Verse 30

Irettesett villdyret i sivet, flokken av okser med folkekalvene, som tråkker ned det som glitrer av sølv; han har spredt folk som gleder seg i krig.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Fra ditt tempel i Jerusalem fører kongene gaver til deg.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Refser skaren av spydmenn, flokken av oksene, med kalvene av folket, til hver og en underkaster seg med sølvstykker: spre folket som elsker krig.

• Norsk King James

  Rebuke flokken av spydsmennene; mengden av oksene med kalvene av folket, inntil hver enkelt underkaster seg med sølvstykker: spre folket som gleder seg i krig.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Fra ditt tempel i Jerusalem skal konger bringe gaver til deg.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Fra ditt tempel, over Jerusalem, kommer konger med gaver til deg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Irettesett spydmennenes skare, oksenes horde blant folket, inntil hver og én underkaster seg med sølv: spre de folk som gleder seg over krig.

• o3-mini KJV Norsk

  Tukt de bevæpnede, den tallrike skare av sterke menn, med folkets kalver, inntil hver underkaster seg med sølvstykker; spre bort de folkene som fryder seg over krig.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Irettesett spydmennenes skare, oksenes horde blant folket, inntil hver og én underkaster seg med sølv: spre de folk som gleder seg over krig.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Fra ditt tempel over Jerusalem skal kongene komme med gaver til deg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  From Your temple above Jerusalem, kings will bring You tribute.

• biblecontext

  { "verseID": "Psalms.68.30", "source": "מֵֽ֭הֵיכָלֶךָ עַל־יְרוּשָׁלָ֑͏ִם לְךָ֤ יוֹבִ֖ילוּ מְלָכִ֣ים שָֽׁי׃", "text": "from-*hêkālekā* upon-*yərûšālāim* *ləkā* *yôbîlû* *məlākîm* *šāy*", "grammar": { "from-*hêkālekā*": "preposition מִן (from) + masculine singular noun with 2nd masculine singular possessive suffix - 'from your temple'", "upon-*yərûšālāim*": "preposition עַל (upon/over) + proper noun - 'over Jerusalem'", "*ləkā*": "preposition לְ (to/for) with 2nd masculine singular suffix - 'to you'", "*yôbîlû*": "Hiphil imperfect 3rd masculine plural - 'they will bring'", "*məlākîm*": "masculine plural noun - 'kings'", "*šāy*": "masculine singular noun - 'gift/tribute'" }, "variants": { "*hêkāl*": "temple/palace/sanctuary", "*yôbîlû*": "they will bring/they will carry/they will lead", "*šāy*": "gift/tribute/present" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Fra ditt tempel i Jerusalem bringer konger deg gaver.

• Original Norsk Bibel 1866

  Af dit Tempel for Jerusalems Skyld skulle Konger fremføre dig Skjenk.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till every one submit himself with pieces of silver: scatter thou the people that delight in war.

• KJV 1769 norsk

  Irettesett villdyrene blant sivene, flokken med okser, folkenes kalver, inntil hver og en underkaster seg deg med sølvstykker; spred dem som gleder seg i krig.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till everyone submits himself with pieces of silver: scatter those who delight in war.

• King James Version 1611 (Original)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, till every one submit himself with pieces of silver: scatter thou the people that delight in war.

• Norsk oversettelse av Webster

  Irettesett den ville dyret i sivet, mengden av okser, med folkets kalver. Når de ydmykes, skal de bringe stenger av sølv. Spre de nasjonene som gleder seg i krig.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Reprimiér beistet i sivet, den flokken med okser, og folks kalver, den ydmyker seg med sølvstykker, spre folkene som gleder seg i konflikter.

• Norsk oversettelse av BBE

  Tal skarpe ord til dyret blant sivet, flokken av sterke, med folkets herrer, stans de som gleder seg i krig.

• Coverdale Bible (1535)

  Reproue the beestes amonge the redes, the heape of bulles with the calues: those that dryue for money. Oh scatre the people that delyte in batayle.

• Geneva Bible (1560)

  Destroy the company of the spearemen, & multitude of the mightie bulles with the calues of the people, that tread vnder feete pieces of siluer: scatter the people that delite in warre.

• Bishops' Bible (1568)

  Put to rebuke the companie of speare men, a multitude of bulles amongest the people lyke vnto calues: vntyll that they brought vnder foote come with peeces of siluer for tribute, scatter the people that delyght in warre.

• Authorized King James Version (1611)

  Rebuke the company of spearmen, the multitude of the bulls, with the calves of the people, [till every one] submit himself with pieces of silver: scatter thou the people [that] delight in war.

• Webster's Bible (1833)

  Rebuke the wild animal of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples. Being humbled, may it bring bars of silver. Scatter the nations that delight in war.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Rebuke a beast of the reeds, a company of bulls, With calves of the peoples, Each humbling himself with pieces of silver, Scatter Thou peoples delighting in conflicts.

• American Standard Version (1901)

  Rebuke the wild beast of the reeds, The multitude of the bulls, with the calves of the peoples, Trampling under foot the pieces of silver: He hath scattered the peoples that delight in war.

• Bible in Basic English (1941)

  Say sharp words to the beast among the water-plants, the band of strong ones, with the lords of the peoples, put an end to the people whose delight is in war.

• World English Bible (2000)

  Rebuke the wild animal of the reeds, the multitude of the bulls, with the calves of the peoples. Being humbled, may it bring bars of silver. Scatter the nations that delight in war.

• NET Bible® (New English Translation)

  Sound your battle cry against the wild beast of the reeds, and the nations that assemble like a herd of calves led by bulls! They humble themselves and offer gold and silver as tribute. God scatters the nations that like to do battle.

Referenced Verses

• 2 Sam 8:1-9 : 1 Og etter dette skjedde det at David slo filisterne og underla seg dem. David tok kontrollen over den store morbyen fra filisternes hånd. 2 Han slo også Moab og målte dem med en line, idet han lot dem ligge på bakken. Han målte to linjer for å henrette dem, og én full linje for å la dem leve. Og moabittene ble tjenere for David og brakte ham tributt. 3 David slo også Hadadeser, sønn av Rehob, kongen av Soba, da han dro for å gjenopprette sitt herredømme ved elven. 4 David tok fra ham ett tusen sju hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater. David lammet alle stridshestene, men sparte hundre hester for vogner. 5 Og da syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen av Soba, slo David tjue to tusen av dem. 6 Så satte David vaktposter i Syria av Damaskus, og syrerne ble tjenere for David og brakte ham tributt. Og Herren ga David seier hvor enn han gikk. 7 David tok gullskjoldene som tilhørte Hadadesers tjenere og brakte dem til Jerusalem. 8 Fra Betah og Berotai, Hadadesers byer, tok kong David en stor mengde kobber. 9 Da Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadeser, 10 sendte Toi sin sønn Joram til kong David for å hilse på ham og velsigne ham fordi han hadde kjempet mot Hadadeser og slått ham, ettersom Hadadeser hadde vært i krig med Toi. Joram hadde med seg kar av sølv, gull og kobber. 11 Disse innviet også kong David til Herren, sammen med sølv og gull han hadde samlet fra alle de underlagte nasjonene. 12 Fra Syria, Moab, ammonittene, filisterne, amalekittene og fra byttet fra Hadadeser, sønn av Rehob, kongen av Soba. 13 David fikk et navn da han vendte tilbake etter å ha slått syrerne i Saltdalen, atten tusen mann. 14 Han satte vaktposter i Edom; over hele Edom satte han vaktposter, og alle edomittene ble tjenere for David. Og Herren ga David seier hvor enn han gikk. 15 David regjerte over hele Israel, og han utøvde rettferdighet og rett for hele sitt folk. 16 Joab, sønn av Seruja, var over hæren; og Josafat, sønn av Ahilud, var arkivar. 17 Sadok, sønn av Ahitub, og Abiatar, sønn av Ahimelek, var prester; og Seraja var skriver. 18 Benaja, sønn av Jojada, var over keretittene og peletittene; og Davids sønner var ledere.
• 2 Sam 10:1-9 : 1 Det skjedde etter dette at kongen av Ammonittene døde, og Hanun, hans sønn, regjerte i hans sted. 2 Og David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasj sin sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham i forbindelse med hans far. Og Davids tjenere kom til ammonittenes land. 3 Men høvdingene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David æres din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å utforske byen, for å spionere på den og ødelegge den? 4 Så tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget og kuttet av klærne deres midt på, så baken ble avdekket, og sendte dem bort. 5 Da de fortalte dette til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut, og kom så tilbake. 6 Da ammonittene så at de var blitt hatefulle for David, sendte de bud og leide syrerne fra Bet-Rehob og syrerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen menn, og mennene fra Tob, tolv tusen. 7 Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de militære mennene. 8 Og ammonittene kom ut og satte opp slagorden ved inngangen til porten, mens syrerne fra Soba og Rehob, og mennene fra Tob og Maaka, var for seg selv i marken. 9 Da Joab så at slaget var satt opp både foran og bak, valgte han ut noen av de beste mennene i Israel og stilte dem opp mot syrerne. 10 Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene. 11 Og han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer. Og Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne. 13 Så rykket Joab og folket som var med ham, fram for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at syrerne flyktet, rømte de også for Abisjai og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem. 15 Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg sammen. 16 Og Hadarezer sendte bud og førte fram syrerne som var på den andre siden av elven. De kom til Helam med Sjobak, hærføreren for Hadarezers hær, i spissen. 17 Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel, dro over Jordan og kom til Helam. Og syrerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham. 18 Og syrerne flyktet for Israel, og David slo i hjel fra syrerne syv hundre av vognfolkene og førti tusen ryttere, og han slo Sjobak, hærføreren, slik at han døde der. 19 Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
• 2 Krøn 14:1-9 : 1 Så la Abia seg til hvile med sine fedre, og de gravla ham i Davids by. Asa, hans sønn, ble konge i hans sted. I hans dager var landet i fred i ti år. 2 Asa gjorde det som var godt og rett i Herrens, hans Guds, øyne. 3 For han fjernet de fremmede altrene og offerhaugene, brøt ned steinstøttene og hogde ned Asjera-stolpene. 4 Han befalte Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og å holde loven og budene. 5 Han fjernet også offerhaugene og solbildene fra alle byene i Juda, og riket hadde ro under ham. 6 Han bygde befestede byer i Juda; for landet hadde fred, og han hadde ikke krig i de årene fordi Herren hadde gitt ham hvile. 7 Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og omgi dem med murer, tårn, porter og bommer; landet er fortsatt vårt, fordi vi har søkt Herren vår Gud. Vi har søkt ham, og han har gitt oss hvile på alle kanter. Så bygget de og hadde fremgang. 8 Asa hadde en hær som bar skjold og spyd, fra Juda tre hundre tusen; fra Benjamin, som bar skjold og spente buer, to hundre og åtti tusen. Alle disse var tapre krigere. 9 Da kom Zera, etioperen, mot dem med en hær på tusen tusen og tre hundre vogner; og han kom til Maresja. 10 Da gikk Asa ut mot ham, og de stilte seg opp til kamp i Sfata-dalen ved Maresja. 11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den sterke og den som ikke har styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakt over deg. 12 Så slo Herren etiopierne for Asa og Juda, og etiopierne flyktet. 13 Asa og folket som var med ham forfulgte dem til Gerar, og det falt så mange av etiopierne at de ikke kunne komme seg, for de ble knust av Herren og hans hær. De tok svært mye bytte. 14 De slo alle byene rundt Gerar; for frykten for Herren kom over dem, og de plyndret alle byene; for det var mye bytte i dem. 15 De slo også teltene til buskapen, tok med seg mange sauer og kameler, og vendte tilbake til Jerusalem.
• 2 Krøn 20:1-9 : 1 Og det hendte etter dette at Moabs barn og Ammons barn, sammen med noen av ammonittene, kom for å kjempe mot Josjafat. 2 Da kom det noen og sa til Josjafat: Det kommer en stor hær mot deg fra det andre siden av havet fra Syria; og se, de er i Haseson-Tamar, som er En-Gedi. 3 Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda. 4 Og Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren; ja, fra alle Judas byer kom de for å søke Herren. 5 Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus, foran den nye gården. 6 Og han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og er ikke du hersker over alle nasjonenes riker? I din hånd er det makt og styrke, slik at ingen kan stå imot deg. 7 Var det ikke du, vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel, og ga det til Abrahams etterkommere, din venn, for alltid? 8 Og de bosatte seg der, og bygget deg en helligdom der for ditt navn, og sa: 9 Hvis ulykken kommer over oss, enten sverdet, dom, pest eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg, for ditt navn er i dette huset, og vi vil rope til deg i vår nød, og du vil høre og redde. 10 Og nå, se, Ammons barn og Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de gikk rundt dem og ødela dem ikke. 11 Se nå hvordan de belønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til Arv. 12 Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Og hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, koner og barn. 14 Da kom Herrens ånd over Jahasiel, Sakarjas sønn, Benajas sønn, Jeiels sønn, Mattanjas sønn, levitten, en av Asafs sønner, midt i forsamlingen. 15 Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds. 16 I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp ved stigningen til Sis, og dere vil finne dem ved enden av dalen, foran ørkenen Jeruel. 17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløs. I morgen gå ut mot dem, for Herren er med dere. 18 Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren. 19 Og levittene, av Kohats barn og av Korahs barn, reiste seg for å prise Herren, Israels Gud, med en veldig høy røst. 20 De stod opp tidlig om morgenen og dro ut i Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli grunnfestet; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang. 21 Og etter å ha rådslått med folket, utnevnte han noen som skulle synge for Herren og gi lovsang i hellig pynt når de gikk foran hæren og sa: Takk Herren, for hans miskunnhet varer evig. 22 Da de begynte å synge og prise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått. 23 For Ammons barn og Moab reiste seg mot innbyggerne i Seirs fjell for å totalt ødelegge og tilintetgjøre dem; og da de var ferdig med innbyggerne i Seir, hjalp de hverandre å ødelegge hverandre. 24 Og da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de over folkemengden; og se, de lå som døde på jorden, ingen hadde kommet unna. 25 Og da Josjafat og hans folk kom for å ta byttet fra dem, fant de blant dem i overflod både rikdommer og lik og dyrebare smykker, som de tok av for seg selv, mer enn de kunne bære bort. De var tre dager om å ta byttet, så mye var det. 26 Og på den fjerde dagen samlet de seg i Beraka-dalen, for der priste de Herren: Derfor ble navnet på det stedet kalt Beraka-dalen, den dag i dag. 27 Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender. 28 Og de kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus. 29 Og frykten for Gud var over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender. 30 Så var Josjafats rike i fred; for hans Gud ga ham ro på alle kanter. 31 Josjafat regjerte over Juda; han var trettifem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mors navn var Asuba, Shilhis datter. 32 Han vandret i Asas vei, sin fars, og vek ikke av fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne. 33 Men offerhaugene ble ikke tatt bort; ennå hadde folket ikke satt sitt hjerte fullt og helt på deres fedres Gud. 34 Nå er resten av Josjafats gjerninger, de første og de siste, skrevet ned i Jehus, Hananis sønns, krønikebok, som er innlemmet i Israels kongers bok. 35 Etter dette slo Josjafat, Judas konge, seg sammen med Akasja, Israels konge, som gjorde meget ondt. 36 Han slo seg sammen med ham for å bygge skip som skulle dra til Tarsis, og de bygde skipene i Esjon-Geber. 37 Men Elieser, Dodavahus sønn, fra Maresja, profeterte mot Josjafat og sa: Fordi du har slått deg sammen med Akasja, har Herren ødelagt dine verk. Skipene ble knust, så de ikke kunne dra til Tarsis.
• Job 40:21 : 21 Han ligger under lotus-trærne, i dekningen av siv og myr.
• Sal 2:12 : 12 Kyss sønnen, så han ikke blir vred og dere går til grunne på veien, for raskt vil hans vrede bli tent. Salige er alle som søker tilflukt hos ham.
• Sal 18:44 : 44 Så snart de hører om meg, adlyder de meg; utlendingene underkaster seg meg.
• Sal 22:12-13 : 12 Mange okser omringer meg; Sterke okser fra Basan stenger meg inne. 13 De åpner munnen mot meg, som rovgriske og brølende løver.
• Sal 89:10 : 10 Du har brutt Rahab i stykker som en nedslått; du har spredt dine fiender med din sterke arm.
• Sal 120:7 : 7 Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig.
• Jes 34:7 : 7 Og de ville oksene skal fare ned med dem, og kalvene med de kraftige oksene: og deres land skal være beruset av blod, og deres jord av fett.
• Jes 37:1-9 : 1 Da kong Hizkia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus. 2 Han sendte Eliakim, som hadde ansvar for palasset, og skriveren Sjebna, samt de eldste av prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos' sønn. 3 De sa til ham: Slik sier Hizkia: Denne dagen er en dag med nød, straff og ydmykelse; for barna er kommet til fødselen, men det er ikke nok kraft til å føde. 4 Kanskje vil Herren din Gud høre ordene til Rabsjake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe de ordene han har hørt. Be derfor for den rest som er igjen. 5 Da kong Hizkias tjenere kom til Jesaja, 6 sa Jesaja til dem: Slik skal dere si til deres herre: Slik sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med. 7 Se, jeg vil legge en ånd i ham, så han vil høre et rykte og vende tilbake til sitt eget land; og jeg vil få ham til å falle ved sverdet i sitt eget land. 8 Rabsjake vendte tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakisj. 9 Han fikk høre at Tirhaka, kongen av Etiopia, var på vei for å kjempe mot ham. Da han hørte dette, sendte han budbringere til Hizkia og sa: 10 Slik skal dere tale til Juda kong Hizkia og si: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd. 11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene ved å fullstendig ødelegge dem: Skulle du bli frelst? 12 Har nasjonenes guder frelst dem som mine fedre har ødelagt: Gosan, Karan, Resef og Edens barn i Telassar? 13 Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad og kongen av byen Sefarvaim, Hena og Iva? 14 Hizkia tok imot brevet fra budbringernes hånd og leste det; så gikk han opp til Herrens hus og la det fram for Herren. 15 Hizkia ba til Herren og sa: 16 Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle jordens riker; du har skapt himmelen og jorden. 17 Bøy ditt øre, Herre, og hør; åpne dine øyne, Herre, og se; og hør alle ordene til Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud. 18 Det er sant, Herre, Assyrias konger har herjet alle landene og deres landområder, 19 og kastet deres guder i ilden; for de var ikke guder, men menneskers henders verk, tre og stein; derfor kunne de ødelegge dem. 20 Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene er Gud, Herre. 21 Da sendte Jesaja, Amos' sønn, dette budskapet til Hizkia: Slik sier Herren, Israels Gud: Fordi du har bedt til meg mot Sankerib, Assyrias konge, 22 er dette ordet Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg; hun ler deg til hån. Jerusalems datter rister på hodet mot deg. 23 Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige. 24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp på fjellenes høyder, de innerste delene av Libanon, og jeg vil felle de høye sedertrærne og de utvalgte sypressedene, og jeg vil trenge inn til det høyeste toppen, den frodige skogen. 25 Jeg har gravd og drukket vann og med mine fotsåler tørket ut alle Egyptens elver. 26 Har du ikke hørt hvordan jeg lenge siden planla det, og fra gammel tid bestemte det? Nå har jeg ført det til utførelse, slik at du kan legge befestede byer i ruiner. 27 Deres innbyggere hadde liten kraft, ble slått med skrekk og forvirring; de var som markens gress og grønne urter, som gress på hustakene, en åker før den vokser opp. 28 Men jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og din raseri mot meg. 29 Fordi du raser mot meg, og din overmodighet har nådd mine ører, vil jeg sette min krok i din nese og mitt tøyler på dine lepper, og føre deg tilbake den veien du kom. 30 Dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og i det andre år det som vokser opp derfra; men i det tredje år skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten fra dem. 31 Den rest som har unnsluppet fra Judas hus skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover. 32 For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og fra Sions berg de som unnslipper. Herren, hærskarenes nidkjærhet, skal gjøre dette. 33 Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen eller skyte en eneste pil der, ha noe skjold foran den eller bygge noen vold mot den. 34 Den veien han kom, der skal han vende tilbake. Han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren. 35 For jeg vil beskytte denne byen for å frelse den, for min egen skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Herrens engel gikk ut og slo hundre og åttifem tusen i assyrernes leir. Da folk stod opp tidlig om morgenen, lå likene der. 37 Sankerib, kongen av Assyria, brøt opp, vendte tilbake og ble boende i Nineve. 38 Det skjedde, mens han tilba i sin gud Nisroks tempel, at hans sønner Adrammelek og Sareser drepte ham med sverdet, og de rømte til Ararats land. Hans sønn Esarhaddon ble konge i hans sted.
• Jer 50:11 : 11 Fordi dere fryder dere, fordi dere jubler, dere som plyndrer min arv, fordi dere er lystne som kviger som tråkker kornet, og vrinsker som sterke hester;
• Esek 29:3 : 3 si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, farao, kongen av Egypt, det store uhyret som ligger i elvene sine, som har sagt: Min elv er min, og jeg har laget den for meg selv.
• Rom 7:22 : 22 For i mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
• Jak 4:1 : 1 Hvorfra kommer kriger og stridigheter blant dere? Kommer de ikke fra deres lyster som kjemper i deres lemmer?
• Jer 51:32-33 : 32 følgene er tatt, vassdragene har de satt fyr på, og krigsmennene er vettskremte. 33 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter ligner en treskeplass når den blir tråkket; snart kommer hennes innhøstningstid.