Verse 7

En tid for å rive i stykker og en tid for å sy sammen; en tid for å tie og en tid for å tale;

Other Translations

Referenced Verses

  • Amos 5:13 : 13 Derfor vil de kloke tie i den tid; for det er en ond tid.
  • 1 Mos 37:29 : 29 Da Reuben kom tilbake til brønnen og så at Josef ikke var der, rev han sine klær i sorg.
  • 1 Mos 37:34 : 34 Så sørget Jakob, kledde seg i sekkestrie, og gråt over sin sønn dag etter dag.
  • 1 Mos 44:18 : 18 Så nærmet Juda seg ham og sa: Hør på en tjeners ord, min herre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao for oss.
  • 1 Mos 44:34 : 34 For hvordan kan jeg dra tilbake til min far uten gutten og se det onde som vil komme over min far?
  • 1 Sam 19:4-5 : 4 Og Jonatan ga sin far Saul en god beretning om David, og sa til ham: La ikke kongen gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke gjort noe galt mot deg, og alle hans handlinger har hatt en god utgang for deg. 5 For han satte livet sitt på spill og beseiret filisteren, og Herren ga hele Israel frelse. Du så det og ble glad: Hvorfor synder du da mot ham som ikke har gjort noe galt, og ønsker å drepe David uten grunn?
  • 1 Sam 25:24-44 : 24 Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: La skylden være på meg, herre, på meg alene. La din tjener få tale til deg, og lytt til din tjeners ord. 25 Vær så snill, herre, ikke bry deg om denne onde mannen Nabal, for slik som hans navn er, slik er han: sanseløs er hans navn, og sanseløs oppfører han seg. Jeg, din tjener, så ikke de unge mennene du sendte. 26 Så nå, min herre, ved den levende Gud og ved din sjel som lever: Herren har holdt deg tilbake fra blodgjerninger og fra å hevne deg selv. Måtte alle dine fiender og de som ønsker å skade deg, bli som Nabal. 27 Ta denne gaven som din tjenestejente bringer til min herre, og gi den til de unge mennene som følger deg. 28 Tilgi din tjenestesynd, for Herren vil visselig bygge et varig hus for deg. Fordi du, min herre, kjemper Herrens kamper, og det skal ikke være noe ondt å finne på deg alle dine dager. 29 Selv om en mann reiser seg for å forfølge deg og ta ditt liv, vil sjelen din, herre, være bundet i livet med Herren din Gud; men sjelene til dine fiender skal han slynge bort som fra slyngens hul. 30 Når Herren har fullført for min herre alt det gode Han har lovet deg, og satt deg som høvding over Israel, 31 Vil du unngå å få hjertesorg og at gjengjeldelse faller deg tungt. Og når Herren har gjort vel mot deg, så husk din tjener. 32 David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg til meg i dag. 33 Velsignet være din kloke handling og du, som har holdt meg tilbake fra blodgjerninger og fra å ta hevn med egen hånd. 34 Sannelig, ved den levende Gud, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg vondt, hadde det ikke vært for at du kom imot meg så snart, så ville det ved daggry ikke vært en eneste mann igjen hos Nabal. 35 David tok imot det hun hadde med til ham og sa: Gå i fred hjem igjen, jeg har lyttet til deg og tatt imot gaven din med respekt. 36 Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et festmåltid som en konge; han var glad i hjertet, for han var meget beruset. Derfor sa hun ingenting til ham før dagen grydde. 37 Neste morgen, da vinen gikk ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt dette, og hjertet hans slo ham, og han ble som en stein. 38 Omtrent ti dager senere, rammet Herren Nabal med en sykdom, og han døde. 39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har tatt seg av saken min mot Nabal for den skammen han påførte meg, og Han har holdt sin tjener fra ondskap og latt straffen for Nabals ondskap falle på hans eget hode. David sendte bud til Abigail for å ta henne til hustru. 40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de: David har sendt oss til deg for å ta deg som hans hustru. 41 Hun reiste seg, kastet seg ned for dem og sa: Se, jeg er klar til å være en tjenestejente og vaske føttene til min herres tjenere. 42 Så hastet Abigail seg opp, steg på eselet sitt, og med fem av sine tjenestejenter dro hun av sted etter mennene som David hadde sendt, og hun ble hans hustru. 43 David hadde også tatt Ahinoam fra Jisre'el til hustru; så de begge ble hans hustruer. 44 Men Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids hustru, til Palti, sønn av La’isj fra Gallim.
  • 2 Sam 1:11 : 11 Da ga David og alle mennene som var med ham etter for bitter sorg;
  • 2 Sam 3:31 : 31 David sa til Joab og alle som var med ham: Klæ dere i sorg og sørg over Abner. Og kong David gikk etter likbåren.
  • 1 Kong 21:27 : 27 Da Akab hørte disse ordene, sørget han dypt, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk stille omkring.
  • 2 Kong 5:7 : 7 Da kongen av Israel leste brevet, ble han svært urolig og sa: Er jeg Gud, så jeg kan gi liv eller død? Hvorfor sender denne mannen en spedalsk til meg for å bli frisk? Ser jeg det ikke klart at han vil ha krig med meg?
  • 2 Kong 6:30 : 30 Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han sine klær i sinnets vold. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkestrie på kroppen under klærne.
  • Est 4:13-14 : 13 Mordekai sendte tilbake dette svaret til Ester: Tro ikke at du alene blant jødene vil unnslippe fordi du er i kongens hus. 14 Hvis du tier stille i denne tiden, vil hjelp og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har kommet til kongeriket?
  • Est 7:4 : 4 For vi, jeg og mitt folk, er gitt opp til ødeleggelse, død og utryddelse. Hadde vi vært solgt som treller og trellkvinner, hadde jeg vært stille, for vår nød er liten sammenlignet med kongens tap.
  • Job 2:13 : 13 Og de satte seg på jorden ved hans side i syv dager og syv netter, men ingen sa et ord til ham, for de så at hans smerte var meget stor.
  • Job 32:4-9 : 4 Elihu hadde holdt seg stille mens Job snakket, fordi de var eldre enn han. 5 Og da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble han veldig sint. 6 Og Elihu, sønn av Barakel fra Bus, svarte og sa: Jeg er ung, og dere er svært gamle, så jeg fryktet, og lot være å legge fram min kunnskap for dere. 7 Jeg sa til meg selv, Det er riktig for de gamle å si hva de mener, og for dem med mange år å dele sin visdom. 8 Men sant å si, er det ånden i mennesker, selv Den Allmektiges pust, som gir dem kunnskap. 9 Det er ikke de gamle som er vise, og de med mange år har ikke alltid kunnskap om hva som er rett. 10 Så jeg sier, Lytt til meg, og jeg vil legge frem min kunnskap. 11 Jeg ventet på deres ord, jeg lyttet til deres kloke ord; mens dere lette etter hva dere skulle si, 12 fulgte jeg med; og sant å si, ingen av dere var i stand til å klargjøre Jobs feil, eller gi svar på hans ord. 13 Pass på at dere ikke sier, Vi har visdom; Gud kan overvinne ham, men ikke mennesket. 14 Jeg vil ikke legge frem slike ord, eller bruke deres uttalelser som svar til ham. 15 Frykt har overvunnet dem, de har ingen flere svar å gi; de har kommet til slutten av sine ord. 16 Og skal jeg fortsette å vente mens de ikke har noe mer å si? mens de holder seg stille og gir ingen flere svar? 17 Jeg vil gi mitt svar; jeg vil legge frem min kunnskap: 18 For jeg er full av ord, jeg kan ikke holde min pust tilbake lenger: 19 Min mage er som vin som ikke kan komme ut; som skinnsekker fulle av ny vin, det er nesten utbrudd. 20 La meg si hva jeg tenker, så jeg kan få ro; la meg svare med åpen munn. 21 La meg ikke vise respekt for noen mann, eller gi hederstitler til noen levende. 22 For jeg er ikke i stand til å gi hederstitler til noen mann; og hvis jeg gjorde det, ville min Skaper raskt ta meg bort.
  • Sal 39:2 : 2 Jeg var stille, jeg sa ingenting, selv ikke godt; og jeg ble fylt med sorg.
  • Ordsp 24:11-12 : 11 Vær redningen for dem som er overgitt til døden, og hold ikke tilbake hjelp fra dem som glir mot undergang. 12 Hvis du sier: Se, vi visste ikke om dette: gir ikke hjertenes prøver tanke til det? og han som vokter din sjel, har han ingen kunnskap om det? og vil han ikke gi enhver mann lønn for hans arbeid?
  • Ordsp 31:8-9 : 8 Åpne din munn for dem som ikke har stemme, i saken til dem som er i ferd med å dø. 9 Åpne din munn, døm rettferdig, gi riktige avgjørelser i saken til de fattige og trengende.
  • Jes 36:21 : 21 Men de holdt munn og svarte ham ikke, for kongens ordre var: Ikke gi ham noe svar.
  • Jer 8:14 : 14 Hvorfor sitter vi her uten å gjøre noe? Kom sammen, så la oss gå til de befestede byene, og la ødeleggelse innta oss der, for Herren vår Gud har sendt ødeleggelse mot oss og gitt oss bitre vann å drikke, fordi vi har gjort ondt mot Herren.
  • Jer 36:24 : 24 Men de viste ingen frykt og ga ingen tegn til sorg, verken kongen eller noen av hans tjenere, etter å ha hørt alle disse ordene.
  • Klag 3:28 : 28 La ham sitte alene i stillhet, fordi han har lagt det på ham.
  • Joel 2:13 : 13 La hjertene deres bli knust, ikke klærne, og vend tilbake til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og blidgjøres lett.
  • Amos 8:3 : 3 Og sangene fra kongens hus skal bli til skrik av smerte den dagen, sier Herren Gud: Stor vil være mengden av døde kropper, og overalt vil de bære dem ut uten et ord.
  • Mika 7:5 : 5 Sett ikke din lit til en venn, stol ikke på en slektning: vokt dine ord foran henne som hviler ved ditt bryst.
  • Luk 19:37-40 : 37 Da han nærmet seg nedre delen av Oljeberget, begynte hele skaren av disipler å prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerningene de hadde sett, 38 og sa: «Velsignet er Han som kommer, kongen, i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!» 39 Noen av fariseerne i folkemengden sa til ham: «Mester, refse disiplene dine.» 40 Men han svarte: «Jeg sier dere: Om disse tier, skal steinene rope.»
  • Apg 4:20 : 20 For vi kan ikke la være å si det vi har sett og hørt.
  • Apg 9:39 : 39 Og Peter gikk med dem. Da han kom, førte de ham opp til rommet; og alle enkene var der, gråtende og viste ham kappene og klærne Dorkas hadde laget mens hun var hos dem.