Verse 4

En tid for å gråte og en tid for å le; en tid for sorg og en tid for dans;

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 15:20 : 20 Og Mirjam, kvinnelig profet, Arons søster, tok et instrument i hånden; og alle kvinnene fulgte etter henne med musikk og dans.
  • Rom 12:15 : 15 Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.
  • Joh 16:20-22 : 20 Sannelig, jeg sier dere: Dere vil gråte og sørge, men verden vil glede seg; dere vil være triste, men deres sorg skal bli til glede. 21 Når en kvinne skal føde, har hun sorg fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, glemmer hun smerten for gleden over at et menneske er født til verden. 22 På samme måte har dere sorg nå, men jeg vil se dere igjen, og deres hjerter vil glede seg, og ingen skal ta deres glede fra dere.
  • Sal 30:5 : 5 For hans vrede varer bare et øyeblikk; i hans nåde er det liv; gråt kan vare en natt, men gleden kommer om morgenen.
  • 2 Kor 7:10 : 10 For den sorgen som Gud gir, fører til frelse gjennom en sinnets forandring, uten grunn til sorg; men verdens sorg fører til død.
  • Jak 4:9 : 9 Kjenn på nød, sørg og gråt! La latteren bli til sorg og gleden til vemod.
  • Sal 126:5-6 : 5 De som sår med tårer, skal høste med jubelrop. 6 Om en mann går ut gråtende og bærer sitt såkorn, skal han komme tilbake i glede med kornbåndene i armene.
  • Jes 22:12-13 : 12 Og den dagen ventet Herren, hærskarenes Herre, på gråt og jammer, avklipping av håret og påkledning av sorgens klær: 13 Men i stedet var det glede og fryd, okser og sauer ble gjort klare til mat, det var festing og drikking: menneskene sa, Nå er tiden for mat og vin, for i morgen kommer døden.
  • Matt 9:15 : 15 Og Jesus sa til dem: Kan bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er med dem? Men det skal komme dager da brudgommen tas fra dem, og da skal de faste.
  • Matt 11:17 : 17 Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sang klagesanger, men dere sørget ikke.
  • Luk 1:13-14 : 13 Men engelen sa, Ikke vær redd, Sakarias; for din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14 Og du skal ha glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.
  • Luk 1:58 : 58 Og hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vært svært god mot henne, og de gledet seg sammen med henne.
  • Luk 6:21-25 : 21 Salige er dere som nå sulter, for dere skal bli mette. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le. 22 Salige er dere når folk hater dere, og utstøter dere, og håner dere, og forkaster navnet deres som ondt for Menneskesønnens skyld. 23 Gled dere på den dagen og hopp av fryd, for stor er lønnen deres i himmelen. Det var slik fedrene deres gjorde med profetene. 24 Men ve dere som nå er rike, for dere har fått deres trøst. 25 Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
  • 2 Sam 6:16 : 16 Da Herrens ark kom inn i Davids by, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet og så kong David hoppe og danse for Herrens åsyn, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
  • Neh 8:9-9 : 9 Og Nehemja, som var stattholderen, og Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; ikke sørg eller gråt; for alle folket gråt da de hørte ordene i loven. 10 Så sa han til dem: Gå nå og ta med dere det beste mat og drikke og send noe til dem som ikke har noe klart: for denne dagen er hellig for vår Herre: og la det ikke være sorg i hjertene; for Herrens glede er deres styrke. 11 Så lot levittene hele folket være stille, og sa: Vær stille, for dagen er hellig; og ikke gi etter for sorg. 12 Og alle folket gikk bort for å ta mat og drikke, og for å sende mat til andre, og for å være glade, fordi ordene som ble sagt til dem, var blitt forståelige.
  • Neh 9:1-9 : 1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg, fastende med sekkeler og støv på seg. 2 Israels ætt skiltet seg fra folket fra andre nasjoner og bekjente sine synder og fedrenes ugjerninger. 3 I en fjerdedel av dagen sto de oppreist og leste fra lovens bok, og i en annen fjerdedel ba de om tilgivelse og tilba Herren deres Gud. 4 Da sto Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebja, Bani og Kenani på leviske trinn og ropte høyt til Herren deres Gud. 5 Levittene, Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabneja, Sherebja, Hodia, Shebanja og Petahja sa: 'Reis dere og lovpris Herren deres Gud for evig. Lovet være ditt store navn som er opphøyet over all velsignelse og lovprisning.' 6 Du alene er Herren; du skapte himmelen, himlenes himmel med alle deres hærer, jorden og alt som er i den, havet og alt som er i det; og du bevarer dem fra undergang, og himmelens hærer tilber deg. 7 Du er Herren, Gud, som tok Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du så at hans hjerte var trofast mot deg, og du inngikk en pakt med ham om å gi ham Kanaans land, hetittenes, amorittenes, perisittenes, jebusittenes og girgasittenes land til hans etterkommere, og du har holdt ditt ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt, og du hørte ropene deres ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og underverk mot Farao, hans tjenere og hele hans folk, for du så deres grusomhet mot dem. Slik fikk du deg et navn som muntlig omtales i dag. 11 Du delte havet foran dem, så de kunne gå gjennom havet på tørr grunn, mens forfølgerne deres gikk til bunns som en stein i de store vannene. 12 Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinaifjellet, og fra himmelen talte du til dem og ga dem rette beslutninger og sanne lover, gode regler og bud. 14 Du gjorde kjent for dem din hellige sabbat og ga dem bud, lover og en lov ved din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen da de var sultne, og fikk vann til å strømme fra fjellet når de trengte det, og du befalte dem å dra inn og ta landet som en arv som du hadde løftet å gi dem. 16 Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud. 17 De nektet å adlyde og minnes ikke dine undre blant dem, men gjorde nakken stiv og satte en leder over seg for å vende tilbake til fangenskapet i Egypt: men du er en Gud som tilgir, full av nåde og medfølelse, tregerdig til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt okse og sa: 'Dette er deres Gud som førte dere opp fra Egypt,' og fornærmet deg grovt, 19 forlot du dem ikke i din store barmhjertighet, selv i ørkenen. Skystøtten sviktet ikke, men ledet dem om dagen, og ildstøtten om natten, for å gi dem lys og vise veien de skulle gå. 20 Du ga dem din gode Ånd til å undervise dem og holdt ikke tilbake ditt manna fra deres munn, du ga dem vann når de trengte det. 21 I sannhet, i førti år forsørget du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke slitt ut og føttene ble ikke trette. 22 Du ga dem kongedømmer og folk, delte ut til dem i alle deler av landet: de tok landet til Sihon, til og med land kongen i Heshbon og landet til Og, kongen av Bashan, som sin arv. 23 Du gjorde barna deres like mange som stjernene på himmelen, og førte dem inn i landet som du hadde sagt til fedrene deres, at de skulle gå inn for å ta det. 24 Så gikk barna inn og tok landet, og du overvant for dem folkene i landet, kanaanittene, og ga dem i deres hender, med deres konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket. 25 De erobret befestede byer og fruktbar jord, og ble eiere av hus fulle av godsaker, brønner gravd ut av fjell, vingårder og olivenlunder og en overflod av frukttrær: således hadde de rikelig med mat og ble mette, og de gledet seg i det gode du ga dem. 26 Men de ble hårdhjertede og motarbeidet din autoritet, vendte ryggen til din lov, og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem tilbake til deg, og de gjorde mye for å vekke din vrede. 27 Og så ga du dem i hendene på deres fiender, som var brutale mot dem: men da de ba til deg i sin nød, hørte du dem fra himmelen; i din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn, som reddet dem fra deres fienders hånd. 28 Men når de hadde ro, gjorde de igjen ondt for dine øyne: derfor overlot du dem til fiendene, som hersket over dem: men når de vendte tilbake og ba til deg, hørte du dem fra himmelen; igjen og igjen, i din barmhjertighet, ga du dem frelse. 29 Og du vitnet mot dem for å få dem tilbake til din lov: men deres hjerter var stolte, og de brydde seg ikke om dine bud, men gikk imot dine avgjørelser (som hvis et menneske holder dem, vil gi ham liv), og vendte ryggen til deg, gjorde nakken stiv og lyttet ikke. 30 År etter år holdt du ut med dem, og vitnet mot dem gjennom din Ånd ved dine profeter: likevel lyttet de ikke: derfor ga du dem i hendene på folkene i landene. 31 Likevel, i din store barmhjertighet, gjorde du ikke helt slutt på dem, eller overlot dem; for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, den store, den sterke, Gud som er verdig frykt, som holder fast på tro og nåde, la ikke all denne nøden være uviktig for deg, som har kommet over oss, og våre konger og våre herskere og våre prester og våre profeter og våre fedre, og på alt ditt folk fra assyrernes konger til denne dag. 33 Men fortsatt, du har vært rettferdig i alt som har kommet over oss; du har vært sann, men vi har handlet ondt: 34 Og våre konger, våre herskere, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov eller lyttet til dine bud og ditt vitnesbyrd, som du ga dem. 35 For de har ikke vært dine tjenere i sitt kongerike, og med alle de gode tingene du ga dem, og i det store og fruktbare landet du ga dem, har de ikke vendt seg bort fra sine onde gjerninger. 36 Nå, i dag, er vi tjenere, og når det gjelder landet som du ga våre fedre å nyte dens frukt og det gode, ser vi at vi er tjenere i det: 37 Og det gir stor avkastning til kongene du har satt over oss på grunn av våre synder: og de har makt over våre kropper og vårt fe i henhold til deres glede, og vi er i stor nød. 38 Og på grunn av alt dette gjør vi en avtale i god tro, og skriver den ned; og våre herskere, våre levitter og våre prester skriver under på den.
  • Sal 126:1-2 : 1 En sang av oppstigning. Da Herren vendte Zions skjebne, var vi som mennesker i en drøm. 2 Da var våre munner fulle av latter, og våre tunger ropte av glede; blant folkeslagene sa de: Herren har gjort store ting for dem.
  • 1 Mos 21:6 : 6 Og Sara sa: Gud har gitt meg en grunn til å le, og alle som hører om det vil le med meg.