Verse 10

Du hersker over havets stolthet; når bølgene hever seg, stiller du dem.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 144:6 : 6 Lyn og spre dem, send ut dine piler og forvirr dem.
  • Jes 24:1 : 1 Se, Herren ødelegger jorden, gjør den øde og forvrenger dens overflate og sprer dens innbyggere.
  • 2 Mos 3:19-20 : 19 Men jeg vet at Egyptens konge ikke vil la dere gå uten sterk hånd. 20 Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre iblant dem. Etter det vil han la dere dra.
  • 2 Mos 7:1-9 : 1 Da sa Herren til Moses: 'Se, jeg har gjort deg til en gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet.' 2 Du skal si alt som jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til farao, så han lar israelittene forlate landet sitt. 3 Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, og jeg vil mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egypt. 4 Selv om farao ikke lytter til dere, vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut fra Egypt med store straffer. 5 Da skal egypterne vite at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypt, og fører israelittene ut fra deres midte. 6 Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem. 7 Moses var åtti år gammel, og Aron var åtti-tre år gammel da de talte til farao. 8 Herren sa til Moses og Aron: 9 'Når farao ber dere om å utføre et under, skal du si til Aron: Ta staven din og kast den foran farao, så skal den bli til en slange.' 10 Da gikk Moses og Aron til farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet sin stav foran farao og hans tjenere, og den ble til en slange. 11 Farao kalte også til seg sine vise menn og trollmenn, og de egyptiske magere gjorde det samme med sine hemmelige kunster. 12 Hver av dem kastet sin stav, og stavene ble til slanger. Men Arons stav slukte deres staver. 13 Likevel forherdet faraos hjerte seg, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt. 14 Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket gå.' 15 Gå til farao om morgenen når han går ut til vannet. Stå og vent på ham ved elvebredden, og ta staven som ble til en slange i hånden din.
  • 5 Mos 4:34 : 34 Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk midt ut av et annet folk med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm, og med store og fryktelige gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt mens dere så det med egne øyne?
  • Sal 59:11 : 11 Den Gud som viser meg godhet, skal la meg se mine fienders fall.
  • Sal 68:1 : 1 For sangmesteren, en salme av David, en sang.
  • Sal 68:30 : 30 Fra ditt tempel over Jerusalem skal kongene komme med gaver til deg.
  • Sal 78:43-72 : 43 Han viste sine tegn i Egypt og sine under i Soans mark. 44 Han forvandlet elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke av sine vannløp. 45 Han sendte fluesvermer mot dem, som fortærte dem, og frosker, som ødela dem. 46 Han ga deres avling til gresshopper, deres arbeidsfrukt til gressetere. 47 Han ødela deres vintrær med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overga deres husdyr til hagl og deres buskap til flammende lyn. 49 Han sendte sin glødende vrede mot dem, harme, raseri og nød, en flokk av ødeleggelsens engler. 50 Han ga sin vrede fritt løp, han sparte ikke deres sjel fra døden, men overga deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av manndoms krefter i Hams telt. 52 Men sitt folk lot han dra som en fåreflokk; han førte dem som en hjord gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, og de fryktet ikke, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, til det fjellet hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev ut folkeslag for dem; han fordelte dem med målesnor som en arv og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og trosset Den Høyeste Gud og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 De falt fra og var troløse som sine fedre, de vendte om som en sviktende bue. 58 De gjorde ham vred med sine offerhauger og vekte sjalusi med sine utskårede bilder. 59 Gud hørte det og ble vred; han avviste Israel fullstendig. 60 Han forlot sin bolig i Shilo, teltet han hadde reist blant menneskene. 61 Han overga sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han overga sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv. 63 Ild fortærte ungdommene deres, og jentene deres sang ingen bryllupssanger. 64 Prestene deres falt for sverdet, og enkene deres kunne ikke gråte. 65 Da våknet Herren som en som har sovet, som en helt som våkner opp fra vinens rus. 66 Han slo sine fiender på flukt og påførte dem en evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Han valgte Judas stamme, Sion-fjellet, som han elsket. 69 Han bygde sin helligdom som himmelens høyder, som jorden han grunnla for evig. 70 Han utvalgte sin tjener David og tok ham fra saueinnhegningene. 71 Fra å ha fulgt de diende sauene, førte han ham til å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv. 72 Han gjette dem med et hjertes helhet og ledet dem med kløktige hender.
  • Sal 87:4 : 4 Jeg nevner Rahab og Babylon blant dem som kjenner meg. Se, Filistia, Tyros og Kusj, de er født der.
  • Sal 105:27-45 : 27 De viste hans tegn blant dem, underverk i Hams land. 28 Han sendte mørke, og det ble mørkt, men de satte ikke hans ord i opposisjon. 29 Han gjorde deres vann til blod og drepte deres fisk. 30 Deres land ble oversvømt av frosker, til og med i kongens kamre. 31 Han talte, og det kom fluemengder, lus i hele deres område. 32 Han sendte dem hagl for deres regn, brennende ild i deres land. 33 Han slo deres vinranker og fiken-trær og ødela trærne i deres land. 34 Han talte, og det kom gresshopper, og unglokuster uten tall. 35 De åt opp alt gresset i deres land, og fortærte frukten av deres jord. 36 Og han slo alle førstefødte i deres land, førstegrøden av all deres styrke. 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og ingen i hans stammer snublet. 38 Egypten gledet seg da de dro ut, for det hadde falt frykt over dem. 39 Han bredte ut en sky til dekke, og ild til å gi lys om natten. 40 De ba, og han brakte vaktler, og han mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut, det løp som en elv i ørkenen. 42 For han husket sitt hellige løfte til Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel. 44 Han ga dem folkeslagenes land, og de arvet det som folket hadde strevd for, 45 slik at de kunne holde hans forskrifter og bevare hans lover. Halleluja!