Verse 17

Skal han derfor tømme sitt garn, og fortsette å drepe uten å spare nasjoner?

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 14:6 : 6 Han som slo folkene i vrede, en slag uten opphold, han som hersket over nasjonene i sinne, forfulgte uten barmhjertighet!
  • Jes 14:16-17 : 16 De som ser deg, ser nøye på deg og betrakter deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker? 17 Han gjorde verden til en ørken, ødela byene, han åpnet aldri fangenes hus.
  • Jes 19:8 : 8 Fiskerne sørger, og alle som kaster krok i bekken, jamrer, og de som sprer garn over vannet, mister motet.
  • Jer 25:9-9 : 9 Se, jeg sender og henter alle slektene fra nord, - et utsagn fra Herren - til og med Nebukadnesar, kongen av Babel, min tjener, og henter dem til dette landet, og mot dets innbyggere, og mot alle disse folkene rundt omkring, og jeg gir dem til ødeleggelse, til forandring, til hån og til evig ødeleggelse. 10 Og jeg tar bort fra dem stemmen av fryd, og stemmen av glede, stemmen av brudgom og stemmen av brud, lyden av kvernsteinene og lyset av lampene. 11 Og hele dette landet skal bli til ødeleggelse, til forbløffelse, og disse nasjonene skal tjene kongen av Babel i sytti år. 12 Og det skal skje, når de sytti år er fullført, skal jeg straffe kongen av Babel og den nasjonen, - et utsagn fra Herren - for deres misgjerning, og det kaldeiske land, og jeg skal gjøre det til evige ødeleggelse. 13 Og jeg vil føre over det landet alle mine ord som jeg har talt mot det, alt som er skrevet i denne boken, som Jeremia har profetert angående alle nasjonene. 14 For de skal bli tjent av mange folkeslag og store konger, og jeg vil gi dem igjen etter deres gjerninger, og etter deres henders arbeid. 15 For så sier Herren, Israels Gud, til meg: Ta dette vredens beger fra min hånd og få alle folk til å drikke det, de som jeg sender deg til. 16 Og de skal drikke, og bli skjelvende, og vise seg ukloke på grunn av sverdet jeg sender blant dem. 17 Og jeg tok begeret fra Herrens hånd, og fikk alle de nasjonene til å drikke, som Herren sendte meg til: 18 Jerusalem og byene i Juda, og deres konger, deres høvdinger, for å gi dem til ødeleggelse, til forbauselse, til hån og aktelse, som det er på denne dag. 19 Farao, kongen av Egypt, og hans tjenere, hans høvdinger, og hele hans folk. 20 Og alt det blandede folket, og alle kongene i landet Us, og alle kongene i landet Filisterne, og Ashkelon, Gaza, Ekron, og resten av Ashdod, 21 Edom, Moab, og Ammonittenes barn, 22 Og alle kongene i Tyrus, og alle kongene i Sidon, og kongene på øyene hinsides havet, 23 Dedan, Tema, Buz, og alle de som klipper håret ved tinningene, 24 Og alle kongene i Arabia, og alle kongene av det blandede folket som bor i ødemarken, 25 Og alle kongene i Simri, og alle kongene i Elam, og alle kongene i Media, 26 Og alle kongene i nord, de nær og de fjerne, en etter en, og alle kongerikene på jorden som er på jordens overflate, og kongen i Sjesjak skal drikke etter dem.
  • Jer 46:1-9 : 1 Dette er Herrens ord til profeten Jeremia angående nasjonene, 2 Om Egypt, angående hæren til farao Necho, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemish, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda: 3 Gjør dere klare med skjold og bukler, og gå i kamp. 4 Sadel hestene, og rid utover, rytter. Still dere opp med hjelmer, puss kastespyd, ta på brynjer. 5 Hvorfor ser jeg dem redde? De trekker seg tilbake, deres mektige er slått ned. De flykter til tilfluktssteder uten å snu seg. Frykt er omkring dem, sier Herren. 6 De raske flykter ikke, og de mektige unngår ikke, i nord ved elven Eufrat har de snublet og falt. 7 Hva er dette? Som en flom stiger det opp, som elver rører dets vann seg! 8 Egypt stiger opp som en flom, og dets vann beveger seg som elver. Det sier: Jeg stiger opp, dekker landet, ødelegger byen og innbyggerne i den. 9 Gå opp, hester; og gjør dere klare, vogner. Gå frem, mektige, Kush og Put med skjold, og Lud som bruker buen. 10 Denne dagen tilhører Herren, hærskarenes Gud. En dag med hevn for å hevne seg på sine fiender, sverdet har fortært, blitt tilfreds, drukket blod. For en offerdag er det for Herren, hærskarenes Gud, i landet mot nord, ved elven Eufrat. 11 Gå opp til Gilead og ta balsam, jomfrudatter, Egypt. Til ingen nytte har du mangedoblet medisiner, for helbredelse er der ingen. 12 Folkene har hørt din skam, og ropet ditt har fylt landet, for de mektige snublet mot de mektige, sammen falt de begge. 13 Ordet som Herren talte til profeten Jeremia om Nebukadnesar, kongen av Babylon, som kom for å slå Egypt: 14 Forkynn i Egypt, og la det høres i Migdol, ja, la det høres i Nof og i Tahpanhes si: Still deg, forbered deg, for sverdet har fortært rundt deg. 15 Hvorfor har din okse blitt feid bort? Han har ikke stått, for Herren har støtt ham bort. 16 Han har fått mange til å snuble, ja, en har falt over sin nabo, og de sier: Reis deg, la oss vende tilbake til vårt folk, til landet vi ble født i, på grunn av det undertrykkende sverdet. 17 Der har de ropt: Farao, kongen av Egypt, er en ødeleggelse, den fastsatte tid har gått. 18 Så sant jeg lever, sier Kongen, Herrens navn er hærskarenes Gud, så visst som Tabor er blant fjellene, og Karmel ved havet, kommer han. 19 Gjør deg klar for flukt, du datter av Egypt, for Nof blir en ørken, og blir brent opp, uten innbygger. 20 Egypt er som en vakker kvige, men fra nord kommer ødeleggende krefter. 21 Selv hennes leiesoldater blant henne er som kalver i fjøset, for selv de har vendt om, de har flyktet sammen, de har ikke stått imot, for ulykkens dag har kommet over dem, tiden for deres straff. 22 Deres røst går som en slange, for med makt går de fram, med økser har de kommet mot henne, som tømmerhoggere. 23 De har hugget ned hennes skog, sier Herren, for den kan ikke gjennomsøkes, og de er flere enn gresshopper, uten tall. 24 Egypts datter er blitt til skamme, hun er gitt i hendene på folket fra nord. 25 Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har sagt: Se, jeg vender meg mot Amon fra No, og mot farao, og mot Egypt, og mot hennes guder, og mot hennes konger, ja, mot farao og de som stoler på ham. 26 Jeg gir dem i hendene på dem som søker deres liv, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans tjenere. Etterpå skal landet bli bebodd som i gamle dager, sier Herren. 27 Men vær ikke redd, min tjener Jakob, og bli ikke skremt, Israel, for se, jeg frelser deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land. Og Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, ingen skal skremme ham. 28 Frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med deg. For jeg skal gjøre ende på alle de nasjonene jeg har drevet deg til, men over deg skal jeg ikke gjøre ende. Jeg skal korrigere deg med rettferdighet, men ikke etterlate deg helt uskyldig!
  • Jer 52:1-9 : 1 Zedekias var tjuén år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som Jehoiakim hadde gjort. 3 På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt ansikt, og Zedekias gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 Og det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem. De beleiret det og bygde forskansninger rundt det. 5 Byen var beleiret helt til det ellevte året av kong Zedekias. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, da hungersnøden var sterk i byen, og det ikke var brød til folket i landet, 7 ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet og dro ut av byen om natten, gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. De dro i retning av sletten. 8 Kaldeernes hær forfulgte kongen og tok Zedekias til fange på slettene ved Jeriko, og hele hans hær var spredt. 9 De tok kongen og førte ham til kongen av Babylon i Ribla, i landet Hamat, hvor han dømte ham. 10 Kongen av Babylon slaktet sønnene til Zedekias foran hans øyne, og alle Judas fyrster slaktet han også i Ribla. 11 Han stakk ut øynene på Zedekias og bandt ham med lenker av bronse. Så førte kongen av Babylon ham til Babylon og satte ham i fengsel til han døde. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, i det nittende året av Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebuzaradan, lederen for bødlene, inn i Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem; hvert store hus brente han med ild. 14 Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av kaldeernes hær, som var med lederen for bødlene. 15 Nebuzaradan, lederen for bødlene, tok med seg de fattige av folket, resten av folket som var igjen i byen, de som hadde falt fra og gått over til kongen av Babylon, og resten av folkemengden. 16 Men noen av de fattige i landet lot Nebuzaradan, lederen for bødlene, bli igjen som vingårdsmenn og bønder. 17 Kaldeerne knuste de bronse søylene som var i Herrens hus, samt basene og det store brennende havet, og de tok alt bronsen med til Babylon. 18 De tok med seg kjelene, askespadene, saksene, bollene, skjeene og alle bronsen karene de brukte til tjeneste. 19 Og fatene, ildkarene, bollene, kjelene, lysestakene, skjeene og koppene, både gull og sølv, tok lederen for bødlene med seg. 20 De to søylene, det ene havet og de tolv bronseoksene som var under basene, som kong Salomo hadde laget for Herrens hus, ble det ikke veid bronsen av alle disse gjenstandene. 21 Når det gjelder søylene, var høyden av én søyle atten alen, og den hadde en snor av tolv alen rundt seg, og tykkelsen var fire fingre, hul. 22 Hovedet på søylen var av bronse, fem alen høyt, med nettverk og granatepler rundt hovedet, alt av bronse; den andre søylen og granateplene var like. 23 Granateplene var nittiseks på én side; alle granateplene på nettverket rundt om var hundre. 24 Lederen for bødlene tok Seraia, øverstepresten, Sefanja, den andre presten, og de tre portvaktene, 25 og fra byen tok han en hoffmann som var leder for krigerne, syv menn av kongens nærmeste menn som ble funnet i byen, og sjefskriveren for hæren, som mønstret folket i landet, og seksti menn fra folket i landet som ble funnet midt i byen. 26 Nebuzaradan, lederen for bødlene, tok dem med seg og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla, i landet Hamat. Og han førte Juda i eksil fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte bort i det syvende år: tre tusen og tjuetre jøder. 29 I det attende året av Nebukadnesar, fra Jerusalem åtte hundre og trettito sjeler. 30 I det tjuetredje året av Nebukadnesar, flyttet Nebuzaradan, lederen for vaktene, ut av judeiske sjeler syv hundre og førtifem; alle sjelene var fire tusen og seks hundre. 31 I det syv og tredevte år av fangenskapet til Jojakin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, den tjuefemte dagen i måneden, løftet Evil-Merodach, kongen av Babylon, opp hodet til Jojakin, kongen av Juda, og førte ham ut fra fengselet. 32 Han talte vennlig med ham og satte tronen hans over tronene til de andre kongene som var med ham i Babylon. 33 Han endret fengselsklærne hans, og Jojakin spiste brød ved hans bord hele sitt liv. 34 Hans faste forsørgelse ble gitt til ham av kongen av Babylon, dag for dag, inntil dagen han døde, hele sitt liv.
  • Esek 25:1-9 : 1 Og det kom et ord fra Herren til meg, som sa: 2 Menneskesønn, vend ansiktet mot ammonittene og profeter mot dem. 3 Og du skal si til ammonittene: Hør Herrens, Jehovaens ord: Så sier Herren Jehova: Fordi dere sa: Jippi, om min helligdom, fordi den ble vanhelliget, og om Israels land fordi det ble ødelagt, og om Judas hus fordi de gikk i eksil. 4 Derfor gir jeg deg til østlige folkeslag som eiendom. De skal bygge sine tårn hos deg, og de skal slå opp sine telt hos deg. De skal spise din frukt og drikke din melk. 5 Og jeg har gjort Rabbah til et hvilested for kameler og ammonittene til et hvilested for saueflokker. Og dere skal forstå at jeg er Herren. 6 For slik sier Herren Jehova: På grunn av din klapping med hendene og stamping med føttene, og fordi du jublet med all din hån over Israels land, 7 derfor har jeg rakt ut min hånd mot deg. Og jeg har gitt deg som bytte til andre nasjoner, og jeg har utryddet deg fra folkene og latt deg gå til grunne fra landene; jeg utsletter deg, og du skal vite at jeg er Herren. 8 Slik sier Herren Jehova: Fordi Moab og Seir har sagt: Se, som alle nasjoner er Judas hus, 9 derfor åpner jeg Moabs side — fra byene — fra hans byer — fra grensen, det vakre landet, Bet-Jesimot, Baal-Meon og Kirjatajim. 10 Til folkeslagene i øst, sammen med ammonittene, og jeg har gitt det som eiendom, så ammonittene ikke skal bli husket blant nasjonene. 11 Og jeg vil holde dom over Moab, og de skal vite at jeg er Herren. 12 Slik sier Herren Jehova: På grunn av Edoms handlinger ved å ta hevn over Judas hus, ja, de var svært skyldige, og de tok hevn over dem. 13 Derfor sier Herren Jehova: Jeg har rakt ut min hånd mot Edom og har utryddet både mennesker og dyr derfra. Jeg har gitt det opp — som en ørken, fra Teman helt til Dedan; ved sverdet skal de falle. 14 Og jeg har lagt min hevn over Edom, gjennom mitt folk Israels hånd. De skal opptre i Edom i henhold til min vrede og mitt raseri, og de skal kjenne min hevn, sier Herren Jehova. 15 Slik sier Herren Jehova: På grunn av filistrenes handlinger av hevn, og de hevnet seg av hjertets forakt for å utslette en evig fiendskap! 16 Derfor sier Herren Jehova: Se, jeg strekker ut min hånd mot filistrene, og jeg har utryddet kretittfolket, og ødelagt restene av kystlandet, 17 og utført stor hevn mot dem med strenge irettesettelser, og de skal vite at jeg er Herren når jeg fullbyrder min hevn over dem.
  • Hab 1:9-9 : 9 De kommer alle for å utøve vold, deres ansikter vender mot østvinden, og de samler fanger som sand. 10 De spotter konger, og fyrster er en latter for dem, de ler av hver befestet by, hoper jord og inntar den.
  • Hab 2:5-8 : 5 Sannelig, vinen er forrædersk; en mann er stolt og hviler ikke hjemme, som har utvidet sin sjel som dødsriket, og er som døden, aldri tilfredsstilt, og samler for seg selv alle nasjoner, og trekker til seg alle folk. 6 Vil ikke disse alle gjøre opp et ordspråk mot ham og en gåtefull lignelse om ham og si: Ve ham som samler det som ikke tilhører ham! Hvor lenge skal han stable opp tunge pantbelastninger? 7 Vil ikke dine utlånere reise seg plutselig, og de som skremmer deg, våkne opp, og du vil være et bytte for dem? 8 Fordi du har plyndret mange nasjoner, skal alle de gjenværende av folkene plyndre deg, på grunn av menneskets blod og vold mot landet, byen og alle som bor i den.
  • Hab 2:17 : 17 For vold mot Libanon dekker deg, og ødeleggelsen av dyrene skremmer dem, på grunn av menneskets blod og vold mot landet, byen og alle som bor i den.