord mot Juda, for å fjerne det fra hans ansikt på grunn av de synder Manasse hadde gjort. 4 Og også for det uskyldige blod som han hadde utgytt, og fylt Jerusalem med uskyldig blod. Herren ville ikke tilgi. 5 Resten av Joakims historie og alt han gjorde, er det ikke skrevet i Juda kongers krønike? 6 Joakim la seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Jojakin ble konge etter ham. 7 Egypterkongen dro aldri mer ut fra sitt land, for Babylons konge hadde tatt alt som hadde tilhørt Egypteren, fra elven Egypt til elven Eufrat. 8 Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem. Hans mors navn var Nehusjta, datter av Elnatan fra Jerusalem. 9 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far hadde gjort.
2 Kong 24:17-25:30 : 17 Babylons konge gjorde Mattanja, Jojakins onkel, til konge i hans sted og ga ham navnet Sidkia. 18 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 19 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik alt det Joakim hadde gjort. 20 Det skjedde på grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda, til han kastet dem bort fra sitt ansikt. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 1 I det niende året av hans regjering, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde en beleiringsmur rundt den. 2 Byen var under beleiring helt til det ellevte året for kong Sidkia. 3 På den niende dagen i den fjerde måneden, ble hungeren i byen så sterk at det ikke var mer brød til folket i landet. 4 Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage. Mens kaldeerne var rundt byen, dro de ut på veien mot Araba. 5 Men kaldeernes hær fulgte etter kongen og innhentet ham på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans spredte seg og forlot ham. 6 De tok kongen til fange og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla, hvor de holdt rettssak mot ham. 7 De drepte sønnene til Sidkia foran ham, stakk ut øynene hans, og bandt ham med bronsekjettinger og førte ham til Babylon. 8 I den femte måneden, på den syvende dagen, i det nittende året av kong Nebukadnesar av Babylon, kom Nebusaradan, lederen for livvaktene, en tjener av kongen av Babylon, til Jerusalem. 9 Han brente ned Herrens hus, kongens slott og alle husene i Jerusalem – hver eneste store bygning ble brent ned. 10 Og hele kaldeernes hær, som var sammen med livvaktens leder, rev ned Jerusalems murer rundt omkring. 11 Nebusaradan, lederen for livvaktene, tok resten av folket som var igjen i byen, de som hadde desertert til kongen av Babylon, og resten av folkemengden, og førte dem i eksil. 12 Men de fattigste i landet lot livvaktens leder bli igjen for å ta seg av vingårdene og åkrene. 13 Kaldeerne knuste bronsesøylene i Herrens hus, vognene og bronsedammen i Herrens tempel, og tok bronsen med seg til Babylon. 14 De tok også askefatene, ildskuffene, lyseslukkene, bollene og alle bronsekarene som var brukt i tjenesten. 15 Livvaktens leder tok også ildpannene og skålene – ting laget av enten rent gull eller rent sølv. 16 Når det gjaldt de to søylene, den store bronsedammen og vognene som Salomo hadde laget for Herrens hus, kunne ikke vekten av bronsen i dem alle beregnes. 17 Hver søyle var atten alen høy, med en bronselikeform på toppen som var tre alen høy. Overflaten av søylene var dekorert med nettverk og granatepler, alt laget av bronse. Den andre søylen, med sine dekorasjoner, var lik den første. 18 Livvaktens leder tok øverstepresten Seraja og andrepresen Sefanja samt de tre dørvaktene. 19 Fra byen tok han også en hoffmann som var overstyrer for krigsfolkene, fem menn blant kongens nærmeste rådgivere som ble funnet i byen, den militære skriveren som hadde ansvar for rådslaging om hæren, og seksti menn fra folket i landet som ble funnet i byen. 20 Nebusaradan, livvaktens leder, tok dem og førte dem til kongen i Babylon i Ribla. 21 Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Dermed ble Juda ført i eksil fra sitt eget land. 22 Nebukadnesar, kongen av Babylon, satte Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, til guvernør over folket som var blitt igjen i landet Juda. 23 Da alle hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde utnevnt Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa – Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Jaasanja fra Maaka, de og deres menn. 24 Gedalja ga dem og deres menn en ed og sa til dem: Frykt ikke for kaldeernes tjenere. Bli værende i landet, tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel. 25 Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig slekt, med ti menn. De slo Gedalja i hjel sammen med de judeerne og kaldeerne som var med ham i Mispa. 26 Da reiste hele folket, fra den minste til den største, sammen med hærførerne og dro til Egypt, fordi de var redde for kaldeerne. 27 I det trettisjuende året etter at Jojakin, kongen av Juda, ble ført i eksil, på den tolvte måneden, den tjuesjuende dagen i måneden, løftet Evil-Merodak, kongen av Babylon, Jojakins hode opp fra fengselet i det året han ble konge. 28 Han talte vennlig med ham og satte hans trone høyere enn tronen til de andre kongene som var med ham i Babylon. 29 Jojakin fikk bytte ut sine fangedrakter, og han spiste alltid ved kongens bord, så lenge han levde. 30 Kongen sørget for jevnlig mat til ham hver dag gjennom hele hans liv.
1 Krøn 3:15 : 15 Sønnene til Josjia var: Førstefødte Johanan, andre Joakim, tredje Sidkia, og fjerde Sjallum.
2 Krøn 36:11-21 : 11 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. 12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne. 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han gjorde nakken stiv og sitt hjerte hardt, så han ikke vendte tilbake til Herren, Israels Gud. 14 Også alle prestene og folket gjorde mange overtredelser og fulgte alle de avskyelige praksisene til hedningene. De besmittet Herrens hus, som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, advarte dem på nytt og på nytt gjennom sine budbringere, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig. 16 Men de hånet Guds budbringere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk steg så høyt at det ikke var noen helbredelse. 17 Han sendte mot dem Kaldeernes konge, som slo deres unge menn med sverdet i deres hellige tempel, og han viste ingen medlidenhet, verken med unge eller jomfruer, gamle eller avfeldige. Alt ble overgitt i hans hånd. 18 Alle redskapene fra Guds hus, både de store og små, og skattkamrene i Herrens hus og kongens og hans høvdingers skatter, alt førte han til Babel. 19 De brente Guds hus, rev ned Jerusalems mur, satte ild på alle dens palasser og ødela alle dens kostbare redskaper. 20 De som var igjen fra sverdet, førte han i eksil til Babel, og de ble slaver for ham og hans sønner inntil Persias kongedømme begynte å regjere. 21 Dette skjedde for å oppfylle Herrens ord talt ved Jeremias, inntil landet hadde fått godtgjort sine sabbater. Så lenge det lå i øde, holdt det sabbat til sytti år var gått.
Jer 21:1-9 : 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren da kong Sidkia sendte til ham Pasjur, sønn av Malkia, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, for å si: 2 "Spør Herren for oss, for Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Kanskje Herren vil gjøre med oss etter alle sine under, så han får Nebukadnesar til å trekke seg tilbake fra oss." 3 Da sa Jeremia til dem: «Så skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: 'Se, jeg vil vende tilbake krigens våpen som er i deres hender, som dere bruker til å kjempe mot kongen av Babylon og kaldeerne som beleirer dere utenfor muren. Jeg vil samle dem inne i denne byen. 5 Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, i vrede, harm og stor harme. 6 Jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr. En stor pest skal ramme dem, og de skal dø. 7 Og etter dette, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som overlever pesten, sverdet og hungersnøden, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, på deres fiender og på dem som søker deres liv; og han skal slå dem ned med sverd, uten skånsel, barmhjertighet eller medfølelse. 8 Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere livets vei og dødens vei. 9 Den som blir værende i denne byen, skal dø sverdet, hungersnøden og pesten. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve; han skal få sin sjel som krigsbytte. 10 For jeg har satt mitt ansikt mot denne byen til ulykke, og ikke til lykke, sier Herren. Den skal bli overgitt i kongen av Babylons hånd, og han skal brenne den opp med ild. 11 Og til kongens hus i Juda: Hør Herrens ord! 12 Du Davids hus! Så sier Herren: Gjør rett om morgenen, og redd den som er røvet, fra overfallsmannen. Ellers vil min vrede bryte ut som ild og brenne, uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger. 13 Se, jeg er imot deg, du som bor i dalene, på klippen i slettene, sier Herren, dere som sier: 'Hvem kan komme ned mot oss? Og hvem kan komme inn i våre boliger?' 14 Men jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil sette ild i skogen hennes, og den skal fortære alt omkring den.
Jer 25:1-3 : 1 Dette er det ordet som kom til Jeremia angående hele Juda-folket i det fjerde året til Jojakim, Josjias sønn, kongen av Juda, som også var det første året til Nebukadnesar, kongen av Babylon. 2 Profeten Jeremia talte til hele Judas folk og alle innbyggerne i Jerusalem og sa: 3 Fra det trettende året til Josjia, Amos sønn, kongen av Juda, og helt til denne dag, tre og tyve år, har Herrens ord kommet til meg, og jeg har talt til dere, tidlig og vedvarende, men dere har ikke hørt.
Jer 26:1-9 : 1 I begynnelsen av kongedømmet til Jehojakim, sønn av Josjia, konge av Juda, kom dette ordet fra Herren som sa: 2 Så sier Herren: Stå i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i Herrens hus alle de ordene jeg har befalt deg å tale til dem. Ikke utelat noe ord. 3 Kanskje vil de høre og vende seg fra sitt onde vei, slik at jeg vil angre på den onde ulykken jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av det onde i deres gjerninger. 4 Og si til dem: Så sier Herren: Om dere ikke hører på meg, slik at dere følger min lov som jeg har gitt dere, 5 på ordene fra mine tjenere profetene som jeg har sendt til dere, tidlig og om igjen, men dere har ikke hørt, 6 så vil jeg gjøre dette huset som Sjilo og denne byen til en forbannelse for alle jordens nasjoner. 7 Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Herrens hus. 8 Og det skjedde, da Jeremia hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket tok tak i ham og sa: Du må dø! 9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: 'Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal bli øde uten innbygger'? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus. 10 Da hørte lederne av Juda disse ordene, og de gikk opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg ved inngangen til Herrens nye port. 11 Prestene og profetene sa til lederne og hele folket: Denne mannens dom er dødsdom fordi han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører. 12 Da sa Jeremia til alle lederne og til hele folket: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt. 13 Og nå, gjør godt i deres veier og deres gjerninger, og hør Herrens, deres Guds, røst, så vil Herren angre på den ulykken han har talt mot dere. 14 Men jeg er i deres hånd, gjør med meg som det synes godt og rett i deres øyne. 15 Men vit for visst at om dere dreper meg, vil dere bringe uskyldig blod over dere selv, over denne byen og over dens innbyggere, for i sannhet har Herren sendt meg til dere for å tale alle disse ordene i ørene deres. 16 Da sa lederne og hele folket til prestene og profetene: Det er ingen dødsdom mot denne mannen, for han har talt til oss i navnet til Herren vår Gud. 17 Da reiste noen av de eldste i landet seg og sa til hele forsamlingen av folket: 18 Mika, morashtitten, profeterte i Hiskias tid, kongen av Juda, og sa til hele Judas folk: Så sier Herren over hærskarene: Sion skal bli som en åker, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelhøyden til skogsrygger. 19 Drepte Hiskia, Judas konge, og hele Juda ham ikke? Fryktet han ikke Herren og tryglet om Herrens nåde, så Herren angret på den ulykken han hadde talt mot dem? Men vi gjør et stort onde mot våre liv. 20 Det var også en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og mot dette landet i ord som lignet Jeremias' ord. 21 Da kong Jehojakim, alle hans mektige menn og alle lederne hørte denne mannens ord, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt. 22 Da sendte kong Jehojakim menn til Egypt, Elnatan, sønn av Akbor, og noen menn med ham til Egypt. 23 De hentet Uria opp fra Egypt og førte ham til kong Jehojakim, som drepte ham med sverdet og kastet liket hans i gravene til folket. 24 Men Ahikam, sønn av Sjafan, sto ved Jeremias' side, så han ikke ble overgitt i folkets hender for å bli drept.
Jer 28:1-9 : 1 Samme året, i begynnelsen av Sidkias kongedømme, kongen av Juda, i det fjerde året i den femte måneden, talte Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon til meg i Herrens hus i nærvær av prestene og hele folket, og sa: 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt åket til kongen av Babel. 3 Om to år vil jeg bringe tilbake til dette stedet alle redskapene fra Herrens hus, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, tok fra dette stedet og brakte til Babylon. 4 Og jeg vil føre tilbake hit Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, sammen med alle de bortførte fra Juda, som kom til Babylon, erklærer Herren, for jeg vil bryte åket til kongen av Babylon. 5 Da sa profeten Jeremia til Hananja, profeten, foran prestene og hele folket som sto i Herrens hus: 6 Amen, sa Jeremia, profeten. Måtte Herren gjøre slik. Måtte Herren oppreise dine ord, som du har profetert, og føre tilbake redskapene i Herrens hus og alle de bortførte fra Babylon til dette stedet. 7 Men hør nå dette ordet som jeg taler i din hørsel, og i hørselen til hele folket: 8 De profeter som har vært før meg og før deg, siden eldgamle tider, har profetert mot mange land og store riker om krig og ulykke og pest. 9 Den profeten som profeterer om fred, når profetens ord går i oppfyllelse, da skal det bli kjent at Herren virkelig har sendt profeten. 10 Da tok profeten Hananja åket fra profeten Jeremias nakke og brøt det. 11 Og Hananja sa foran hele folket: Så sier Herren: Slik vil jeg om to år bryte åket fra Nebukadnesar, kongen av Babylon, fra nakken til alle folkene. Og profeten Jeremia gikk sin vei. 12 Etter at profeten Hananja hadde brutt åket fra profeten Jeremias nakke, kom Herrens ord til Jeremia, og sa: 13 Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt åket av tre, men du har gjort i stedet et åk av jern. 14 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Et åk av jern har jeg lagt på nakken til alle disse folkene, for at de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og de skal tjene ham. Jeg har også gitt ham markens dyrene. 15 Da sa profeten Jeremia til Hananja, profeten: Hør, Hananja, Herren har ikke sendt deg, men du har fått dette folket til å stole på en løgn. 16 Derfor sier Herren: Se, jeg vil sende deg bort fra jordens overflate. I dette året skal du dø, fordi du har talt opprør mot Herren. 17 Og profeten Hananja døde i det samme året, i den syvende måneden.
Jer 34:1-35:19 : 1 Dette er ordet som kom til Jeremja fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babel, og hele hans hær, og alle riker under hans herredømme, og alle folkeslag, førte krig mot Jerusalem og alle byene, og sa: 2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal brenne den med ild. 3 Og du skal ikke slippe unna hans hånd, for du skal bli tatt og gitt i hans hånd. Dine øyne skal se kongen av Babels øyne, og hans munn skal tale til din munn, og du skal komme til Babel. 4 Men hør Herrens ord, Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet. 5 Du skal dø i fred, og som de brente krydder for dine forfedre, de tidligere konger som var før deg, slik skal de brenne for deg, og de skal holde dødsklagens ritualer for deg: 'Å ve, herre,' for jeg har talt dette ordet, sier Herren. 6 Da talte profeten Jeremja alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem, 7 mens kongen av Babels hær kjempet mot Jerusalem og mot alle byene i Juda som var igjen, mot Lakis og mot Aseka, for de alene var igjen blant byene i Juda som var befestet. 8 Dette er det ordet som kom til Jeremja fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å proklamere frihet for dem, 9 at enhver skulle gi frihet til sin hebraiske tjener og sin hebraiske tjenestekvinne, så ingen skulle holde en jøde, sin bror, som slave. 10 Og alle fyrstene og hele folket som hadde gått med i pakten, hørte, at enhver skulle gi frihet til sin tjener og sin tjenestekvinne og ikke holde dem som slaver lenger. Da adlød de og ga dem frihet. 11 Men siden snudde de om igjen og tok tilbake de tjenerne og tjenestekvinnene de hadde gitt fri, og tvang dem til å være tjenere og tjenestekvinner igjen. 12 Og Herrens ord kom til Jeremja fra Herren og sa: 13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg gjorde en pakt med deres forfedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, fra slavenes hus, og sa: 14 Ved slutten av syv år skal dere sette fri enhver som har en hebraisk bror, som har vært solgt til deg og har tjent deg i seks år; da skal du sette ham fri. Men deres forfedre hørte ikke på meg eller vendte sitt øre til meg. 15 Men dere vendte om i dag og gjorde det som var rett i mine øyne ved å proklamere frihet for sine brødre, og dere inngikk en pakt for mitt ansikt i det huset som bærer mitt navn. 16 Men dere snudde igjen og vanhelliget mitt navn ved å ta tilbake hver sin tjener og tjenestekvinne som dere hadde satt fri etter eget ønske, og dere tvang dem til å være deres tjenere og tjenestekvinner. 17 Derfor sier Herren: Dere har ikke lyttet til meg ved å proklamere frihet for hver sin bror og sin neste. Se, jeg proklamerer frihet for dere, sier Herren, til sverdet, pesten og hungeren, og jeg vil gjøre dere til en avsky blant alle jordens riker. 18 Og jeg vil gi de menn som har overtrådt min pakt, som ikke holdt mine paktsord som de inngikk for mitt ansikt, da de skar kalven i to og gikk mellom stykkene, 19 Judas fyrster og Jerusalems fyrster, hoffmennene og prestene og alt folket som gikk mellom stykkene av kalven, 20 Jeg vil gi dem i hendene på deres fiender og i hendene på dem som søker deres liv, og deres lik skal bli til føde for himmelens fugler og jordens dyr. 21 Og jeg vil gi Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster i hendene på deres fiender og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på kongen av Babels hær, de som nå drar bort fra dere. 22 Se, jeg vil befale, sier Herren, og jeg vil føre dem tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild, og jeg vil gjøre byene i Juda til en øde ødemark uten innbygger. 1 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren i de dager da Jojakim, sønn av Josia, var konge i Juda. 2 Gå til Rekabittenes hus og tal med dem, og før dem til Herrens hus, til et av kamrene, og gi dem vin å drikke. 3 Så tok jeg Jaasanja, sønn av Jeremia, sønn av Habazzinja, og hans brødre, og alle hans sønner, og hele Rekabittenes hus. 4 Jeg førte dem til Herrens hus, til kammeret til sønnene av Hanan, sønn av Igdalia, Guds mann, som var ved siden av kammeret til fyrstene, ovenfor kammeret til Maaseja, sønn av Sallum, døroppsyneren. 5 Jeg satte foran Rekabittenes hus med boller fylt med vin og kopper, og sa til dem: Drikk vin. 6 Men de sa: Vi drikker ikke vin, for Jonadab, sønn av Rekab, vår far, befalte oss og sa: Dere skal ikke drikke vin, verken dere eller deres sønner, til evig tid. 7 Dere skal heller ikke bygge hus eller så såkorn eller plante vingårder eller eie noe av dette, men dere skal bo i telt alle deres dager, for at dere kan leve lenge i det landet hvor dere bor som fremmede. 8 Vi har adlydt vår far Jonadab, sønn av Rekab, i alt han befalte oss: Ikke å drikke vin alle våre dager, vi selv, våre koner, våre sønner og våre døtre, 9 eller å bygge hus til å bo i; vi har heller ikke vingårder eller marker eller såkorn. 10 Vi har bodd i telt og har adlydt og gjort alt vår far Jonadab befalte oss. 11 Men da Nebukadnesar, kongen av Babel, angrep landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem på grunn av kaldeernes og arameernes hærer, så vi kan bo i Jerusalem. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia og sa: 13 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta til dere min advarsel og lytte til mine ord, sier Herren? 14 Jonadab, sønn av Rekab, ga sine sønner et bud om ikke å drikke vin, og de har adlydt, så de ikke har drukket vin den dag i dag. De har adlydt sin fars befaling. Men jeg har talt til dere igjen og igjen, og dere har ikke lyttet til meg. 15 Jeg har sendt til dere alle mine tjenere profetene, tidlig og om igjen, for å si: Vend om, alle mann, fra deres onde vei, og gjør deres gjerninger gode. Gå ikke etter andre guder og tjen dem, så skal dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt ørene til meg eller lyttet. 16 Sønnene av Jonadab, sønn av Rekab, har holdt sin fars bud, men dette folket har ikke lyttet til meg. 17 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre alt det vanskelige jeg har talt mot Juda og alle Jerusalems innbyggere. Fordi jeg har talt til dem, men de har ikke lyttet, og jeg har kalt på dem, men de har ikke svart. 18 Men til Rekabittene sa Jeremia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi dere har adlydt Jonadab, deres fars befaling og holdt alle hans bud og gjort alt han befalte dere, 19 derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jonadabs, Rekabs sønn, etterkommere skal aldri mangle en mann som står foran meg alle dager.
Jer 37:1-9 : 1 Kong Sidkia, sønn av Josjia, ble konge i stedet for Konja, sønn av Jojakim, som Nebukadnesar, kongen av Babel, hadde innsatt som konge i Juda. 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte på ordene fra Herren som ble sagt gjennom profeten Jeremia. 3 Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Selemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia for å si: "Be for oss til Herren, vår Gud." 4 Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket, for de hadde ennå ikke satt ham i fengsel. 5 Mens faraos hær hadde marsjert ut fra Egypt, og kaldeerne som beleiret Jerusalem hadde hørt rapporten om dem, dro de bort fra Jerusalem. 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og han sa: 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge som sendte dere for å konsultere meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt land Egypt. 8 Da skal kaldeerne komme tilbake, kjempe mot denne byen, innta den og sette den i brann. 9 Så sier Herren: Bedra dere ikke selv ved å si: "Kaldeerne vil dra bort fra oss", for de skal ikke dra. 10 For selv om dere hadde slått hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og bare de sårede mennene ble igjen, ville hver av dem reise seg i sitt telt og sette denne byen i brann. 11 Det skjedde da kaldeernes hær hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær, 12 at Jeremia dro ut fra Jerusalem for å gå til Benjamins land for å motta sin arv blant folket. 13 Men da han var ved Benjamins port, var det en vaktoffiser ved navn Jerijah, sønn av Selemja, sønn av Hananja, som arresterte profeten Jeremia og sa: "Du deserterer til kaldeerne!" 14 Jeremia svarte: "Det er en løgn! Jeg deserterer ikke til kaldeerne." Men Jerijah lyttet ikke til ham, arresterte Jeremias og førte ham til de øverste. 15 De øverste ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i huset til skrivermesteren Jonatan, for det var gjort om til fengsel. 16 Da Jeremia kom inn i fangehullet og cellene, satt han der mange dager. 17 Kong Sidkia sendte bud og hentet ham; kongen spurte ham hemmelig i sin bolig: "Er det kommet noe ord fra Herren?" Jeremia svarte: "Ja, det er det." Og han sa: "Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babel." 18 Jeremia sa så til kong Sidkia: "Hva har jeg gjort mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden dere har satt meg i fengsel? 19 Hvor er deres profeter nå, de som profeterte til dere: 'Kongen av Babel vil ikke komme mot dere eller dette landet?' 20 Så lytt nå, herre konge, la meg få legge fram min anmodning for deg, og ikke send meg tilbake til husbonds Jonatans hus, ellers vil jeg dø der. 21 Kong Sidkia gav da ordre, og de satte Jeremia i vaktgården. De ga ham en brødkake hver dag fra bakergaten, inntil alt brødet i byen var oppbrukt. Så ble Jeremia værende i vaktgården.