Verse 17

Men de syndet enda mer mot ham ved å provosere den Høyeste i ørkenen.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 63:10 : 10 Men de gjorde opprør og irriterte hans hellige ånd, derfor ble han deres fiende og kjempet mot dem.
  • Hebr 3:16-19 : 16 For noen, da de hørte dette, ble oppildnet, men ikke alle som kom ut av Egypt sammen med Moses. 17 Med hvem ble han da bedrøvet i løpet av førti år? Var det ikke for de som syndet, hvis legemer falt om i ørkenen? 18 Og for hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke for de som ikke trodde? 19 Så ser vi at de ikke kunne komme inn, på grunn av vantro.
  • 5 Mos 9:8 : 8 Også ved Horeb framkalte dere HERRENs vrede, og derfor var hans vrede rettet mot dere med hensikt å ødelegge dere.
  • 5 Mos 9:12-22 : 12 HERREN sa til meg: 'Stå opp og kom raskt ned herfra; for folket du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har straks vendt seg bort fra den veien jeg befalt dem, og de har laget seg et smeltet bilde.' 13 Videre talte HERREN til meg og sa: 'Jeg har sett dette folket, og se, de er et sta og trubskt folk.' 14 La meg være i fred, slik at jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen; men jeg vil gjøre deg til et folk mektigere og større enn de. 15 Så vendte jeg om og kom ned fra fjellet, som brant med ild, med de to paktens tavler trygt i mine hender. 16 Jeg så at dere hadde syndet mot HERREN deres Gud, og hadde laget dere et smeltet kalv. Dere hadde straks vendt dere bort fra den veien HERREN hadde befalt dere. 17 Da tok jeg de to tavlene, kastet dem ut av mine hender og knuste dem for deres øyne. 18 Jeg falt ned for HERREN, akkurat som ved den første gangen, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød, og jeg drakk ikke vann, på grunn av alle deres synder – deres onde handlinger framfor HERREN som framkalte hans vrede. 19 For jeg var redd for den vrede og intense forargelse som HERREN lot utgjøre mot dere for å ødelegge dere. Men den gangen lyttet HERREN til meg. 20 Og HERREN ble svært sint på Aron og ville ødelegge ham. Jeg ba også for Aron den samme gangen. 21 Jeg tok bort deres synd, kalven dere hadde laget, og brente den med ild, trampet den ned og knuste den til den bare var støv. Deretter kastet jeg støvet ut i bekken som rant ned fra fjellet. 22 Ved Taberah, Massah og Kibrothhattaavah framkalte dere også HERRENs vrede.
  • Sal 78:32 : 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke på hans underfulle gjerninger.
  • Sal 95:8-9 : 8 La ikke hjertet deres bli hardt, slik det ble under provokasjonen og på fristelsens dag i ørkenen: 9 Da deres fedre prøvde meg, testet meg og observerte mine gjerninger. 10 I førti år ble jeg bedrøvet over denne generasjonen, og jeg sa: Dette er et folk som irrer i sitt hjerte og ikke har kjent mine veier:
  • Sal 106:13-32 : 13 Men de glemte snart hans gjerninger og ventet ikke på hans veiledning. 14 I stedet hengte de seg altfor sterkt til lyst i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Han innfridde deres ønske, men sendte elendighet over deres sjeler. 16 De misunte Moses i leiren og Aaron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Dathan, og dekket Abirams følge. 18 En ild brant midt i deres leir, og flammene fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv på Horeb og tilba det smeltede bildet. 20 Slik byttet de sin herlighet ut med likheten til en okse som beiter på gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort underfulle ting i Egypt. 22 Han utførte underverk i Ham-landet og fryktelige gjerninger ved Rødehavet. 23 Derfor sa han at han ville utslette dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, trådt inn for å dempe hans vrede og hindre at han ødela dem. 24 Ja, de foraktet det frydefulle landet og satte ikke sin lit til hans ord. 25 De mumlet i teltene og hørte ikke etter Herrens røst. 26 Derfor løftet han sin hånd mot dem, for å kaste dem ned i ødemarken: 27 For å ødelegge deres ætt blant nasjonene og spre dem over jordene. 28 De knyttet seg til Baalpeor og spiste av de dødedes offer. 29 Dermed satte de ham på prøve med sine påfunn, og en plage brøt ut over dem. 30 Da trådte Finéas fram og dømte, og slik ble plagen stoppet. 31 Dette ble tilskrevet ham som rettferdighet for alle generasjoner, for evig tid. 32 De gjorde ham også vred ved de stridende vann, slik at Moses ble rammet for deres skyld: