Verse 54

«Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt som sier at dette må skje?»

Other Translations

Referenced Verses

  • Matt 26:24 : 24 «Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham, men ve det mennesket ved hvem Menneskesønnen overgis! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var blitt født.»
  • Luk 24:25-26 : 25 Og han sa til dem: O, uforstandige og treg til å tro på alt det profetene har sagt! 26 Måtte ikke Kristus lide alt dette og så komme inn i sin herlighet?
  • Sak 13:7 : 7 Våkn opp, sverd, mot hyrden min, mot mannen som står meg nær, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, så saueflokken spres, men jeg vil vende hånden mot de små.
  • Apg 1:16 : 16 Mine brødre, Skriften måtte gå i oppfyllelse, som Den hellige ånd ved Davids munn hadde sagt om Judas, som var veiviser for dem som grep Jesus,
  • Luk 24:44-46 : 44 Og han sa til dem: Dette er de ordene jeg talte til dere mens jeg fortsatt var hos dere, at alt det som er skrevet om meg i Moseloven, profetene og salmene, måtte bli oppfylt. 45 Så åpnet han deres sinn, så de kunne forstå Skriftene. 46 Og han sa til dem: Således står det skrevet, at Kristus skulle lide og stå opp fra de døde den tredje dag;
  • Joh 10:35 : 35 Hvis loven kalte dem guder, de som Guds ord kom til (og Skriften kan ikke brytes),
  • Sal 22:1-9 : 1 Til sangmesteren, etter Aijeleth-hash-shahar. En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, og fra ordene i min klage? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men finner ingen hvile. 3 Men du er hellig, du som troner på Israels lovsanger. 4 Våre fedre satte sin lit til deg: de stolte på deg, og du frelste dem. 5 De ropte til deg og ble reddet: de stolte på deg og ble ikke til skamme. 6 Men jeg er en orm og ikke en mann; spottet av mennesker, foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, ler av meg: de vrenger leppene og rister på hodet og sier, 8 Han stolte på Herren; la Herren befri ham nå: la Herren frelse ham, siden han hadde sin lyst i ham. 9 Men det var du som dro meg fram fra mors liv: du lot meg hvile trygt ved min mors bryst. 10 Jeg ble overlatt til deg fra fødselen; fra mors liv er du min Gud. 11 Vær ikke langt fra meg, for nød er nær; det er ingen som hjelper. 12 En stor flokk av okser omringer meg: sterke okser fra Basan omslutter meg. 13 De åpner gapet mot meg, lik brølende løver. 14 Jeg renner bort som vann, og alle mine ben er ute av ledd: mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre. 15 Min strupe er tørr som et potteskår; min tunge kleber seg til ganen, og dødsstøv dekker leppene mine. 16 Hunder omringer meg: jeg er omringet av en bande av ugjerningsmenn; de har gjennomboret mine hender og føtter. 17 Jeg kan telle alle mine ben; de stirrer på meg og ser på meg. 18 De deler mine klær mellom seg, og de kaster lodd om kappen min. 19 Vær ikke langt borte fra meg, Herre: min styrke, kom raskt til min hjelp. 20 Utfri min sjel fra sverdet, mitt liv fra hundens makt. 21 Frels meg fra løvens munn; la meg ikke gå under for villoksens horn. 22 Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre; jeg vil prise deg i forsamlingen. 23 Dere som frykter Herren, pris ham; ætt av Jakob, lovsyng ham; frykt ham, alle Israels ætt. 24 For han har ikke sett bort fra den som lider nød, eller skjult sitt ansikt for ham; men han har hørt når han ropte til ham. 25 Min lovprisning er fra deg i den store forsamlingen; jeg vil oppfylle mine løfter foran dem som frykter ham. 26 De fattige skal spise og bli mette: de som søker Herren, vil lovprise ham: deres hjerter skal leve for evig. 27 Alle jordens ender skal tenke på det og vende seg til Herren: alle nasjoners familier skal tilbe ham. 28 For kongedømmet tilhører Herren; han hersker blant nasjonene. 29 Alle som lever i velstand på jorden, skal tilbe ham; alle som går ned i støvet, skal bøye seg for ham, også de som ikke kan opprettholde livet. 30 En ætt skal tjene ham; Herren skal bli kunngjort for det kommende slektsledd. 31 De skal komme og fortelle om hans rettferdighet til et folk henimot fremtiden, for han har gjort dette.
  • Sal 69:1-9 : 1 Til dirigenten; etter melodien 'Shoshannim'. Av David. Frels meg, Gud, for vannet truer med å nå meg opp til halsen. 2 Jeg har sunket ned i bunnløs myr, uten støtte å stå på; jeg har kommet inn i dype vann, bølgene skyller over meg. 3 Jeg er utslitt av å rope, halsen brenner; øynene mine er slitt ut mens jeg venter på min Gud. 4 De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på hodet; de som prøver å ødelegge meg uskyldig, er sterke; jeg måtte gi tilbake det jeg ikke hadde tatt. 5 Gud, du ser hvor uforstandig jeg er, min skyld er ikke skjult for deg. 6 La ikke de som håper på deg bli til skamme på grunn av meg, Herre Gud, hærskarenes Gud; la ikke de som søker deg bli ydmyket av meg, Israels Gud. 7 På grunn av deg har jeg lidd hån, skam har dekket ansiktet mitt. 8 Jeg har blitt fremmed for mine brødre, som en utlending for min mors barn. 9 Jeg brenner av iver for ditt hus, de fornærmelsene som rettes mot deg, har rammet meg. 10 Jeg gråt bittert og fastet, men det ble til skam for meg. 11 Da jeg kledde meg i sørgeklær, snakket de onde ting om meg. 12 Jeg er blitt et samtaleemne for dem som hersker, og en vise for dem som drikker sterkt. 13 Men jeg ber til deg, Herre, på en tid du finner gunstig; Gud, i din store miskunn, gi meg svar, for din frelse er sikker. 14 Redd meg fra gjørmens grep, så jeg ikke synker ned i den; la meg bli løftet opp av de dype vannene. 15 La ikke vannmassene skylle over meg, la ikke dypet gå over mitt hode, la meg ikke bli stengt inne i dødens rike. 16 Svar meg, Herre, for din miskunn er god; vend deg til meg i din store medfølelse. 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; svar meg raskt. 18 Kom nær til min sjel for å redde den; bli min frelser på grunn av mine fiender. 19 Du har sett min skam, hvordan jeg ble ledd av og ydmyket; alle mine fiender er kjent for deg. 20 Mitt hjerte er knust av fornærmelser, jeg er full av sorg; jeg søkte noen til å ha medlidenhet med meg, men fant ingen; jeg hadde ingen til å trøste meg. 21 De ga meg gift til mat, og sur vin til å drikke. 22 La deres bord bli en felle for dem, la deres festmåltider bli til en snare. 23 La øynene deres bli blindet så de ikke kan se; la kroppene deres skjelve for evig. 24 La din forbannelse komme over dem; la din vrede ta dem igjen. 25 Gjøre husene deres øde og gi ingen rom for dem i teltene deres. 26 For de forfølger ham som du har slått, og øker smerten hos den du har såret. 27 La straffen deres vokse; la dem ikke ta del i din rettferdighet. 28 La navnene deres bli strøket fra livets bok, la dem ikke regnes blant de rettferdige. 29 Men jeg er fattig og i sorg, la din frelse, Herre, opphøye meg. 30 Jeg vil lovsynge Guds navn med en sang; jeg vil gi ham ære for det han har gjort. 31 Dette vil glede Herren mer enn en okse, mer enn en ung okse med horn og hover. 32 De fattige vil se det og bli glade; dere som elsker Gud, la hjertene deres leve. 33 For Herren lytter til de fattige, og han bryr seg om sine fanger. 34 La himmel og jord prise ham, havet og alt som beveger seg i det. 35 For Gud vil frelse Sion, og bygge opp byene i Juda; de skal være deres hvilested og arv. 36 Hans tjeneres etterkommere vil eie det, og der skal de som elsker hans navn, finne hvile.
  • Jes 53:1-9 : 1 Hvem ville ha trodd på det budskapet vi har hørt, og for hvem har Herrens arm blitt åpenbart? 2 Han vokste opp som en spire for hans ansikt, som en rot av tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet, så vi fant glede i ham. 3 Menn foraktet ham og vendte seg bort fra ham; han var en smertenes mann, kjent med sykdom. Som en fra hvem folk vender ansiktet bort, ble han foraktet, og vi aktet ham for intet. 4 Men det var våre plager han tok, våre sykdommer bar han; mens vi regnet ham som en som var plaget, på hvem Guds slag var kommet. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. 6 Vi gikk alle vill som sauer; vi vendte oss hver til sin vei, og Herren lot alle våre synder ramme ham. 7 Han ble plaget, men han var ydmyk og sa ikke et ord; som et lam som føres til slakt, og som en sau som er stum foran dem som klipper den, så åpnet han ikke sin munn. 8 Fra fengsel og dom ble han tatt bort, men hvem i hans generasjon tenkte på det? For han ble revet bort fra de levendes land; for mitt folks synd ble han rammet. 9 De la hans grav blant de ugudelige, og hos de onde var hans hvilested, enda han ikke hadde gjort noe urett, og det fantes ikke svik i hans munn. 10 Herren ville ... skape et rotskudd, et langt liv, ... Det vil lykkes i hans hånd. 11 ... tydeliggjorde sin rettferdighet for menneskene ... bar deres synder. 12 Derfor skal han få sin del blant de store, og med de sterke skal han dele byttet, fordi han utgydde sitt liv til døden og ble regnet blant overtredere, tok på seg folks synder og ba for de skyldige.
  • Dan 9:24-26 : 24 Sytti uker er bestemt for ditt folk og din hellige by, for å la overtredelse bli fullført og synd nå sitt fulle omfang, og for å fjerne ondskap og bringe inn evig rettferdighet: slik at visjonen og profetens ord kan bli bekreftet som sant, og å salve et høyt hellig sted. 25 Vit da med sikkerhet at fra ordet om å gjenoppbygge Jerusalem blir utstedt til ankomsten av en fyrste, som er salvet, skal det gå syv uker: i sekstito uker skal bygget være fullført, med torg og voll. 26 Og ved slutten av tiden, til og med etter de sekstito ukene, skal den salvede bli utslettet og ha ingen ...; og byen og det hellige stedet skal bli lagt øde sammen med en fyrste; og slutten vil komme med en oversvømmelse, og helt til slutten skal det være krig; ødeleggelsen som er fastsatt.