Verse 17

Vil han derfor kontinuerlig tømme sitt nett, og drepe nasjonene uten nåde?

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 14:6 : 6 De som slo folkene i harme med et ustanselig slag, de som hersket over folkeslag i vrede, med en forfølgelse uten stans.
  • Jes 14:16-17 : 16 De som ser deg, skal stirre på deg, de skal grunde over deg og si: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongerikene? 17 Som gjorde verden til en ørken, som ødela byene og ikke lot fanger få vende hjem?
  • Jes 19:8 : 8 Fiskerne skal klage, og alle som kaster krok i Nilen skal sørge, og de som sprer garn på vannet skal bli motløse.
  • Jer 25:9-9 : 9 se, så sender jeg og henter alle familie fra nord, sier Herren, og jeg vil sende til Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener, og bringe dem mot dette landet, og mot dets innbyggere, og mot alle disse nasjonene rundt om; og jeg vil fullstendig ødelegge dem, og gjøre dem til et skrekkens eksempel, til hån og evige forlatelser. 10 Jeg vil ta fra dem frydens røst og gledens røst, brudgommens røst og brudens røst, lyden av kvernesteinene, og lyset fra lampen. 11 Dette hele landet skal bli en øde, et skrekkens eksempel; og disse nasjonene skal tjene babylonerkongen i sytti år. 12 Det skal skje, når sytti år er gått, at jeg vil straffe babylonerkongen og den nasjonen, sier Herren, for deres misgjerning, og kaldeernes land; og jeg vil gjøre det øde for alltid. 13 Jeg vil sende over det landet alle mine ord som jeg har uttalt mot det, alt som står skrevet i denne boken, som Jeremia har profetert mot alle nasjonene. 14 For mange nasjoner og store konger skal bruke dem som treller, også dem; og jeg vil gi dem igjen etter deres gjerninger, og etter deres henders verk. 15 For så sier Herren, Israels Gud, til meg: Ta denne vredens vinbeger fra min hånd, og få alle de nasjonene jeg sender deg til, til å drikke av det. 16 De skal drikke, og rave, og bli gale på grunn av sverdet som jeg vil sende blant dem. 17 Så tok jeg begeret fra Herrens hånd, og fikk alle de nasjonene til å drikke som Herren hadde sendt meg til: 18 [det vil si] Jerusalem, og Judas byer, og dens konger, og dens fyrster, for å gjøre dem til en øde, et skrekkens eksempel, en hån, og en forbannelse, slik det er i dag; 19 Farao, kongen av Egypt, og hans tjenere, og hans fyrster, og hele hans folk; 20 og hele det blandede folket, og alle kongene i landet Us, og alle kongene i filistrenes land, og Askalon, og Gaza, og Ekron, og restene av Asdod; 21 Edom, og Moab, og Amons barn; 22 og alle kongene i Tyrus, og alle kongene i Sidon, og kongene på øyene som er bortenfor havet; 23 Dedan, og Tema, og Buss, og alle som klipper av hårets kanter; 24 og alle kongene i Arabia, og alle kongene i det blandede folket som bor i ørkenen; 25 og alle kongene i Simri, og alle kongene i Elam, og alle kongene i mederne; 26 og alle kongene i nord, nær og fjern, den ene med den andre; og alle rikene på jorden, som er på jordens overflate: kongen av Sjekak skal drikke etter dem.
  • Jer 46:1-9 : 1 Herrens ord som kom til profeten Jeremia om nasjonene. 2 Om Egypt: angående hæren til farao Nekos, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemisj, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde året til Jojakim, Josjias sønn, kongen av Juda. 3 Gjør klar for kamp med skjold og buckler, og gå frem til slag. 4 Spenn hestene for, stig opp, dere ryttere, og still opp med hjelmer; puss spydene, ta på dere brynjer. 5 Hvorfor har jeg sett dette? De er forvirrede, de trekker seg tilbake; de modige er slått ned, de har flyktet raskt og ser ikke tilbake: skrekk er overalt, sier Herren. 6 Ikke la de raske flykte bort, eller de mektige unnslippe; i nord ved elven Eufrat har de snublet og falt. 7 Hvem er dette som stiger opp som Nilen, hvis vann bruser som elvene? 8 Egypt stiger opp som Nilen, og vannet bruser som elvene; og han sier: Jeg vil stige opp og dekke jorden; jeg vil ødelegge byer og deres innbyggere. 9 Gå opp, dere hester, og ras, dere vogner, og la de modige menn dra ut: Kusj og Put som håndterer skjoldet; og Ludim, som håndterer og spenner buen. 10 For den dagen er en hevnens dag for Herren, Hærskarenes Gud, en dag for hevn over hans motstandere: og sverdet vil sluke og mette seg, og drikke sitt fyll av blodet; for Herren, Hærskarenes Gud, har et offer i nordlandet ved elven Eufrat. 11 Gå opp til Gilead, og ta balsam, jomfru datter av Egypt: forgjeves bruker du mange medisiner; ingen helbredelse kommer for deg. 12 Folkene har hørt om din skam, og jorden er full av ditt rop; for de mektige har snublet mot de mektige, de har falt begge sammen. 13 Ordet som Herren talte til profeten Jeremia om hvordan Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå Egyptens land. 14 Forkynn i Egypt, og annonser i Migdol, og annonser i Memphis og i Tahpanhes: si dere, stå frem, og gjør dere klare; for sverdet har fortært omkring dere. 15 Hvorfor er deres sterke feid bort? De sto ikke, fordi Herren drev dem. 16 Han fikk mange til å snuble, ja, de falt mot hverandre: og de sa: Reis dere, la oss dra tilbake til vårt eget folk, og til landet hvor vi er født, bort fra det undertrykkende sverdet. 17 De ropte der, farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har latt den faste tiden gå forbi. 18 Så sant jeg lever, sier kongen, hvis navn er Hærskarenes Gud, som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet, slik skal han komme. 19 Du datter som bor i Egypt, gjør deg klar til å gå i fangenskap; for Memphis skal bli en ødemark, og skal brennes opp uten innbygger. 20 Egypt er en meget vakker kvige; men ødeleggelse fra nord er kommet, den er kommet. 21 Også hennes leiesoldater midt i henne er som kalver i fjøset; for de har også vendt tilbake, de har flyktet sammen, de sto ikke: for ulykkens dag er kommet over dem, tiden for deres besøkelse. 22 Lyden av det skal gå som en slange; for de skal marsjere med en hær, og komme mot henne med økser, som tømmerhuggere. 23 De skal hugge hennes skog, sier Herren, selv om den ikke kan gjennomsøkes; fordi de er flere enn gresshopper, og er utallige. 24 Egyptens datter skal bli skuffet; hun skal bli overgitt i hendene på folket fra nord. 25 Hærskarenes Gud, Israels Gud, sier: Se, jeg vil straffe Amon fra No, og farao, og Egypt, med hennes guder og hennes konger; ja, farao og de som stolte på ham: 26 og jeg vil overgi dem i hendene på de som søker deres liv, og i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på hans tjenere; og deretter skal det igjen bli bebodd som i de gamle dager, sier Herren. 27 Men frykt ikke, du min tjener Jakob, og vær ikke forferdet, Israel: for se, jeg vil frelse deg langt borte fra, og din ætt fra deres fangenskaps land; og Jakob skal vende tilbake og skal være rolig og trygg, og ingen skal gjøre ham redd. 28 Frykt ikke, du min tjener Jakob, sier Herren; for jeg er med deg: for jeg vil gjøre ende på alle de nasjonene hvor jeg har drevet deg; men jeg vil ikke gjøre ende på deg, men jeg vil korrigere deg i den rette mengde, og vil på ingen måte la deg gå ustraffet.
  • Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i likhet med alt det Jojakim hadde gjort. 3 På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han hadde kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem, og beleiret byen, og bygde forskansninger rundt den. 5 Så ble byen beleiret inntil det ellevte året av kong Sidkia. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen av måneden, ble hungeren så stor i byen at det ikke fantes brød for folket i landet. 7 Da ble det laget et gjennombrudd i byen, og alle krigsmennene flyktet og dro ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, (kaldeerne var rundt byen,) og de dro mot ødemarken. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans ble spredt fra ham. 9 Da tok de kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, og han avsa dom over ham. 10 Kongen av Babylon drepte Sidkias sønner mens han så på; han drepte også alle Judas fyrster i Ribla. 11 Han stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon, og holdt ham i fengsel til den dagen han døde. 12 Nå, i den femte måneden, på den tiende dagen av måneden, som var det nittende året av kong Nebukadnesar, kom Nebuzaradan, kommandanten for vakten, som sto foran kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus, kongens hus, og alle husene i Jerusalem, ja nesten alle store hus brente han med ild. 14 Hele den kaldeiske hæren, som var med kommandanten for vakten, rev ned alle murene rundt Jerusalem. 15 Så førte Nebuzaradan, kommandanten for vakten, bort blant annet de fattigste av folket, resten av folket som var igjen i byen, de som hadde falt fra og sluttet seg til Babylons konge, og resten av mengden. 16 Men Nebuzaradan, kommandanten for vakten, lot de fattigste av landet være igjen for å være vingårdspassere og jordbrukere. 17 De bronse søylene som var i Herrens hus, basene og bronsehavet som var i Herrens hus, brøt kaldeerne i stykker og tok all bronsen med seg til Babylon. 18 Også grytene, spadene, kniptengene, fatene, skjeene og alle de kobberkar som de tjente med, tok de bort. 19 Beholdere, ildskuffene, fatene, grytene, lysestakene, skjeene, og bollene - det som var av gull, i gull, og det som var av sølv, i sølv - tok kommandanten for vakten bort. 20 De to søylene, det ene havet, og de tolv bronseokser som var under basene, som kong Salomo hadde laget for Herrens hus. Bronsen av alle disse karene var uveid. 21 Når det gjelder søylene, var høyden på den ene søylen atten alen; og en snor på tolv alen omkranset den; og tykkelsen var fire fingre: den var hul. 22 På toppen var det en kapitél av bronse; høyden på det ene kapitélet var fem alen, med et nettverk og granatepler på kapitélet rundt omkring, alt dette av bronse: og den andre søylen hadde også det samme, og granateplene. 23 Det var nittiseks granatepler på sidene; alle granateplene var hundre på nettverket rundt omkring. 24 Kommandanten for vakten tok Seraja, overpresten, og Sefanja, den andre presten, og de tre dørvokterne. 25 Og ut av byen tok han en mann som var satt over krigsmennene; og syv menn av dem som så kongens ansikt, som ble funnet i byen; og skriveren til hærens kommandant, som samlet folkene i landet; og seksti menn av landet, som ble funnet midt i byen. 26 Nebuzaradan, kommandanten for vakten, tok dem og brakte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem, og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda bortført fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte bort i fangenskap: i det syvende året tre tusen og tjuetre jøder; 29 i det attende året av Nebukadnesar førte han bort fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer; 30 i det tre og tyvende året av Nebukadnesar førte Nebuzaradan, kommandanten for vakten, bort i fangenskap syv hundre og førtifem personer av jødene: alle personene var fire tusen og seks hundre. 31 Det skjedde i det syv og tredevte året av Jehoyakins fangenskap, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den femogtyvende dagen av måneden, at Evilmerodak, kongen av Babylon, i første året av hans regjering, løftet Jehoyakins hode, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet. 32 Og han snakket vennlig til ham, og satte tronen hans over tronene til de konger som var med ham i Babylon, 33 og forandret fengselsklærne hans. Jehoyakin spiste brød foran ham bestandig alle hans livsdager: 34 og for hans understøttelse, var det en kontinuerlig forsyning gitt ham av kongen av Babylon, hver dag en del inntil den dagen han døde, alle hans livsdager.
  • Esek 25:1-9 : 1 Herrens ord kom til meg og sa: 2 Menneskesønn, vend ansiktet mot Ammons barn og profeter mot dem: 3 og si til Ammons barn: Hør Herrens ord, Gud Herren sier: Fordi du sa 'Aha' mot min helligdom da den ble vanhelliget, og mot Israels land da det ble lagt øde, og mot Judas hus da de ble bortført i fangenskap: 4 skal jeg overgi deg til folk fra øst som eiendom, og de skal sette sine leirer hos deg og bo i deg; de skal spise din frukt, og de skal drikke din melk. 5 Jeg skal gjøre Rabba til en kamelhusstall, og Ammons barn til et hvilested for flokker, og dere skal vite at jeg er Herren. 6 For så sier Gud Herren: Fordi du har klappet i hendene, trampet med føttene og gledet deg med alt forakt i sjelen mot Israels land, 7 skal jeg strekke ut min hånd mot deg, og gi deg som bytte til nasjonene; jeg vil utrydde deg fra folkene og få deg til å gå til grunne blant landene; jeg skal ødelegge deg, og dere skal vite at jeg er Herren. 8 Så sier Gud Herren: Fordi Moab og Seir sier, Se, Judas hus er som alle nasjonene, 9 skal jeg åpne Moabs side fra byene, fra byene på grensen, landets prakt, Bet-Jesimot, Baal-Meon, og Kirjatajim, 10 til folk fra øst, mot Ammons barn; og jeg skal gi dem som eiendom, så Ammons barn ikke lenger skal huskes blant nasjonene. 11 Jeg vil fullbyrde dom over Moab, og de skal vite at jeg er Herren. 12 Så sier Gud Herren: Fordi Edom har handlet mot Judas hus for å ta hevn, og har sterkt fornærmet og hevnet seg på dem, 13 derfor sier Gud Herren: Jeg vil strekke ut min hånd mot Edom og utrydde mennesker og dyr derfra; jeg vil gjøre det øde fra Teman, til og med Dedan skal falle for sverdet. 14 Jeg vil utføre min hevn over Edom ved mitt folks Israel hånd; de skal handle mot Edom etter min vrede og harme, og de skal kjenne min hevn, sier Gud Herren. 15 Så sier Gud Herren: Fordi filisterne har hevnet seg med foraktfull sjel for å ødelegge med evig fiendskap, 16 derfor sier Gud Herren: Se, jeg vil strekke ut min hånd mot filisterne og utrydde keretittene og ødelegge resten av kyststripen. 17 Jeg vil utføre stor hevn på dem med straffende irettesettelser, og de skal vite at jeg er Herren når jeg legger min hevn på dem.
  • Hab 1:9-9 : 9 Alle kommer for vold. Deres horder vender seg mot ørkenen. Han samler fanger som sand. 10 Ja, han gjør narr av konger, og fyrster er til latter for ham. Han ler av hver festning, for han bygger opp en jordvoll og inntar den.
  • Hab 2:5-8 : 5 Ja, dessuten er vinen svikefull, den hovmodige mannen holder seg ikke hjemme. Han gjør sin sjel like stor som dødsriket, han er som døden og blir ikke mettet; han samler til seg alle folkeslag, og hoper sammen hos seg alle folk. 6 Vil ikke alle disse ta opp en vise mot ham, et hånende ordtak mot ham, og si: 'Ve ham som øker det som ikke er hans, som beriker seg ved utpressing! Hvor lenge skal det vare?' 7 Skal ikke dine skyldnere plutselig reise seg, og de som får deg til å skjelve våkne opp, så du blir et bytte for dem? 8 Fordi du har plyndret mange folkeslag, skal alle folkets rester plyndre deg, for menneskerettens og landets vold, mot byen og mot alle som bor i den.
  • Hab 2:17 : 17 For volden mot Libanon skal falle over deg, og ødeleggelsen av dyrene som skremte dem, for menneskers blod og landets vold, mot hver by og alle som bor i dem.