Verse 4

Hver sabbat diskuterte han i synagogen og overbeviste både jøder og grekere om troen.

Other Translations

Referenced Verses

  • Apg 17:17 : 17 Derfor førte han samtaler i synagogen med jødene og de gudfryktige, og hver dag på torget med alle som var der.
  • Apg 18:13 : 13 og sa: Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er imot loven.
  • Apg 19:8 : 8 Han gikk inn i synagogen, og der talte han frimodig i tre måneder, og diskuterte og underviste om Guds rike.
  • Apg 19:26 : 26 Og dere ser og hører at denne Paulus har overtalt og vendt en stor mengde bort, ikke bare i Efesos, men i nesten hele Asia, ved å si at guder som er laget av menneskehender, ikke er guder.
  • Apg 26:28 : 28 Agrippa sa til Paulus: Du er nær ved å overtale meg til å bli kristen.
  • Apg 28:23 : 23 Da en dag ble fastsatt, kom mange til hans hus; og fra morgen til kveld talte han om Guds rike og forsøkte å overbevise dem om Jesus ut fra Moseloven og Profetene.
  • 2 Kor 5:11 : 11 Så, med frykt for Herren i tankene, setter vi fram disse ting for mennesker, men Gud ser våre hjerter. Og jeg håper at også dere ser oss slik.
  • 2 Krøn 32:11 : 11 Er det ikke Hiskia som har fått dere til å gjøre dette, og forårsaker deres død av mangel på mat og vann ved å si: Herren vår Gud vil frelse oss fra hendene til kongen av Assyria?
  • Luk 4:16 : 16 Han kom til Nasaret, hvor han hadde vokst opp. På sabbaten gikk han som vanlig inn i synagogen og reiste seg for å lese.
  • Luk 16:31 : 31 Men han svarte: Hvis de ikke hører på Moses og profetene, vil de ikke la seg overbevise selv om noen står opp fra de døde.
  • Apg 13:14-14:1 : 14 Etter lesningen av Loven og Profetene sendte synagogeforstanderene bud på dem og sa: Brødre, hvis dere har noen oppmuntrende ord for folket, så si det. 15 Paulus reiste seg, gjorde tegn til stillhet, og sa: 16 Israels menn og dere som frykter Gud, hør etter. 17 Israels Gud utvalgte våre fedre, og han opphøyde folket da de bodde i Egypt, og med løftet hånd førte han dem ut derfra. 18 I førti år bar han over med dem i ørkenen. 19 Etter å ha ryddet ut sju folkeslag i Kana'ans land, ga han dem landet som arv i omtrent fire hundre og femti år. 20 Etter dette ga han dem dommere inntil profeten Samuel. 21 Da ba folket om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, fra Benjamins stamme, i førti år. 22 Etter at han hadde avsatt ham, oppreiste han David til konge over dem. Om ham vitnet Gud og sa: ‘Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, som skal utføre hele min vilje.’ 23 Fra denne manns ætt førte Gud, i overenstemmelse med løftet, en Frelser, Jesus, til Israel. 24 Før hans komme hadde Johannes forkynt omvendelsesdåp for hele Israels folk. 25 Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: ‘Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, etter meg kommer en som jeg ikke er verdig til å ta sandalene av føttene.’ 26 Brødre, barn av Abrahams slekt, og dere som blant dere frykter Gud: Dette budskapet om frelsing er sendt til oss. 27 Innbyggerne i Jerusalem og deres ledere, som ikke kjente ham og heller ikke ordene fra profetene som de hører hver sabbat, oppfylte dem ved å dømme ham. 28 Og uten å finne noen grunn til dødsstraff, ba de Pilatus om at han måtte bli henrettet. 29 Da de hadde fullført alt som stod skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav. 30 Men Gud reiste ham opp fra de døde. 31 Mange dager viste han seg for dem som kom sammen med ham fra Galilea til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket. 32 Og vi forkynner dere det gode budskapet om løftet som ble gitt til fedrene. 33 Gud har oppfylt dette for oss, deres etterkommere, ved å oppreise Jesus, slik det står skrevet i den andre salmen: ‘Du er min Sønn, i dag har jeg født deg.’ 34 Når det gjelder at han reiste ham opp fra de døde og ikke lenger skal gå til fordervelse, talte han slik: ‘Jeg vil gi dere Davids, de hellige og urokkelige, nådegaver.’ 35 Derfor sier han også i en annen salme: ‘Du vil ikke overlate din Hellige til å se fordervelse.’ 36 David, etter at han hadde tjent Guds vilje i sin levetid, sovnet inn, ble lagt til sine fedre og så fordervelse. 37 Men han som Gud oppreiste, så ikke fordervelse. 38 Derfor, mine brødre, vit at gjennom denne mannen blir syndenes tilgivelse forkynt for dere. 39 Og ved ham blir enhver som tror, rettferdiggjort fra alle de ting dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra ved Moseloven. 40 Pass derfor på at det som er sagt av profetene ikke skjer med dere: 41 ‘Se, dere foraktelige, undre og gå til grunne! For jeg gjør et verk i deres dager, et verk dere ikke vil tro, selv om noen forteller dere om det.’ 42 Da de gikk ut, ba de om at disse ordene måtte bli sagt til dem neste sabbat. 43 Når møtet var slutt, fulgte mange av jødene og av de Gudfryktige proselyttene etter Paulus og Barnabas, som snakket med dem og overtalte dem til å holde fast ved Guds nåde. 44 Neste sabbat kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord. 45 Da jødene så de store folkemengdene, ble de fylt av misunnelse og motsa de tingene Paulus sa, og de spottet. 46 Da talte Paulus og Barnabas uten frykt: ‘Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdige til evig liv, vender vi oss til hedningene. 47 For slik har Herren befalt oss: ‘Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse til jordens ender.’’ 48 Da hedningene hørte dette, gledet de seg og æret Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro. 49 Og Herrens ord bredte seg over hele området. 50 Men jødene oppildnet de Gudsfryktige kvinnene av høy rang og de ledende mennene i byen, og de hisset opp en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av territoriet sitt. 51 Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonium. 52 Og disiplene ble fylt med glede og Den Hellige Ånd. 1 I Ikonium gikk de sammen inn i synagogen til jødene og underviste slik at mange jøder og grekere kom til tro.
  • Apg 17:1-3 : 1 Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en synagoge for jødene. 2 Og Paulus, som han pleide, gikk inn til dem og førte samtaler med dem fra de hellige skriftene i tre sabbater. 3 Han forklarte tydelig for dem at Kristus måtte lide døden og stå opp fra de døde; og at denne Jesus, som han forkynte for dem, er Kristus.
  • Apg 17:11 : 11 Nå var disse mer edle enn jødene i Tessalonika; for de tok imot ordet med stor iver og gransket de hellige skriftene daglig for å se om det var slik.
  • 1 Mos 9:27 : 27 Må Gud gjøre Jafet stor, og la ham bo i Sems telt, og la Kanaan være hans trell.