Hebreerbrevet 3:18
Og til hvem sverget Han at de ikke skulle komme inn i Hans hvile, om ikke de som ikke trodde?
Og til hvem sverget Han at de ikke skulle komme inn i Hans hvile, om ikke de som ikke trodde?
Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?
Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde?
Hvem sverget han da at de ikke skulle komme inn i hans hvile, hvis ikke de som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke måtte komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde?
Og hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke dem som var ulydige?
Og hvem tilsvor han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke de ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, men til dem som ikke trodde?
Og for hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke for de som ikke trodde?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til de ulydige?
And to whom did he swear that they would never enter his rest, if not to those who disobeyed?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis det ikke var dem som var ulydige?
Og om hvilke svoer han, at de ikke skulde indgaae til hans Hvile, uden om dem, som vare blevne vantroe?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til dem som ikke trodde?
And to whom did He swear that they would not enter His rest, but to those who did not believe?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
To whom sware he that they shuld not enter into his rest: but vnto them that beleved not?
To whom sware he, yt they shulde not enter in to his rest, but vnto the yt beleued not?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but vnto them that obeyed not?
And to who sware he that they should not enter into his rest, but vnto them that were not obedient?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
To whom did he swear that they wouldn't enter into his rest, but to those who were disobedient?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that were disobedient?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that were disobedient?
And to whom did he make an oath that they might not come into his rest? was it not to those who went against his orders?
To whom did he swear that they wouldn't enter into his rest, but to those who were disobedient?
And to whom did he swear they would never enter into his rest, except those who were disobedient?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
7Derfor, som Den Hellige Ånd sier: 'I dag, om dere hører Hans røst,
8forherd ikke deres hjerter, som ved provokasjonen, på fristelsens dag i ørkenen,
9hvor deres fedre fristet Meg, de satte Meg på prøve, og så Mine gjerninger i førti år;
10derfor ble Jeg lei av den generasjonen, og sa: Alltid farer de vill i hjertet, og de kjenner ikke Mine veier.
11Så Jeg sverget i Min vrede: De skal ikke komme inn til Min hvile.'
12Vær forsiktige, brødre, så ingen av dere har et ondt, vantro hjerte som vender seg bort fra den levende Gud.
15som det sies: 'I dag, om dere hører Hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved provokasjonen.'
16For noen hørte og provoserte, men ikke alle som kom ut fra Egypt med Moses.
17Men hvem var Han vred på i førti år? Var det ikke dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
10I førti år var jeg trett av den slekten, Og jeg sa: `De er et folk med et viljesvakt hjerte, De har ikke kjent Mine veier.'
11Der Jeg sverget i Min vrede: `De skal aldri komme inn til Min hvile!'
1La oss derfor frykte at noen av dere skulle synes å komme til kort, selv om en lovnad om å gå inn i Hans hvile er gitt.
2Også vi har fått det gode budskap, akkurat som de, men ordet som ble hørt gav dem ingen nytte, fordi det ikke ble blandet med tro hos dem som hørte det.
3For vi som har trodd, går inn i hvilen, som Han sa: 'Så sverget jeg i min vrede, at de skal aldri komme inn til min hvile,' selv om verkene var fullført fra verdens grunnleggelse.
4For et sted sier han om den sjuende dagen: 'Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger.'
5Og igjen på dette stedet: 'De skal aldri komme inn til min hvile.'
6Det gjenstår da for noen å gå inn i den, mens de som først hørte det gode budskap, ikke gikk inn på grunn av vantro.
7Igjen setter han en dag, 'I dag,' når han i David sier, etter en lang tid: 'I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.'
8For hvis Josva hadde gitt dem hvile, ville Gud ikke ha talt om en annen dag senere.
9Det gjenstår altså en sabbatshvile for Guds folk.
10Den som har gått inn til hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.
11La oss da strekke oss etter å gå inn til den hvilen, så ingen faller etter det samme eksempel av vantro.
22så skal ingen av de menn som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som har prøvd meg disse ti ganger og ikke hørt på min røst,
23de skal ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
32Likevel synder de igjen, og trodde ikke på hans undere.
24De foraktet det lovende landet, de trodde ikke på Hans ord.
25De klaget i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst.
38dem var verden ikke verdige; de flakket omkring i ørkener og fjell, i huler og jordens grotter.
39Og alle disse, som fikk godt vitnesbyrd gjennom troen, mottok ikke løftet,
10Og Herrens vrede brant den dagen, og han sverget, sa:
11De skal ikke se landet som jeg har sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, de menn som kom opp fra Egypt, tyve år og eldre, for de fulgte meg ikke helhjertet;
22Fordi de ikke trodde på Gud, og ikke stolte på hans frelse.
12Til dem sa han: 'Dette er hvilen, la de trette få hvile, og dette er forfriskningen.' Men de ville ikke høre.
12Da sa Herren til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg nok til å ære meg for øynene til Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.»
29I denne ørkenen skal deres lik falle, alle dere talte opp, alle fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg.
30Dere skal ikke komme inn i landet jeg med løftet hånd sverget å gi dere; unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere, da gjorde dere Herrens ord til skamme og lyttet ikke til Hans røst.
16'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han svor til dem, har han slaktet dem i ørkenen.'
34Og Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og sverget, og sa:
35Ingen av denne onde generasjonen skal se det gode landet jeg sverget å gi deres fedre,
3Hva om noen var utro? Vil deres utroskap gjøre Guds trofasthet ugyldig?
5Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble lagt ned i ørkenen.
32I denne saken stolte dere likevel ikke på Herren deres Gud.
5Jeg ønsker å minne dere om dette, selv om dere alt vet det, at Herren, etter å ha frelst et folk ut av landet Egypt, på nytt ødela dem som ikke trodde;
40Hvor ofte har de ikke utfordret ham i ørkenen, bedrøvet ham i det øde landet?
11Og Herren sa til Moses: "Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
37Og deres hjerte var ikke rett for ham, og de var ikke trofaste i hans pakt.
6For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen av krigsmenn som hadde dratt ut av Egypt, som ikke hadde lyttet til Herrens røst, var gått bort. For dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
8Så de ikke blir som sine fedre, en frafallen og opprørsk generasjon, en generasjon som ikke forberedte sitt hjerte, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.