Verse 17

Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 63:10 : 10 Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd: derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
  • Hebr 3:16-19 : 16 For noen, da de hadde hørt, opprørte; men ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses. 17 Men med hvem var han harm de førti årene? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis lik falt i ørkenen? 18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, men til dem som ikke trodde? 19 Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 5 Mos 9:8 : 8 Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
  • 5 Mos 9:12-22 : 12 Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra; for folket ditt som du førte ut fra Egypt, har fordærvet seg; de har fort vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg en støpt gudebilde. 13 Videre sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk. 14 La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen; så vil jeg gjøre deg til et folk som er sterkere og større enn de. 15 Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, mens fjellet brant med ild, og de to tavlene med pakten var i mine to hender. 16 Og da jeg så, se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget dere en støpt kalv; dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere. 17 Da tok jeg de to tavlene og kastet dem ut av mine hender og knuste dem for deres øyne. 18 Og jeg falt ned foran Herren, som første gang, førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde begått, ved å gjøre ondt i Herrens øyne og gjøre ham vred. 19 For jeg fryktet for vreden og sinnet hvorav Herren var sint på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også den gang. 20 Og Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham, men jeg ba også for Aron den gang. 21 Da tok jeg deres synd, kalven dere hadde laget, og brente den med ild og knuste den og malte den til den ble som støv; og jeg kastet støvet i bekken som renner ned fra fjellet. 22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.
  • Sal 78:32 : 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans vidunderlige gjerninger.
  • Sal 95:8-9 : 8 forherd ikke deres hjerter slik de gjorde under opprøret, slik de gjorde den dagen de ble fristet i ørkenen, 9 da deres fedre prøvde meg og satte meg på prøve, selv om de så mine gjerninger. 10 I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier.
  • Sal 106:13-32 : 13 Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd. 14 De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Da ga han dem det de ba om, men sendte avmakt til deres sjeler. 16 De misunte også Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams følgesvenner. 18 En ild fløt ut blant deres flokk; flammen fortærte de onde. 19 De lagde en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 De byttet sin ære med et bilde av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt; 22 underfulle ting i landet Ham og skremmende gjerninger ved Rødehavet. 23 Han sa derfor at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i bruddet for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelsen. 24 De foraktet det behagelige landet, de trodde ikke på hans ord; 25 men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst. 26 Derfor løftet han hånden mot dem for å styrte dem i ørkenen, 27 for å spre deres etterkommere blant nasjonene og spre dem i landene. 28 De sluttet seg til Baal-Peor og spiste offer til døde. 29 De gjorte Herren vred ved sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem. 30 Da sto Pinehas frem og satte en stopper for pesten. 31 Dette ble regnet ham til rettferdighet for evig og alltid. 32 De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.