Verse 4

En tid for å gråte, og en tid for å le; en tid for å sørge, og en tid for å danse.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 15:20 : 20 Og Miriam, profetessen og Aarons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene fulgte henne med tamburiner og danser.
  • Rom 12:15 : 15 Gled dere sammen med dem som gleder seg, og gråt sammen med dem som gråter.
  • Joh 16:20-22 : 20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og sørge, men verden skal glede seg; dere skal være triste, men sorgen deres skal bli forvandlet til glede. 21 En kvinne i fødslens pine har sorg, fordi hennes time er kommet; men så snart fødselen er over, vil hun ikke lenger minnes smerten, for gleden over at et menneske er født til verden. 22 Dere har nå sorg, men jeg vil se dere igjen, og hjertene deres skal frydes, og ingen skal kunne ta fra dere den gleden.
  • Sal 30:5 : 5 For hans vrede varer bare et øyeblikk; i hans nåde finnes liv. Sorgen kan vare en natt, men gleden kommer med morgenen.
  • 2 Kor 7:10 : 10 For gudfryktig sorg fører til omvendelse som gir frelse, noe å prise, mens verdens sorg fører til død.
  • Jak 4:9 : 9 La dere plage, sørge og gråte; la deres latter forvandles til sorg, og deres glede til dyp bedrøvelse.
  • Sal 126:5-6 : 5 De som sår i tårer, skal høste i glede. 6 Den som går ut og gråter, med den dyrebare såen, skal uten tvil komme tilbake med jubel, og med sine spann i hånden.
  • Jes 22:12-13 : 12 Og den dagen påkalte Herren, hærens Gud, til gråt, sorg, barbering og til å ikle seg sekkeklær. 13 Og se, glede og munterhet – ved å slakte okser og sauer, spise kjøtt og drikke vin: La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.
  • Matt 9:15 : 15 Jesus svarte: «Kan bryllupsfolk sørge så lenge brudgommen er med dem? Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt bort, og da skal de faste.»
  • Matt 11:17 : 17 og sier: 'Vi har spilt for dere, men dere har ikke danset; vi har sørget for dere, men dere har ikke vist sorg.'
  • Luk 1:13-14 : 13 Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er hørt; din kone Elisabeth skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Johannes.» 14 Du skal frydes og være glad, og mange skal glede seg over hans fødsel.
  • Luk 1:58 : 58 Naboene og slektningene hørte hvordan Herren hadde vist henne stor barmhjertighet, og de gledet seg sammen med henne.
  • Luk 6:21-25 : 21 «Salige er dere som nå sulter, for dere skal bli mette, og salige er dere som nå sørger, for dere skal le.» 22 «Salige er dere når mennesker hater dere, når de utstøter dere fra sine samfunn, taler ondt om dere og kaller dere onde – alt dette for menneskesønnens skyld.» 23 «Gled dere den dagen og sprang av fryd, for se, deres lønn er stor i himmelen, slik som deres fedre en gang fikk blant profetene.» 24 «Ve dere som er rike, for dere har allerede mottatt deres trøst.» 25 «Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte, og ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.»
  • 2 Sam 6:16 : 16 Da arken til HERREN kom inn i Davids by, kikket Michal, Sauls datter, gjennom et vindu og så kong David hoppe og danse for HERREN; og hun foraktet ham i sitt hjerte.
  • Neh 8:9-9 : 9 Og Nehemia, som var kjent som Tirshatha, sammen med Ezra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til alle: «Denne dagen er hellig for Herren, deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke.» For hele folket gråt da de hørte lovens ord. 10 Da sa han til dem: «Gå deres vei, spis det fete og drikk det søte, og send også mat til dem som ikke har noe forberedt, for denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke triste, for Herrens glede er deres styrke.» 11 Levittene beroliget folket og sa: «Vær stille, for denne dagen er hellig; la ikke hjertene deres være tunge.» 12 Så dro folket ivrig hen for å spise, drikke, sende mat til andre og feire med stor glede, for de hadde forstått de ord som var gitt dem.
  • Neh 9:1-9 : 1 Nå, på den tjugofjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste, iført sekkeklær og med jord over seg. 2 Og Israels ætt skilte seg fra alle utlendinger og stod der og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger. 3 De stod på sine plasser og leste i Herren, deres Guds, lovbok i en fjerdedel av dagen, og i en annen fjerdedel bekjente de sine synder og tilbad Herren, deres Gud. 4 Så steg levittene Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebaniah, Bunni, Sherebiah, Bani og Chenani opp på trappene og ropte med høy røst til Herren, deres Gud. 5 Da sa levittene Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabniah, Sherebiah, Hodijah, Shebaniah og Pethahiah: «Stå opp og velsign Herren, deres Gud, for evig og alltid! Velsignet være hans herlige navn, som er opphøyet over alle velsignelser og lovsang.» 6 Du, ja du, er Herren alene; du har skapt himmelen, himmelenes himmel, med alle sine hærskarer, jorden og alt som er i den, havene og alt som er i dem, og du opprettholder alt – og himmelens hær tilber deg. 7 Du er Herren, den Gud som valgte Abram, førte ham ut av Ur i Kaldéa og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant at hans hjerte var trofast for deg og inngikk en pakt med ham om å gi Kanaanittene, hittittene, amorittene, perizzittene, jebusittene og girgassittenes land – til hans ætt – og du oppfylte dine ord, for du er rettferdig. 9 Du så fedrenes lidelser i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du viste tegn og underverker overfor farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovent mot ham; slik ble ditt navn kjent, slik det er den dag i dag. 11 Du delte havet for dem, slik at de kunne gå gjennom midt i havet på tørt land, og du kastet deres forfølgere ned i dypet, som en stein i de mektige vann. 12 Dessuten ledet du dem om dagen med en sky-søyle og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du kom ned til Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, og du ga dem rettferdige dommer og sanne lover, gode bestemmelser og bud. 14 Du gjorde dem også kjent med din hellige sabbat og ga dem påbud, bestemmelser og lover gjennom Moses, din tjener. 15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem. 16 Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud. 17 De nektet å adlyde og husket ikke de underverker du hadde gjort blant dem; de stivnet halsen og, i opprøret, utpekte en leder som førte dem tilbake til trellskap – men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og med stor godhet, og du forlot dem ikke. 18 Ja, da de smidde en gullkalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg ut av Egypt,» begikk de store overtredelser. 19 Likevel, på grunn av din mange barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen; skyens søyle forlot dem ikke om dagen for å lede dem, og ildsøylens lys forlot dem ikke om natten, slik at de kunne se hvilken vei de skulle gå. 20 Du ga dem også din godhet gjennom din Ånd for å lære dem, du holdt ikke tilbake mannaen fra deres lepper og ga dem vann til deres tørst. 21 Ja, i førti år opprettholdt du dem i ørkenen slik at de ikke manglet noe; klærne deres ble ikke slitt, og føttene deres hovnet ikke. 22 Dessuten gav du dem riker og nasjoner, og delte dem inn i områder, slik at de fikk Sihons land, Heshbons konges land og Og, Bashans konges land i besittelse. 23 Du økte også deres barn som stjernene på himmelen og førte dem inn i det landet du hadde lovet deres fedre at de skulle ta i besittelse. 24 Så gikk barna inn og tok landet, og du underla folkeslagene i det, kanaanittene, for deres skyld, og ga dem i deres hender – både kongene og resten av folket – slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket. 25 De ervervet sterke byer og et rikt land, de tok hus fulle av alle slags eiendeler, brønner dekket de opp, vinmarker og olivenlunder de ervervet, og frukttrærne stod i overflod; de spiste, ble mette, ble fete og gledet seg over din store godhet. 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg; de kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter, som vitnet for dem for å få dem til å vende seg om til deg, og de begikk store overgrep. 27 Derfor overga du dem til deres fienders makt, som påførte dem stor lidelse; i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din mange barmhjertighet gav du dem frelsere som reddet dem ut av fiendenes hender. 28 Men etter at de hadde hvilt, handlet de atter ondt for din åsyn, og du overga dem til fiendene slik at de fikk herredømme over dem; likevel, da de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og du frelste dem mange ganger etter din miskunn. 29 Du vitnet også mot dem for at de skulle vende tilbake til din lov; men de handlet hovent, hørte ikke etter dine bud og syndet mot dine dommer – (for den som holder dem, skal leve) – og de nektet å bøye seg, stivnet halsen og hørte ikke. 30 Dog tolererte du dem i mange år og vitnet mot dem med din Ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre, og derfor overga du dem til folkene i landene. 31 Likevel, på grunn av din store miskunn, ødela du dem ikke helt og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå, vår Gud, den store, den mektige og den fryktinngytende, som holder sin pakt og sin miskunn, la ikke all den elendighet som har rammet oss – våre konger, prinser, prester, profeter, fedre og alt ditt folk, siden kongene i Assyria til i dag – virke liten for deg. 33 Du er imidlertid rettferdig i alt som har rammet oss; for du handlet rett, mens vi handlet ondt. 34 Verken våre konger, prinsene, prester eller fedre har holdt din lov eller hørt etter dine bud og dine vitnesbyrd, som du uttalte mot dem. 35 For de har ikke tjent deg i sitt rike, i den store godhet du gav dem og i det rike landet du før dem gav, men forble ved sine onde gjerninger. 36 Se, vi er i dag dine tjenere, og for det landet du ga våre fedre for å nyte dets frukter og godhet, er vi tjenere der. 37 Og dette landet gir stor inntekt til de konger du har satt over oss på grunn av våre synder; de har også makt over våre kropper og vår husstand etter eget forgodtbefinnende, og vi er i stor nød. 38 Og på grunn av alt dette inngår vi en bindende pakt med deg og skriver den ned; våre fyrster, levitter og prester forsegler den.
  • Sal 126:1-2 : 1 Da Herren vendte tilbake Sions fangenskap, var vi som de som drømte. 2 Da fyltes vår munn med latter og vår tunge med sang, og blant hedningene ble det sagt: "Herren har gjort store ting for dem."
  • 1 Mos 21:6 : 6 Og Sarah sa: 'Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører, vil le sammen med meg.'