Verse 16

Han som hadde fått fem talenter, gikk straks ut og handlet med dem, og han tjente fem talenter til.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Sam 7:1-3 : 1 Da kongen hadde slått seg til ro i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle fiendene rundt omkring, 2 sa kongen til profeten Natan: «Se, nå bor jeg i et hus av sedertre, mens Guds ark bor under teltduker.» 3 Natan sa da til kongen: «Gjør alt som ligger på hjertet ditt, for Herren er med deg.»
  • 1 Krøn 13:1-3 : 1 David rådførte seg med tusen- og hundrelederne, og med hver leder. 2 David sa til hele Israels menighet: "Hvis det er godt for dere og etter Herrens, vår Guds, vilje, la oss sende bud til våre brødre som er igjen i hele Israels land, og også til prestene og levittene i deres byer med de åpne landene, så de kan samles hos oss. 3 La oss hente tilbake arken til vår Gud til oss, for vi har ikke søkt den i Sauls dager."
  • 1 Krøn 22:1-9 : 1 Da sa David: Dette er Guds hus, og dette er alteret for brennofferet for Israel. 2 David befalte å samle sammen utlendingene som var i landet Israel, og han satte steinhoggere til å hogge tilhugde steiner for å bygge Guds hus. 3 Jern var det i overflod til spiker for dørene og koblinger, og David forberedte mye kobber, uten mål. 4 Og sedertre uten tall, fordi sidonerne og tyrerne kom med mye sedertre til David. 5 David sa: Min sønn Salomo er ung og uerfaren, men huset som skal bygges for Herren må være stort til ære og herlighet i alle land. Derfor vil jeg forberede det for ham nå. David gjorde mange forberedelser før sin død. 6 Så kalte han sønnen Salomo og befalte ham å bygge huset for Herren, Israels Gud. 7 David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde i tankene å bygge et hus for Herren min Guds navn. 8 Men Herrens ord kom til meg og sa: Du har utøst mye blod og ført store kriger. Derfor skal du ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst mye blod på jorden for mitt åsyn. 9 Men se, en sønn vil bli født for deg. Han skal være en mann av hvile, og jeg vil gi ham ro fra alle hans fiender rundt omkring; for hans navn skal være Salomo, og jeg vil gi fred og stillhet over Israel i hans dager. 10 Han skal bygge et hus for mitt navn, og han skal være meg en sønn, og jeg vil være ham en far. Jeg vil etablere hans kongedømmes trone over Israel for evig. 11 Nå, min sønn, måtte Herren være med deg, så du kan lykkes og bygge Herrens, din Guds, hus slik han har talt om deg. 12 Måtte Herren gi deg klokskap og forstand og gi deg befaling over Israel, så du holder Herrens, din Guds, lov. 13 Da skal du lykkes hvis du er nøye med å holde de forskriftene og lovene som Herren befalte Moses om Israel. Vær sterk og mot, frykt ikke og bli ikke skremt. 14 Se, i min nød har jeg forberedt til Herrens hus hundre tusen talenter gull og tusen tusen talenter sølv, og kobber og jern uten mål, for det er i overflod, og jeg har også forberedt tømmer og steiner, som du kan legge til. 15 Du har mange arbeidere, steinhoggere og snekkere, og enhver kyndig i enhver kunst. 16 Gull, sølv, kobber og jern er uten tall. Stå opp og gjør det, og måtte Herren være med deg. 17 David befalte alle Israels ledere å hjelpe hans sønn Salomo. 18 Er ikke Herren deres Gud med dere, og har ikke gitt dere hvile på alle sider? For han har overgitt landets innbyggere i min hånd, og landet er lagt under Herrens og hans folks føtter. 19 Så sett deres hjerte og sjel til å søke Herren deres Gud; stå opp og bygg Herrens, Guds, helligdom, for å bringe inn Herrens paktsark og de hellige kar for Guds hus, for det som er under bygging for Herrens navn.
  • 1 Krøn 28:2-29:17 : 2 Kong David reiste seg på sine føtter og sa: 'Hør på meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde planen i mitt hjerte om å bygge et hvilested for Herrens paktkiste, en skammel for vår Guds føtter, og jeg hadde forberedt meg på å bygge det.' 3 Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en mann av kriger og har utøst blod.' 4 Herren, Israels Gud, har valgt meg blant hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For Juda valgte han til hersker, og innen Judas stamme valgte han min fars hus, og blant mine fars sønner hadde han velbehag i meg til å gjøre meg konge over hele Israel. 5 Og av alle mine sønner (for Herren har gitt meg mange sønner) har han utvalgt min sønn Salomo til å sitte på Herrens kongedømme trone over Israel. 6 Og han sa til meg: 'Din sønn Salomo, han skal bygge mitt hus og mine forgårder, for jeg har valgt ham til å være min sønn, og jeg vil være en far for ham.' 7 Jeg vil etablere hans kongedømme for evig, hvis han forblir sterk for å holde mine bud og mine lover, som i dag. 8 Nå, i nærvær av hele Israel, Herrens forsamling, og i vår Guds hørsel, hold og søk alle Herrens, deres Guds bud, for at dere kan eie dette gode landet og videreføre det til deres barn etter dere for alltid. 9 Og du, min sønn Salomo, kjenn din fars Gud, og tjen ham med et helt hjerte og en villig sjel, for Herren utforsker alle hjerter og forstår hver tenkings intensjon. Hvis du søker ham, vil han bli funnet av deg; men hvis du forlater ham, vil han forkaste deg for alltid. 10 Se nå, Herren har valgt deg til å bygge et hus for helligdommen; vær sterk og utfør det. 11 Og David ga sin sønn Salomo byggetegningen av tempelhallen, dens rom og dets innerkamre og dets innvendige rom og nådestolen. 12 Alt etter planen for hele tempelkomplekset som Herren hadde inspirert i hans ånd, for forgårdene til Herrens hus og for alle rommene rundt, til alt Guds husets skatter og til skattene for de hellige ting. 13 For presteavdelingene og levittene, for alt arbeidet med Herrens tjeneste og for alle redskaper til tjenesten i Herrens hus. 14 Vekten av gull til hvert enkelt tjenesteutstyr og vekten av alle sølvtjenesteredskapene. 15 Og vekten for de gylne lysestaker og deres lamper av gull, vekten av hver lysestake og dens lamper; og lampestakene av sølv etter vekten av hver lysestake og dens lamper, etter brukerens form. 16 Og gullet til bordene for skuebrødet, hvert bord, og sølvet til sølvtavlene. 17 Og gaflene, skålene og kannene av rent gull; og for gullfatene etter vekt for hvert fat; og for sølvfatene etter vekt for hvert fat. 18 Og for røkelsesaltaret, det reneste gull; og planen for kjerubene som strakte ut sine vinger og dekket Herrens paktsark. 19 Alt dette, sa David, ble gjort klart ved Herrens hånd over meg, han lot meg forstå alle detaljene om planen. 20 Da sa David til sin sønn Salomo: 'Vær sterk og modig og utfør arbeidet. Frykt ikke og vær ikke motløs, for Gud Herren, min Gud, er med deg. Han vil ikke forlate deg før alt arbeid til tjenesten i Herrens hus er fullført.' 21 Se, prestene og levittenes divisjoner er for all tjenesten i Guds tempel, og hver villig mann med kompetanse er hos deg i alt arbeid, og lederne og hele folket er til din tjeneste. 1 Kong David sa til hele forsamlingen: Min sønn Salomo, den ene Gud har utvalgt, er ung og uerfaren. Arbeidet er stort, for palasset er ikke for mennesker, men for Herren Gud. 2 Med all min kraft har jeg forberedt til min Guds hus; gull for gull, sølv for sølv, bronse for bronse, jern for jern og tre for tre, onyxsteiner og innleggingssteiner, fargestener og brokadeskatter, og alle slags edelstener, marmor i mengde. 3 På grunn av min glede for min Guds hus, har jeg personlig skatt av gull og sølv som jeg har gitt til min Guds hus utover alt jeg har forberedt for det hellige huset. 4 Tre tusen talenter av gull, fra Ofirs gull, og syv tusen talenter av sølv til å overtrekke husets vegger. 5 Gull for det som skal være av gull, sølv for det som skal være av sølv, og alt arbeid som skal utføres av håndverkere. Hvem vil frivillig gi seg selv i dag til Herren? 6 Da tilbød de seg frivillig, overhodene for fedrehusene, lederne for Israels stammer, høvdingene for tusen og hundre, og lederne for kongelig arbeid. 7 De ga til arbeidet for Guds hus: 5000 talenter av gull, 10 000 dariker, 10 000 talenter av sølv, 18 000 talenter av bronse og 100 000 talenter av jern. 8 Og de som hadde edelstener, ga dem til Herrens hus skattkammer, under Jehiels, Gershonittens, tilsyn. 9 Folket gledet seg over deres frivillige offer, for med helhjertet villighet gav de til Herren. Kong David gledet seg også med stor glede. 10 David priste Herren for øynene av hele forsamlingen og sa: "Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet. 11 Din, Herre, er storheten, makten, herligheten, evigheten og majesteten; for alt i himmelen og på jorden er ditt. Din, Herre, er kongedømmet, og du er opphøyd som overhode over alt. 12 Rikdom og ære kommer fra deg, og du hersker over alt. I din hånd er kraft og styrke, og i din hånd er det å gjøre stor og styrke alt. 13 Nå, vår Gud, takker vi deg og priser ditt herlige navn. 14 Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi har kraft til å gi slike frivillige gaver? For alt kommer fra deg, og av din hånd har vi gitt deg. 15 For vi er fremmede og gjester hos deg, som alle våre fedre; våre dager på jorden er som en skygge, uten håp. 16 Herre, vår Gud, all denne rikdommen som vi har forberedt for å bygge deg et hus for ditt hellige navn, kommer av din hånd og hører til deg. 17 Jeg vet, min Gud, at du prøver hjertet og er glad i rettskaffenhet. I rettskaffenhet i mitt hjerte har jeg frivillig gitt alt dette, og nå har jeg sett ditt folk frivillig gi deg med glede.
  • 2 Krøn 1:9-9 : 9 Nå, Herre Gud, la ditt ord til min far David bli stadfestet. For du har satt meg som konge over et folk som er tallrike som jordens støv. 10 Gi meg nå visdom og kunnskap, så jeg kan gå ut og komme inn foran dette folket. For hvem kan ellers dømme dette store folket ditt?"
  • 2 Krøn 15:8-9 : 8 Da Asa hørte disse ordene og profetien fra profeten Oded, tok han mot til seg og fjernet de avskyelige avgudene fra hele Juda og Benjamin og fra de byene han hadde inntatt i Efraims fjell. Han gjenreiste Herrens alter som sto foran Herrens tempelforhall. 9 Han samlet hele Juda og Benjamin, sammen med de innflytterne fra Efraim, Manasse og Simeon, for mange fra Israel hadde kommet over til ham da de så at Herren hans Gud var med ham. 10 De samlet seg i Jerusalem i den tredje måneden av det femtende året av Asas regjering. 11 På den dagen ofret de til Herren av byttet de hadde brakt med seg, syv hundre okser og syv tusen sauer. 12 De sluttet en pakt om å søke Herren, sine fedres Gud, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel. 13 Enhver som ikke ville søke Herren, Israels Gud, skulle dø, både liten og stor, mann og kvinne. 14 Og de sverget til Herren med høy røst, med jubelrop og med trompeter og bukkehorn. 15 Hele Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget av hele sitt hjerte og søkt ham med hele sin vilje, og han lot seg finne av dem, og Herren ga dem fred på alle kanter.
  • 2 Krøn 17:3-9 : 3 Herren var med Jehoshafat fordi han fulgte i de første veiene til David, sin far, og søkte ikke Baalene. 4 Men han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, og ikke Israels gjerninger. 5 Herren styrket kongedømmet i hans hånd, og hele Juda ga gaver til Jehoshafat, så han fikk stor rikdom og ære. 6 Hans hjerte ble opphøyd på Herrens veier, og han fjernet også offerhaugene og Asjeraene fra Juda. 7 I det tredje året av sitt kongedømme sendte han ut sine ledere, Ben-Hail, Obadja, Sakarja, Netaniel og Mika, for å undervise i Judas byer. 8 Med dem var levittene Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Semiramot, Jonatan, Adonja, Tobia og Tob-Adonija, levittene, og med dem Elisjama og Joram, prestene. 9 De underviste i Juda og hadde Herrens lovbok med seg. De reiste rundt i alle Judas byer og lærte folket.
  • 2 Krøn 19:4-9 : 4 Jehosjafat ble boende i Jerusalem, men dro derfra igjen til folket i Beer-Sjeba til Efraims fjellområder, og han førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud. 5 Han satte dommere i landet, i hver by i de befestede byene i Juda. 6 Han sa til dommerne: "Tenk over hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren. Han er med dere i domsaken. 7 Nå, la Herrens frykt være over dere. Vær forsiktig og handle, for hos Herren vår Gud er det ingen urett, ingen partiskhet og ingen som tar imot bestikkelser. 8 I Jerusalem utnevnte Jehosjafat også levittene, prestene og familieoverhodene i Israel til Herrens dom og til tvistene. De vendte tilbake til Jerusalem. 9 Han ga dem følgende pålegg: "Slik skal dere handle i frykt for Herren, i trofasthet og med et helt hjerte. 10 I enhver sak som kommer til dere fra brødrene deres, enten det gjelder blod, lov, bud, forordninger eller dommer, skal dere advare dem så de ikke synder mot Herren, for da vil vreden komme over dere og brødrene deres. Slik skal dere gjøre, så dere ikke pådrar dere skyld.
  • 2 Krøn 31:20-21 : 20 Således handlet Hiskia i hele Juda, og han gjorde det som var godt, rett og sant for Herrens øyne, sin Gud. 21 I alt han gjorde, enten i tjenesten i Guds hus eller i loven og budene, for å søke sin Gud, gjorde han av hele sitt hjerte, og han hadde fremgang.
  • 2 Krøn 33:15-16 : 15 Han fjernet de fremmede gudene og avgudsbilder fra Herrens hus, og alle den alterene han hadde bygget på Herrens hus høyde og i Jerusalem. Han kastet dem utenfor byen. 16 Han satte opp Herrens alter, ofret fredsoffer og lovoffer på det, og befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud.
  • 2 Krøn 34:1-9 : 1 Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i trettien år i Jerusalem. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og vandret på sin far Davids veier; han vek ikke av verken til høyre eller venstre. 3 I sitt åttende år som konge, mens han ennå var ung, begynte han å søke sin far Davids Gud. I det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, Asjera-stolpene, bildene og de støpte avgudene. 4 Under hans ledelse brøt de ned Baals altere, og røkelsesalterne som sto over dem, hogde han i stykker. Asjera-stolpene, bildene og de støpte avgudene knuste han, malte dem til støv og strødde det over gravene til dem som hadde ofret til dem. 5 Han brente knoklene til prestene på deres altere og renset Juda og Jerusalem. 6 I byene til Manasse, Efraim, Simeon og helt til Naftali, og i deres ruiner rundt om, 7 ødelagte han altrene og hogde ned Asjera-stolpene. Bildene malte han til støv, og røkelsesalterne hogde han i stykker over hele Israels land. Da vendte han tilbake til Jerusalem. 8 I det attende året av hans regjering, mens han renset landet og huset, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, Maaseja, byens leder, og Joah, sønn av Joahaz, kronikøren, for å reparere Herrens, sin Guds, hus. 9 De kom til Hilkia, øverstepresten, og overleverte pengene som var brakt til Guds hus, som levittene, dørvokterne, hadde samlet inn fra Manasse, Efraim og hele Israels rest, samt fra hele Juda og Benjamin og fra Jerusalems innbyggere. 10 De ga pengene til mennene som hadde ansvaret for arbeidet på Herrens hus. Disse mennene overleverte det til dem som arbeidet på Herrens hus for å utføre reparasjonene og restaureringen av huset. 11 Pengene ble gitt til håndverkerne og bygningsmennene til å kjøpe tilhuggede steiner og tømmer til bjelker og bindingsverk for de bygningene som Judas konger hadde latt forfalle. 12 Mennene arbeidet med troskap. Til å lede dem var Jahat og Obadja, levitter av Meraris sønner, og Sakarja og Mesjullam av Kehats sønner. Alle levitter som var kyndige i musikkinstrumenter, 13 hadde også oppsyn med bærerne og ledet alle som utførte arbeidet i ulike oppgaver. Noen av levittene var skrivere, oppsynsmenn og portvoktere. 14 Da de tok ut pengene som var brakt inn i Herrens hus, fant presten Hilkia boken med Herrens lov, som var gitt gjennom Moses. 15 Hilkia sa til skriveren Sjafan: «Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.» Og Hilkia overleverte boken til Sjafan. 16 Sjafan brakte så boken til kongen og avga rapport til ham: «Alt som du har pålagt dine tjenere, blir gjort. 17 Pengene som var i Herrens hus, er samlet inn og overlevert til dem som har ansvaret og til dem som utfører arbeidet.» 18 Skriveren Sjafan fortalte videre kongen: «Presten Hilkia har overlevert en bok til meg.» Og Sjafan leste opp fra den for kongen. 19 Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine. 20 Kongen ga denne befaling til Hilkia, Ahikam, sønn av Sjafan, Abdon, sønn av Mika, skriveren Sjafan og kongens tjener Asaja: 21 «Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i denne boken.» 22 Hilkia og de kongens menn gikk da til profetinnen Hulda, som var kone til Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Hasra, vokter av de kongelige klærne. Hun bodde i Jerusalem, i den nye bydelen. De la saken fram for henne. 23 Hun sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mannen som sendte dere til meg: 24 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle de forbannelsene som er skrevet i boken som de leste opp for Judas konge, 25 fordi de forlot meg og brente røkelse for andre guder og vakte min harme med alle sine henders gjerninger. Min vrede skal bli utøst over dette stedet og ikke slukkes. 26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt, 27 fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren. 28 Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere.» De kom tilbake til kongen med svar. 29 Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem. 30 Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle Judas menn, Jerusalems innbyggere, prestene, levittene og hele folket, både store og små. Han leste opp for dem alle ordene i paktens bok, som var funnet i Herrens hus. 31 Kongen sto på sin plass og inngikk en pakt for Herrens ansikt, om å følge Herren, holde hans bud, vitnesbyrd og lover av hele sitt hjerte og hele sin sjel, og oppfylle ordene i paktens bok som var skrevet der. 32 Han fikk alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin til å gå med på pakten, og Jerusalems innbyggere holdt pakt med Gud, sine fedres Gud. 33 Josjia fjernet alle avskyelige ting fra alle landene som tilhørte israelittene. Han fikk alle som var i Israel til å tjene Herren, sin Gud. Så lenge han levde, vendte de ikke bort fra Herren, sine fedres Gud.
  • Neh 5:14-19 : 14 Dessuten, fra den dagen jeg ble utnevnt til landshøvding i landet Juda, fra det tjuende til det trettiførste året til kong Artaxerxes, tolv år, jeg og mine brødre har ikke spist landshøvdingens brød. 15 De tidligere landshøvdinger som var før meg, hadde tynget folket og tatt fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykten for Gud. 16 Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke noe jordstykke, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet. 17 Dessuten hadde jeg ved mitt bord jødene og lederne, ett hundre og femti menn, foruten dem som kom til oss fra de omkringliggende folkeslagene. 18 Det som daglig ble tilberedt for meg var en okse og seks utvalgte får, samt bålgriller, og hvert tiende dag masse vin. Likevel krevde jeg ikke landshøvdingens brød, for folket var tungt belastet. 19 Min Gud, husk meg til det gode for alt jeg har gjort for dette folket.
  • Jes 23:18 : 18 Men hennes handel og hennes lønn vil være hellig for Herren. Det skal ikke lagres eller spares, for hennes inntekt vil være for dem som lever i Herrens nærvær, til å spise og til å ha rikelig med dyre plagg.
  • Jes 49:23 : 23 Konger skal være dine fosterfedre og deres dronninger dine ammer. De skal bøye seg for deg med ansiktet mot jorden og slikke støvet av dine føtter. Da skal du kjenne at jeg er Herren, for de som håper på meg, skal ikke bli til skamme.
  • Jes 60:5-9 : 5 Da skal du se det og stråle av glede, ditt hjerte skal banke og utvide seg. For havets rikdom skal føres til deg, og folkeslagenes rikdommer skal komme til deg. 6 En mengde kameler skal dekke deg, unge kameler fra Midjan og Efa. Alle fra Saba skal komme, de skal bære gull og røkelse og forkynne Herrens pris. 7 Alle Keders sauer skal samles til deg. Nebajots værer skal tjene deg, de skal ofres med velbehag på mitt alter, og jeg vil herliggjøre mitt herlige hus. 8 Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag? 9 For meg skal kystlandene vente, og Tarsis' skip skal komme først for å føre dine sønner fra det fjerne, deres sølv og gull med dem, for Herrens, din Guds navn, og for Israels Hellige, for han har herliggjort deg. 10 Fremmede skal bygge dine murer, og deres konger skal tjene deg. For i min vrede slo jeg deg, men i min nåde har jeg hatt barmhjertighet med deg. 11 Dine porter skal alltid stå åpne, de skal ikke stenges, hverken dag eller natt, for at folkeslagenes rikdom kan føres til deg, og deres konger ledes fram. 12 For det folket og det riket som ikke vil tjene deg, skal gå til grunne. Ja, de folkene skal bli helt ødelagt. 13 Libanons herlighet skal komme til deg, sypress, furu og einer sammen, for å pryde stedet hvor mitt helligdom står, og jeg vil ære stedet hvor føttene mine hviler. 14 De sønnene som ydmyket deg, skal komme bøyd for deg; alle som foraktet deg, skal kaste seg ned for dine føtter. De skal kalle deg Herrens by, Sion, Israels Helliges by. 15 I stedet for at du var forlatt og hatet, uten at noen kom forbi deg, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt. 16 Du skal drikke folkeslagenes melk, suge brystet til konger. Så skal du kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din forløser, Jakobs Mektige.
  • Apg 13:36 : 36 For David, etter at han i sin egen tid hadde tjent Guds vilje, sovnet inn og ble lagt til sine fedre og så fordervelse.
  • Rom 15:18-19 : 18 For jeg våger ikke å snakke om noe av det Jesus Kristus ikke har gjort gjennom meg, for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning, 19 ved kraften av tegn og under, ved Guds Ånds kraft, så jeg fra Jerusalem og hele veien rundt til Illyria fullt ut har forkynt Kristi evangelium.
  • 1 Kor 9:16-23 : 16 For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å rose meg, for jeg er forpliktet på det. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet! 17 Om jeg gjør det frivillig, har jeg lønn å vente; om jeg gjør det ufrivillig, har jeg fått et forvaltningsoppdrag betrodd. 18 Hva er da min lønn? Jo, at jeg når jeg forkynner evangeliet, kan tilby det uten kostnad, så jeg ikke misbruker den rett jeg har i evangeliet. 19 For enda jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg selv til alles tjener for å vinne så mange som mulig. 20 For å vinne jøder, har jeg blitt som en jøde; for å vinne dem under loven, har jeg blitt som en under loven, selv om ikke jeg er under loven. 21 For å vinne dem uten lov, har jeg blitt som en uten lov – ikke som en uten Guds lov, men under Kristi lov – for å vinne dem uten lov. 22 Til de svake har jeg blitt som svak, for å vinne de svake. For alle har jeg blitt alt, for i det minste å kunne frelse noen. 23 Alt dette gjør jeg for evangeliets skyld, for å få del i det.
  • 1 Kor 15:10 : 10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn alle dem, men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
  • 1 Tim 6:17-18 : 17 Pålegg dem som er rike i denne nåværende verden, at de ikke skal være stolte eller sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, som rikelig gir oss alt til nytelse. 18 De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og villige til å dele.
  • 2 Tim 2:6 : 6 Den bonden som arbeider hardt, har rett til å den første delen av avlingen.
  • 2 Tim 4:5-8 : 5 Men vær edru i alt, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste. 6 For jeg er allerede blitt utgytt som et drikkoffer, og tiden for min bortgang er nær. 7 Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. 8 Nå ligger rettferdighetens krone beredt for meg, som Herren, den rettferdige dommeren, skal gi meg på den dagen – og ikke bare meg, men også alle som har elsket hans åpenbarelse.
  • Filem 1:6-7 : 6 for at fellesskapet som kommer av din tro, kan bli virksomt i kunnskapen om alt godt som er i oss i Kristus Jesus. 7 For vi har hatt stor glede og trøst i din kjærlighet, bror, fordi hjertene til de hellige er blitt styrket ved deg.
  • 3 Joh 1:5-8 : 5 Kjære venn, du gjør en trofast gjerning når du hjelper brødrene, og også de fremmede. 6 De har vitnet om din kjærlighet for menigheten. Du gjør rett i å sende dem videre på en måte som er verdig for Gud. 7 For de har dratt ut for navnets skyld, uten å ta imot noe fra hedningene. 8 Derfor er vi forpliktet til å ta imot slike, så vi kan være medarbeidere i sannheten.