Verse 4

Er min klage til et menneske? Og hvis det er slik, hvorfor skulle ikke min sjel bli urolig?

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 6:9 : 9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom.
  • 1 Sam 1:16 : 16 Ikke regn din tjenestekvinne som en av Belials døtre, for ut av stor sorg og urolighet har jeg talt inntil nå."
  • 2 Kong 6:26-27 : 26 Da Israels konge passerte over muren, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre konge! 27 Og han svarte: Dersom Herren ikke hjelper deg, hvorfra skal jeg kunne hjelpe deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?
  • Job 6:11 : 11 Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Og hva er min ende, at jeg skulle forlenge mitt liv?
  • Job 7:11-21 : 11 Derfor vil jeg ikke holde tilbake min munn; jeg vil tale i min sjels angst; jeg vil klage i min ånds bitterhet. 12 Er jeg et hav, eller et sjøuhyre, at du setter vakt over meg? 13 Når jeg sier: Mitt leie skal trøste meg, min seng skal lindre min klage; 14 Da skremmer du meg med drømmer, og fyller meg med redsel gjennom syner. 15 Slik at min sjel heller vil velge kvelning og død fremfor livet. 16 Jeg avskyr det; jeg vil ikke alltid leve: la meg være; for mine dager er tomhet. 17 Hva er mennesket, at du gjør så mye av ham? Og at du retter ditt hjerte mot ham? 18 Og at du besøker ham hver morgen, og prøver ham hvert øyeblikk? 19 Hvor lenge vil du ikke la meg være, heller ikke la meg være alene til jeg får svelge spyttet mitt? 20 Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre for deg, du som bevarer mennesker? Hvorfor har du satt meg som et mål mot deg, slik at jeg er til byrde for meg selv? 21 Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min synd? For nå skal jeg legge meg i støvet, og du vil søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være der.
  • Job 10:1-2 : 1 Min sjel er trett av livet; jeg vil uttrykke min klage mot meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet. 2 Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke; vis meg hvorfor du strider mot meg.
  • Sal 22:1-3 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg og fra mine klagende rop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro. 3 Men du er hellig, du som troner over Israels lovsanger.
  • Sal 42:11 : 11 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham, han som er min frelse og min Gud.
  • Sal 77:3-9 : 3 Jeg tenkte på Gud, og ble urolig: jeg klaget, og min ånd ble overveldet. Sela. 4 Du holder mine øyne våkne: jeg er så urolig at jeg ikke kan tale. 5 Jeg har tenkt på de gamle dager, årene fra forgangne tider. 6 Jeg kaller frem i minnet min sang om natten: jeg samtaler med mitt eget hjerte: og min ånd søker flittig. 7 Vil Herren forkaste for alltid? og vil han ikke lenger være nådig? 8 Er hans miskunnhet for alltid borte? svikter hans løfte for evig? 9 Har Gud glemt å være nådig? har han i sinne lukket sin barmhjertighet? Sela.
  • Sal 102:1 : 1 Hør min bønn, Herre, og la mitt rop komme til deg.
  • Sal 142:2-3 : 2 Jeg helte ut min klage foran ham; jeg la frem min nød for ham. 3 Når min ånd var overveldet i meg, da kjente du min sti. På veien jeg gikk, har de i hemmelighet lagt en snare for meg.
  • Matt 26:38 : 38 Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk sammen med meg!»