Salmenes bok 95:10
I førti år var jeg trett av den slekten, Og jeg sa: `De er et folk med et viljesvakt hjerte, De har ikke kjent Mine veier.'
I førti år var jeg trett av den slekten, Og jeg sa: `De er et folk med et viljesvakt hjerte, De har ikke kjent Mine veier.'
I førti år var jeg harm på denne slekten og sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier.
I førti år hadde jeg avsky for denne slekten, og jeg sa: "De er et folk med et villfarent hjerte, de kjenner ikke mine veier."
I førti år hadde jeg avsky for den slekten og sa: «De er et folk som farer vill i hjertet, de kjenner ikke mine veier.»
I førti år avskydde jeg dette folket, og jeg sa: De er et folk med et vilt hjerte; de kjenner ikke mine veier.
I førti år følte jeg avsky for denne slekt, og jeg sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
I førti år var jeg lei av denne slekten og sa: De er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier;
I førti år var jeg skuffet over denne generasjonen, og sa: Det er et folk som feiler i hjertet, og de har ikke kjent mine veier:
I førti år var jeg harm på den slekten, og jeg sa: De er et folk med et villfarende hjerte, de kjenner ikke mine veier.
I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier.
For forty years I was grieved with that generation, and I said, 'They are a people whose hearts go astray; they do not know My ways.'
I førti år ble jeg bedrøvet over denne generasjonen, og jeg sa: Dette er et folk som irrer i sitt hjerte og ikke har kjent mine veier:
I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier.
I førti år var jeg harm på denne slekten, og jeg sa: De er et folk med et villfarende hjerte, de kjenner ikke mine veier.
I førti år var jeg harm på denne slekten. Jeg sa: Dette er et folk som stadig forviller seg i hjertet, de kjenner ikke mine veier.
Fyrretyve Aar kjededes jeg ved den Slægt og sagde: De ere et Folk, som farer vild med Hjertet; men de, de kjendte ikke mine Veie;
Forty years long was I grieved with this generation, and said, It is a people that do err in their heart, and they have not known my ways:
I førti år var jeg vred på denne generasjonen og sa: Det er et folk som går vill i sine hjerter, de kjenner ikke mine veier.
Forty years long was I grieved with this generation, and said, It is a people that err in their heart, and they have not known my ways:
Forty years long was I grieved with this generation, and said, It is a people that do err in their heart, and they have not known my ways:
I førti år var jeg vred på den slekt, og jeg sa: "Dette er et folk med villfarende hjerte. De har ikke kjent mine veier."
I førti år var jeg harm på den slekten, og sa: Dette er et folk som farer vill i sitt hjerte, og de har ikke kjent mine veier.
I førti år var jeg sint på denne generasjonen, og sa: De er et folk hvis hjerter er vendt bort fra meg, for de kjenner ikke mine veier;
Forty{H705} years{H8141} long was I grieved{H6962} with [that] generation,{H1755} And said,{H559} It is a people{H5971} that do err{H8582} in their heart,{H3824} And they have not known{H3045} my ways:{H1870}
Forty{H705} years{H8141} long was I grieved{H6962}{(H8799)} with this generation{H1755}, and said{H559}{(H8799)}, It is a people{H5971} that do err{H8582}{(H8802)} in their heart{H3824}, and they have not known{H3045}{(H8804)} my ways{H1870}:
XL. yeares longe was I greued with that generacion, & sayde: they euer erre in their hertes, they verely haue not knowne my wayes.
Fourtie yeeres haue I contended with this generation, and said, They are a people that erre in heart, for they haue not knowen my wayes.
Fourtie yeres long was I greeued with that generation: and I sayde this people erreth in heart, and they haue not knowen my wayes.
Forty years long was I grieved with [this] generation, and said, It [is] a people that do err in their heart, and they have not known my ways:
Forty long years I was grieved with that generation, And said, "It is a people that errs in their heart. They have not known my ways."
Forty years long was I grieved with `that' generation, And said, It is a people that do err in their heart, And they have not known my ways:
Forty years long was I grieved with [that] generation, And said, It is a people that do err in their heart, And they have not known my ways:
For forty years I was angry with this generation, and said, They are a people whose hearts are turned away from me, for they have no knowledge of my ways;
Forty long years I was grieved with that generation, and said, "It is a people that errs in their heart. They have not known my ways."
For forty years I was continually disgusted with that generation, and I said,‘These people desire to go astray; they do not obey my commands.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 forherd ikke deres hjerter, som ved provokasjonen, på fristelsens dag i ørkenen,
9 hvor deres fedre fristet Meg, de satte Meg på prøve, og så Mine gjerninger i førti år;
10 derfor ble Jeg lei av den generasjonen, og sa: Alltid farer de vill i hjertet, og de kjenner ikke Mine veier.
11 Så Jeg sverget i Min vrede: De skal ikke komme inn til Min hvile.'
8 Forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, Som på Massa-dagen i ørkenen,
9 Der deres fedre prøvde Meg, Satt Meg på prøve, og så Min gjerning.
11 Der Jeg sverget i Min vrede: `De skal aldri komme inn til Min hvile!'
17 Men hvem var Han vred på i førti år? Var det ikke dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
18 Og til hvem sverget Han at de ikke skulle komme inn i Hans hvile, om ikke de som ikke trodde?
40 Hvor ofte har de ikke utfordret ham i ørkenen, bedrøvet ham i det øde landet?
33 Deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, inntil deres lik blir fortæret i ørkenen.
34 Etter antallet av de dager dere utforsket landet, førti dager, en dag for et år, skal dere bære deres synd i førti år, og dere skal kjenne min misnøye.
18 Omtrent fjorten år bar han over med deres oppførsel i ørkenen,
13 Og Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år til hele generasjonen som gjorde det onde i Herrens øyne, var borte.
11 Og Herren sa til Moses: "Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
8 Så de ikke blir som sine fedre, en frafallen og opprørsk generasjon, en generasjon som ikke forberedte sitt hjerte, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
10 Og Herrens vrede brant den dagen, og han sverget, sa:
11 De skal ikke se landet som jeg har sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, de menn som kom opp fra Egypt, tyve år og eldre, for de fulgte meg ikke helhjertet;
22 så skal ingen av de menn som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som har prøvd meg disse ti ganger og ikke hørt på min røst,
23 de skal ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
5 Jeg har ført dere førti år i ørkenen; klærne deres har ikke blitt utslitt, og skoene dine har ikke blitt slitt på foten.
20 Og Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, se hva deres ende blir; for en forvrengt generasjon er de, sønner i hvem det ikke er troskap.
34 Og Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og sverget, og sa:
35 Ingen av denne onde generasjonen skal se det gode landet jeg sverget å gi deres fedre,
17 For hans syndige vinning ble jeg vred og slo ham, jeg skjulte meg og var harm, men han vendte seg om igjen i sitt hjertes vei.
5 Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble lagt ned i ørkenen.
27 "Hvor lenge skal denne onde forsamlingen fortsette å mumle mot meg? Jeg har hørt Israels barns murredetaljer mot meg.
30 Du tålte dem i mange år og vitnet mot dem ved Din Ånd gjennom Dine profeter, men de gav ikke akt. Så ga Du dem i hendene på folkene i landene.
6 For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen av krigsmenn som hadde dratt ut av Egypt, som ikke hadde lyttet til Herrens røst, var gått bort. For dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
25 Brakte dere meg offer og gaver i de førti årene i ørkenen, Israels hus?
37 Også mot meg var Herren vred på grunn av dere og sa: Du skal heller ikke komme inn der.
21 I førti år forsørget Du dem i ørkenen; de manglet ingen ting. Deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
13 Å, at mitt folk ville høre på meg, at Israel ville vandre på mine veier!
36 Det var han som førte dem ut, etter å ha gjort tegn og undere i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
14 Og de dagene vi gikk fra Kadesj-Barnea til vi krysset elven Sered, var trettiåtte år, til alle krigsmennene blant folket var borte fra leiren, som Herren hadde sverget til dem.
7 Jeg var førti år da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg brakte ham tilbake med ord som kom fra mitt hjerte.
9 Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
19 Men jeg sier: Visste ikke Israel det? Først sier Moses: «Jeg vil vekke deres nidkjærhet med et folk som ikke er et folk; med et uforstandig folk vil jeg gjøre dere harme.»
4 Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.
24 Fra dagen jeg ble kjent med dere har dere vært opprørske mot Herren.
29 I denne ørkenen skal deres lik falle, alle dere talte opp, alle fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg.
21 Men sønnene gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine lover, og de holdt ikke mine forskrifter ved å gjøre dem - de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem - og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem for å tømme min harme på dem i ørkenen.
15 Om jeg hadde sagt: «Jeg vil tale slik,» da hadde jeg sveket dine barns slekt.
13 Og Herren sa til meg: Jeg har sett dette folket, og det er et stivt folk.
32 De vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk ille med Moses på grunn av dem,
26 Men Herren var vred på meg på grunn av dere, og ville ikke høre på meg, og Herren sa til meg: Nok for deg; tal ikke mer til meg om dette.
13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine lover, og de foraktet mine forskrifter, de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem. Mine sabbater vanhelliget de stort. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
10 Jeg førte dere opp fra landet Egypt og ledet dere i ørkenen i førti år så dere kunne innta amorittenes land.
11 Men mitt folk hørte ikke på min røst, og Israel ville ikke gi etter for meg.