Verse 9

Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fjerneste deler, og sagt til deg: Du er min tjener, som jeg har valgt for meg selv, og som jeg ikke har gitt opp.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Du, som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens ytterste kanter, jeg har sagt: 'Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Du som jeg har hentet fra jordens ender og kalt fra dens fornemme menn, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

• Norsk King James

  Jeg hentet deg fra jordens ytterste deler, og kalt deg fra de fremste av dem; og sagt til deg, 'Du er min tjener; jeg har valgt deg, og ikke forlatt deg.'

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Du som jeg grep fra jordens ender, kalte fra de ytterste hjørner og sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg, og jeg har ikke forkastet deg.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jeg har brakt deg fra jordens ender og kalt deg fra dens hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.

• o3-mini KJV Norsk

  Du som jeg tok fra jordens ender, og kalte ut blant de fremste, og sa til deg: 'Du er min tjener'; jeg har valgt deg og ikke forkastet deg.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra de fjerneste hjørner, og til deg sa jeg: 'Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  I took you from the ends of the earth, from its farthest corners I called you. I said, 'You are my servant; I have chosen you and have not rejected you.'

• biblecontext

  { "verseID": "Isaiah.41.9", "source": "אֲשֶׁ֤ר הֶחֱזַקְתִּ֙יךָ֙ מִקְצ֣וֹת הָאָ֔רֶץ וּמֵאֲצִילֶ֖יהָ קְרָאתִ֑יךָ וָאֹ֤מַר לְךָ֙ עַבְדִּי־אַ֔תָּה בְּחַרְתִּ֖יךָ וְלֹ֥א מְאַסְתִּֽיךָ׃", "text": "*ʾăšer heḥĕzaqtîḵā* from-*qəṣôt hāʾāreṣ* and-from-*ʾăṣîleyhā qərāʾtîḵā wāʾōmar ləḵā ʿaḇdî-ʾattâ bəḥartîḵā wəlōʾ məʾastîḵā*", "grammar": { "*ʾăšer*": "relative particle - whom", "*heḥĕzaqtîḵā*": "verb, hiphil perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I took hold of you", "*qəṣôt*": "noun, feminine plural construct - ends of", "*hāʾāreṣ*": "article + noun, feminine singular - the earth/land", "*ʾăṣîleyhā*": "noun, masculine plural + 3rd person feminine singular suffix - its corners/remote parts", "*qərāʾtîḵā*": "verb, qal perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I called you", "*wāʾōmar*": "conjunction + verb, qal imperfect 1st person common singular (with waw consecutive) - and I said", "*ləḵā*": "preposition + 2nd person masculine singular suffix - to you", "*ʿaḇdî-ʾattâ*": "noun, masculine singular + 1st person common singular suffix + pronoun, 2nd person masculine singular - you are my servant", "*bəḥartîḵā*": "verb, qal perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I have chosen you", "*wəlōʾ*": "conjunction + negative particle - and not", "*məʾastîḵā*": "verb, qal perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I have rejected you" }, "variants": { "*heḥĕzaqtîḵā*": "took hold of you/seized you/took you/grasped you", "*qəṣôt*": "ends/extremities/remote parts", "*ʾăṣîleyhā*": "its corners/remote parts/nobles", "*qərāʾtîḵā*": "called you/summoned you/invited you", "*məʾastîḵā*": "rejected you/refused you/despised you" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra dens ytterste hjørner, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

• Original Norsk Bibel 1866

  du, hvem jeg tog fat paa (og hentede) fra Jordens Ender, og kaldte dig fra dens Ypperste, og sagde til dig: Du er min Tjener, jeg udvalgte dig og forkastede dig ikke!

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Thou whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou art my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.

• KJV 1769 norsk

  Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra de fremste mennene der, og sagt til deg, Du er min tjener; jeg har utvalgt deg, og ikke kastet deg bort.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  You whom I have taken from the ends of the earth, and called you from the chief men thereof, and said to you, You are my servant; I have chosen you, and not cast you away.

• King James Version 1611 (Original)

  Thou whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou art my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.

• Norsk oversettelse av Webster

  du som jeg har grepet fatt i fra jordens ender, og kalt fra dets hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke støtt deg bort;

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens nærmeste steder, og jeg sier til deg, min tjener er du. Jeg har valgt deg, og ikke forkastet deg.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  du som jeg har grepet fra jordens ender og kalt fra dens hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg;

• Coverdale Bible (1535)

  whom I led from the endes of the earth by the honde: For I called the from farre, & saide vnto the: Thou shalt be my seruaunt: I haue chosen the, & will not cast ye awaye:

• Geneva Bible (1560)

  For I haue taken thee from the endes of the earth, and called thee before the chiefe thereof, and saide vnto thee, Thou art my seruant: I haue chosen thee, and not cast thee away.

• Bishops' Bible (1568)

  Thou art he whom I led from the endes of the earth: for I called thee euen from among the glorious men of it, and sayd vnto thee, Thou art my seruaunt, I haue chosen thee, and not cast thee away.

• Authorized King James Version (1611)

  [Thou] whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou [art] my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.

• Webster's Bible (1833)

  you whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners of it, and said to you, You are my servant, I have chosen you and not cast you away;

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Whom I have taken hold of, from the ends of the earth, And from its near places I have called thee, And I say to thee, My servant Thou `art', I have chosen thee, and not rejected thee.

• American Standard Version (1901)

  thou whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners thereof, and said unto thee, Thou art my servant, I have chosen thee and not cast thee away;

• World English Bible (2000)

  You whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from its corners, and said to you, 'You are my servant, I have chosen you and not cast you away;'

• NET Bible® (New English Translation)

  you whom I am bringing back from the earth’s extremities, and have summoned from the remote regions– I told you,“You are my servant.” I have chosen you and not rejected you.

Referenced Verses

• 1 Kor 1:26-29 : 26 For se på deres kall, brødre, at ikke mange var vise etter kjødet, ikke mange var mektige, ikke mange av høy ætt; 27 Men Gud har utvalgt det som i verden er dåraktig, for å gjøre de vise til skamme; og det som er svakt i verden, har Gud utvalgt for å gjøre det sterke til skamme; 28 Og det som er lavt i verden, og det som er foraktet, har Gud utvalgt, ja, de ting som ikke er, for å gjøre til intet de ting som er; 29 Slik at intet kjøtt skal rose seg for Gud.
• Jak 2:5 : 5 Hør, mine kjære brødre, har ikke Gud utvalgt de fattige i denne verden til å være rike i troen og til å arve riket som han har lovet dem som elsker ham?
• Åp 5:9 : 9 Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne seglene, for du ble slaktet og med ditt blod kjøpte du mennesker for Gud fra hver stamme og tungemål og folk og nasjon.
• 5 Mos 7:6-7 : 6 For du er et hellig folk for Herren din Gud. Herren din Gud har utvalgt deg til å være hans spesielle folk blant alle nasjonene på jordens overflate. 7 Herren ga dere ikke sin kjærlighet eller valgte dere ut fordi dere var flere i antall enn andre folk, for dere var de minste av alle nasjonene.
• Jos 24:2-4 : 2 Og Josva sa til hele folket: Dette er ordene fra Herren, Israels Gud: I fortiden bodde deres fedre, Tara, far til Abraham, og Nahors far, på den andre siden av elven, og de tilba andre guder. 3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og ledet ham gjennom hele Kanaans land; jeg gjorde hans etterkommere tallrike, og gav ham Isak. 4 Og til Isak gav jeg Jakob og Esau; til Esau gav jeg Seir-fjellet som hans arv, mens Jakob og hans barn dro til Egypt.
• 1 Sam 12:22 : 22 For Herren vil ikke gi sitt folk opp, for sitt navns ære skyld; for det var Herrens glede å gjøre dere til sitt folk.
• Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren, Gud, som tok Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du så at hans hjerte var trofast mot deg, og du inngikk en pakt med ham om å gi ham Kanaans land, hetittenes, amorittenes, perisittenes, jebusittenes og girgasittenes land til hans etterkommere, og du har holdt ditt ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt, og du hørte ropene deres ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og underverk mot Farao, hans tjenere og hele hans folk, for du så deres grusomhet mot dem. Slik fikk du deg et navn som muntlig omtales i dag. 11 Du delte havet foran dem, så de kunne gå gjennom havet på tørr grunn, mens forfølgerne deres gikk til bunns som en stein i de store vannene. 12 Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinaifjellet, og fra himmelen talte du til dem og ga dem rette beslutninger og sanne lover, gode regler og bud. 14 Du gjorde kjent for dem din hellige sabbat og ga dem bud, lover og en lov ved din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen da de var sultne, og fikk vann til å strømme fra fjellet når de trengte det, og du befalte dem å dra inn og ta landet som en arv som du hadde løftet å gi dem. 16 Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud. 17 De nektet å adlyde og minnes ikke dine undre blant dem, men gjorde nakken stiv og satte en leder over seg for å vende tilbake til fangenskapet i Egypt: men du er en Gud som tilgir, full av nåde og medfølelse, tregerdig til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt okse og sa: 'Dette er deres Gud som førte dere opp fra Egypt,' og fornærmet deg grovt, 19 forlot du dem ikke i din store barmhjertighet, selv i ørkenen. Skystøtten sviktet ikke, men ledet dem om dagen, og ildstøtten om natten, for å gi dem lys og vise veien de skulle gå. 20 Du ga dem din gode Ånd til å undervise dem og holdt ikke tilbake ditt manna fra deres munn, du ga dem vann når de trengte det. 21 I sannhet, i førti år forsørget du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke slitt ut og føttene ble ikke trette. 22 Du ga dem kongedømmer og folk, delte ut til dem i alle deler av landet: de tok landet til Sihon, til og med land kongen i Heshbon og landet til Og, kongen av Bashan, som sin arv. 23 Du gjorde barna deres like mange som stjernene på himmelen, og førte dem inn i landet som du hadde sagt til fedrene deres, at de skulle gå inn for å ta det. 24 Så gikk barna inn og tok landet, og du overvant for dem folkene i landet, kanaanittene, og ga dem i deres hender, med deres konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket. 25 De erobret befestede byer og fruktbar jord, og ble eiere av hus fulle av godsaker, brønner gravd ut av fjell, vingårder og olivenlunder og en overflod av frukttrær: således hadde de rikelig med mat og ble mette, og de gledet seg i det gode du ga dem. 26 Men de ble hårdhjertede og motarbeidet din autoritet, vendte ryggen til din lov, og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem tilbake til deg, og de gjorde mye for å vekke din vrede. 27 Og så ga du dem i hendene på deres fiender, som var brutale mot dem: men da de ba til deg i sin nød, hørte du dem fra himmelen; i din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn, som reddet dem fra deres fienders hånd. 28 Men når de hadde ro, gjorde de igjen ondt for dine øyne: derfor overlot du dem til fiendene, som hersket over dem: men når de vendte tilbake og ba til deg, hørte du dem fra himmelen; igjen og igjen, i din barmhjertighet, ga du dem frelse. 29 Og du vitnet mot dem for å få dem tilbake til din lov: men deres hjerter var stolte, og de brydde seg ikke om dine bud, men gikk imot dine avgjørelser (som hvis et menneske holder dem, vil gi ham liv), og vendte ryggen til deg, gjorde nakken stiv og lyttet ikke. 30 År etter år holdt du ut med dem, og vitnet mot dem gjennom din Ånd ved dine profeter: likevel lyttet de ikke: derfor ga du dem i hendene på folkene i landene. 31 Likevel, i din store barmhjertighet, gjorde du ikke helt slutt på dem, eller overlot dem; for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, den store, den sterke, Gud som er verdig frykt, som holder fast på tro og nåde, la ikke all denne nøden være uviktig for deg, som har kommet over oss, og våre konger og våre herskere og våre prester og våre profeter og våre fedre, og på alt ditt folk fra assyrernes konger til denne dag. 33 Men fortsatt, du har vært rettferdig i alt som har kommet over oss; du har vært sann, men vi har handlet ondt: 34 Og våre konger, våre herskere, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov eller lyttet til dine bud og ditt vitnesbyrd, som du ga dem. 35 For de har ikke vært dine tjenere i sitt kongerike, og med alle de gode tingene du ga dem, og i det store og fruktbare landet du ga dem, har de ikke vendt seg bort fra sine onde gjerninger. 36 Nå, i dag, er vi tjenere, og når det gjelder landet som du ga våre fedre å nyte dens frukt og det gode, ser vi at vi er tjenere i det: 37 Og det gir stor avkastning til kongene du har satt over oss på grunn av våre synder: og de har makt over våre kropper og vårt fe i henhold til deres glede, og vi er i stor nød. 38 Og på grunn av alt dette gjør vi en avtale i god tro, og skriver den ned; og våre herskere, våre levitter og våre prester skriver under på den.
• Sal 94:14 : 14 Herren vil ikke gi opp sitt folk eller ta bort sin støtte fra sin arv;
• Sal 107:2-3 : 2 La dem som Herren har befridd si det, hans folk som han har reddet fra fiendenes hånd. 3 Han samlet dem fra alle land, fra øst og vest, fra nord og fra sør.
• Jes 41:2 : 2 Hvem sendte en som er rettferdig fra øst? Han gir nasjonene i hans hender, og gjør ham til hersker over konger; han gjør dem til støv for hans sverd, som tørre stilker for vinden til hans bue.
• Jes 41:8 : 8 Men du, Israel, min tjener, og du, Jakob, som jeg har valgt for meg selv, Abrahams ætt, min venn:
• Jes 43:5-6 : 5 Frykt ikke, for jeg er med deg; jeg vil føre din avkom fra øst og samle deg fra vest. 6 Jeg vil si til nord: Gi dem fra deg! og til sør: Hold dem ikke tilbake! Før mine sønner fra det fjerne, og mine døtre fra jordens ender,
• Jer 33:25-26 : 25 Herren har sagt, Hvis jeg ikke har skapt dag og natt, og hvis himmelens og jordens grenser ikke er fastsatt av meg, 26 Da vil jeg gi opp å bry meg om Jakobs og Davids ætt, min tjener, slik at jeg ikke vil ta av hans ætt til å være herskere over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt: for jeg vil la deres skjebne endres og vise dem nåde.
• Luk 13:29 : 29 Og de skal komme fra øst og vest, fra nord og sør, og sitte til bords i Guds rike.
• Rom 11:1-2 : 1 Så jeg sier: Har Gud forkastet sitt folk? La det ikke være noen slik tanke. For jeg er av Israel, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet det folk han har utvalgt. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han klaget til Gud mot Israel: