Verse 1

En sang ved festreiser. Herre, husk David og alle hans lidelser.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 120:1 : 1 I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.
  • Sal 121:1 : 1 Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?
  • Sal 122:1 : 1 Jeg ble glad da de sa til meg: La oss gå til Herrens hus.
  • Sal 123:1 : 1 Til deg løfter jeg mine øyne, du som troner i himmelen.
  • Sal 124:1 : 1 Hadde det ikke vært for Herren, som var på vår side, må nå Israel si;
  • Sal 125:1 : 1 De som stoler på Herren, skal være som Sion-fjellet, som ikke kan bli flyttet, men står fast for alltid.
  • Sal 126:1 : 1 Da Herren vendte Sions fangenskap, var vi som de som drømmer.
  • Sal 127:1 : 1 Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves.
  • Sal 128:1 : 1 Velsignet er hver den som frykter Herren og vandrer på hans veier.
  • Sal 129:1 : 1 Mange ganger har de plaget meg siden min ungdom, kan Israel nå si:
  • Sal 130:1 : 1 Fra dypene har jeg ropt til deg, HERRE.
  • Sal 131:1 : 1 HERRE, mitt hjerte er ikke stolte, og mine øyne er ikke hovmodige. Jeg gjør meg heller ikke opptatt av store ting, eller av ting som er for vanskelige for meg.
  • Klag 3:19 : 19 Jeg minnes min nød og min elendighet, malurten og gallen.
  • Klag 5:1 : 1 Herre, husk hva som har rammet oss! Se på vår vanære.
  • 1 Mos 8:1 : 1 Gud husket Noah og alle levende vesener, og alt kveget som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet begynte å trekkes tilbake.
  • 2 Mos 2:24 : 24 Gud hørte deres klage og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
  • 1 Sam 18:1-9 : 1 Da han hadde avsluttet samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel. 2 Saul tok ham den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus. 3 Så gjorde Jonathan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel. 4 Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt. 5 David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; Saul satte ham over krigsfolkene, og han ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere. 6 Det skjedde da de kom tilbake, etter at David hadde slått filisteren, at kvinnene kom ut fra alle byene i Israel og sang og danset for å møte kong Saul med tamburiner, glede og instrumenter. 7 Og kvinnene sang til hverandre mens de lekte, og sa: 'Saul har slått sine tusener, og David sine titusener.' 8 Da ble Saul svært sint, for dette utsagnet likte han ikke, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt bare tusener. Hva mer kan han ha enn kongedømmet?' 9 Fra den dagen av så Saul med misunnelse på David. 10 Dagen etter kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i huset. David spilte som vanlig på harpen, og Saul hadde et spyd i hånden. 11 Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær. 12 Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul. 13 Derfor fjernet Saul David fra seg og gjorde ham til leder over tusen mann; og han dro ut og kom inn blant folket. 14 David oppførte seg klokt i alle sine veier; og Herren var med ham. 15 Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham. 16 Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han dro ut og kom inn foran dem. 17 Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men filisternes hånd.' 18 David sa til Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?' 19 Men da tiden kom da Saulens datter Merab skulle gis til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til kone. 20 Men Sauls datter Mikal elsket David, og da de fortalte Saul dette, ble han tilfreds. 21 Saul sa: 'Jeg vil gi ham henne, så hun kan være en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.' Derfor sa Saul til David: 'I dag skal du bli min svigersønn gjennom en av de to.' 22 Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.' 23 Sauls tjenere talte disse ordene til David. David svarte: 'Virker det som en liten ting for dere å bli en konges svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?' 24 Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.' 25 Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne. 26 Da hans tjenere fortalte David dette, syntes han det var godt å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke utløpt. 27 Så dro David ut med sine menn og slo to hundre filistere. David førte deres forhud og fremstilte dem i fullt antall for kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Og Saul ga ham datteren Mikal til kone. 28 Saul så og forsto at Herren var med David, og at hans datter Mikal elsket ham. 29 Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden. 30 Da filister-høvdingene dro ut til kamp, skjedde det at David oppførte seg klokere enn noen av Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt akta.
  • 2 Sam 15:1-9 : 1 Etter dette hendte det at Absalom skaffet seg vogner og hester, og femti menn som løp foran ham. 2 Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak kom til kongen for dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer. 3 Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rett, men det finnes ingen som er utpekt av kongen til å høre deg. 4 Absalom sa også: Å, om jeg bare ble gjort til dommer i landet, da skulle enhver som har en sak komme til meg, og jeg ville gjøre ham rett. 5 Og det skjedde at når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham. 6 Slik gjorde Absalom med hele Israel som kom til kongen for dom, og Absalom vant israelittenes hjerter. 7 Etter førti år sa Absalom til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og betale mitt løfte som jeg har gitt til Herren i Hebron. 8 For din tjener har avlagt et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren. 9 Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron. 10 Men Absalom sendte spioner gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører lyden av trompeten, skal dere si: Absalom er konge i Hebron. 11 Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, de var kalt, og de dro i sin uskyld, og visste ikke noe om saken. 12 Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, mens han ofret i byen. Sammenkomplottet var sterkt, for folket økte stadig i antall med Absalom. 13 En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter er med Absalom. 14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke raskt overmanner oss og fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg. 15 Kongens tjenere sa til ham: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva enn min herre kongen bestemmer. 16 Kongen dro ut, og hele hans hus etter ham. Han etterlot ti kvinner som var medhustruer for å ta vare på huset. 17 Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset på et sted langt unna. 18 Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene, peletittene og gittittene, seks hundre menn som fulgte ham fra Gat, gikk foran kongen. 19 Kongen sa til Ittai fra Gat: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i landflyktighet. 20 Siden du kom i går, skulle jeg la deg gå rundt med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, ta med dine brødre: barmhjertighet og sannhet være med deg.
  • Sal 25:6-7 : 6 Husk, Herre, din barmhjertighet og din kjærlighet, for de har vært til fra evighet. 7 Minnes ikke min ungdoms synder eller mine overtredelser. Husk meg i din nåde, for din godhets skyld, Herre.