Romerbrevet 10:19
Men jeg sier: Visste ikke Israel det? Først sier Moses: «Jeg vil vekke deres nidkjærhet med et folk som ikke er et folk; med et uforstandig folk vil jeg gjøre dere harme.»
Men jeg sier: Visste ikke Israel det? Først sier Moses: «Jeg vil vekke deres nidkjærhet med et folk som ikke er et folk; med et uforstandig folk vil jeg gjøre dere harme.»
Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved en uforstandig nasjon vil jeg vekke deres vrede.
Men jeg sier: Forsto ikke Israel? Allerede Moses sier: «Jeg vil gjøre dere nidkjære ved et folk som ikke er et folk; ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»
Men jeg sier: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil gjøre dere misunnelige på et ikke-folk; mot et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»
Men jeg sier: Kjenner ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere misunnelige på et folk som ikke er et folk, og på et tåpelig nasjon vil jeg vekke deres vrede.
Men jeg spør: Har Israel ikke kjent? Først sier Moses: «Jeg vil vekke dere med det som ikke er et folk; med et tåpende folk vil jeg vække dere.»
Men jeg sier, Kjenner ikke Israel dette? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere misunnelige på dem som ikke er folk, og på en uforstandig nasjon vil jeg tenne min vrede.
Men jeg spør: Visste ikke Israel det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere sjalu på de som ikke er et folk, jeg vil vekke dere til vrede mot et uforstandig folk.
Men jeg sier: Visste ikke Israel det? Først Moses sier: Jeg vil vekke dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.
Men jeg sier: Har ikke Israel forstått det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere nidkjære overfor et folk som ikke er et folk, og provosere dere til sinne overfor et uforstandig folk.
Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil vekke deres misunnelse med et folk som ikke er et folk, og med en uforstandig nasjon vil jeg opprøre dere.
Men jeg sier: Visste ikke Israel? For først sier Moses: 'Jeg vil vekke sjalusi hos dere med dem som ikke er et folk, og med et tåpelig folk skal jeg gjøre dere vrede.'
Men jeg spør: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil egge dere til sjalusi ved dem som ikke er et folk, og ved et uforstandig folk vekke deres vrede.»
Men jeg spør: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil egge dere til sjalusi ved dem som ikke er et folk, og ved et uforstandig folk vekke deres vrede.»
Men jeg sier: Forstod ikke Israel det? Moses sier først: Jeg vil vekke deres misunnelse mot et folk som ikke er et folk, mot et folk uten forstand vil jeg vekke deres vrede.
But I ask, did Israel not understand? First, Moses says: 'I will make you jealous of those who are not a nation; with a foolish nation, I will make you angry.'
Men jeg spør: 'Forstod ikke Israel?' Først sier Moses: 'Jeg vil gjøre dere nidkjære ved et folk som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.'
Men jeg siger: Mon Israel ikke haver vidst det? — Først siger Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære over dem, som ikke ere et Folk, jeg vil vække eder til Vrede over et uforstandigt Folk.
But I say, Did not Israel know? First Moses saith, I will pvoke you to jealousy by them that are no people, and by a foolish nation I will anger you.
Men jeg spør: Visste ikke Israel det? Først sa Moses: Jeg vil vekke dere til sjalusi ved dem som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg vekke deres vrede.
But I say, did Israel not know? First Moses says: "I will provoke you to jealousy by those who are not a nation, I will anger you by a foolish nation."
But I say, Did not Israel know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy by them that are no people, and by a foolish nation I will anger you.
Men jeg spør, har ikke Israel forstått? Først sier Moses: "Jeg vil vekke deres misunnelse med det som ikke er et folk, Jeg vil gjøre dere rasende med et folk uten forstand."
Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først Moses sier: Jeg vil vekke deres sjalusi med det som ikke er en nasjon; med en nasjon uten forstand vil jeg vekke deres vrede.
Men jeg sier: Hadde ikke Israel noen kunnskap? Først sier Moses: Jeg vil vekke deres misunnelse ved et folk som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg gjøre dere sinte.
But{G235} I say,{G3361} Did{G1097} Israel{G2474} not{G3756} know?{G1097} First{G4413} Moses{G3475} saith,{G3004} I{G1473} will provoke{G3863} you{G5209} to jealousy{G3863} with{G1909} that which is no{G3756} nation,{G1484} With{G1909} a nation{G1484} void of understanding{G801} will I anger{G3949} you.{G5209}
But{G235} I say{G3004}{(G5719)}, Did{G1097} not{G3378} Israel{G2474} know{G1097}{(G5627)}? First{G4413} Moses{G3475} saith{G3004}{(G5719)}, I{G1473} will provoke{G3863} you{G5209} to jealousy{G3863}{(G5692)} by{G1909} them that are no{G3756} people{G1484}, and by{G1909} a foolish{G801} nation{G1484} I will anger{G3949}{(G5692)} you{G5209}.
But I demaunde whether Israel dyd knowe or not? Fyrst Moses sayth: I will provoke you for to envy by the that are no people and by a folisshe nacion I will anger you.
But I saye: Hath not Israel knowne? First, Moses sayeth: I wil prouoke you to enuye, by them that are not my people: & by a foolish nacion wyl I anger you.
But I demaund, Did not Israel knowe God? First Moses sayth, I will prouoke you to enuie by a nation that is not my nation, and by a foolish nation I will anger you.
But I demaunde whether Israel did knowe or not? First Moyses sayth: I wyll prouoke you to enuie, by them that are no people: and by a foolyshe nation I wyll anger you.
But I say, Did not Israel know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy by [them that are] no people, [and] by a foolish nation I will anger you.
But I ask, didn't Israel know? First Moses says, "I will provoke you to jealousy with that which is no nation, With a nation void of understanding I will make you angry."
But I say, Did Israel not know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy with that which is no nation, With a nation void of understanding will I anger you.
But I say, Did Israel not know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy with that which is no nation, With a nation void of understanding will I anger you.
But I say, Had Israel no knowledge? First Moses says, You will be moved to envy by that which is not a nation, and by a foolish people I will make you angry.
But I ask, didn't Israel know? First Moses says, "I will provoke you to jealousy with that which is no nation, with a nation void of understanding I will make you angry."
But again I ask, didn’t Israel understand? First Moses says,“I will make you jealous by those who are not a nation; with a senseless nation I will provoke you to anger.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Og Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, se hva deres ende blir; for en forvrengt generasjon er de, sønner i hvem det ikke er troskap.
21 De har gjort Meg nidkjær med en 'ikke-gud,' de har gjort Meg sint med sine tomheter; og Jeg vil gjøre dem nidkjær med 'ikke-folk,' med et tåpelig folk vil Jeg gjøre dem sint.
20 Og Jesaja er meget frimodig og sier: «Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg; jeg ble åpenbart for dem som ikke spurte etter meg.»
21 Men om Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og motstridende folk.»
18 Men jeg sier: Har de ikke hørt? Jo, sannelig: «Til hele jorden har deres røst gått ut, og til verdens ender deres ord.»
16 De gjorde Ham nidkjær med fremmede guder, med avskyeligheter gjorde de Ham sint.
11 Så jeg spør: Snublet de for å falle helt? Slett ikke! Men deres fall er til frelse for folkeslagene, for å vekke dem til misunnelse;
15 Se, jeg bringer mot deg et folk fra det fjerne, Israels hus, sier Herren, et folk – sterkt er det, et folk – fra uminnelige tider er det, et folk – du kjenner ikke språket deres, du forstår ikke hva de sier.
2 For jeg vitner om at de har en iver for Gud, men ikke i samsvar med kunnskap.
19 Er det meg de vekker til vrede? sier Herren. Er det ikke dem selv, til skam for deres egne ansikter?
13 Og Herren sa til meg: Jeg har sett dette folket, og det er et stivt folk.
9 Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
10 La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, så jeg kan utrydde dem; men deg vil jeg gjøre til en stor nasjon.'
20 Forkynn dette i Jakobs hus, og la dette bli hørt i Juda, og si:
21 Hør dette, du tåpelige folk uten forstand, øyne har de, men de ser ikke, ører har de, men de hører ikke.
14 Og jeg lar dine fiender dra inn i et land du ikke kjenner, for min vrede har tent en ild som brenner mot deg.
58 De gjorde ham vred med sine høyder, og med sine utskårne bilder vakte de hans sjalusi.
22 Vil vi vekke Herrens sjalusi? Er vi sterkere enn Ham?
16 For noen hørte og provoserte, men ikke alle som kom ut fra Egypt med Moses.
18 Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store fornærmelser,
1 Så jeg spør: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som Han på forhånd kjente; har dere ikke hørt hva Skriften sier i historien om Elia, hvordan han ber til Gud mot Israel,
9 Og jeg uroer hjertene til mange folk, når jeg fører din ødeleggelse blant nasjoner, til land du ikke kjenner.
10 I førti år var jeg trett av den slekten, Og jeg sa: `De er et folk med et viljesvakt hjerte, De har ikke kjent Mine veier.'
17 Min Gud vil forkaste dem, for de har ikke lyttet til Ham, og de skal bli vandrere blant nasjonene!
15 Og jeg har hevnet i vrede og harme, på de folkeslag som ikke har lyttet!
11 Men mitt folk hørte ikke på min røst, og Israel ville ikke gi etter for meg.
5 Derfor sier Herren Gud: I min brennende nidkjærhet har jeg talt mot resten av folkene, og mot hele Edom, fordi de med hjerteglede og sjelens forakt tok mitt land som sitt eie for å gjøre det til et bytte.
7 da vil Jeg utrydde Israel fra det landet Jeg har gitt dem, og det huset som Jeg har helliget for Mitt navn vil Jeg kaste bort fra Mitt åsyn, og Israel vil bli et ordtak og en spott blant alle folk;
18 Da vil Jehova vise nidkjærhet for sitt land, og skåne sitt folk.
7 Hva da? Det Israel søkte, oppnådde de ikke, men de utvalgte oppnådde det, og resten ble forherdet,
8 som det står skrevet: ‘Gud ga dem en ånd av dyp søvn, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, til denne dag.’
11 Og Herren sa til Moses: "Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
25 som Han også sier i Hosea, Jeg vil kalle det som ikke er Mitt folk—Mitt folk; og henne som ikke er elsket—Elsket,
26 og det skal være—på stedet hvor det ble sagt til dem, Dere er ikke Mitt folk; der skal de kalles den levende Guds sønner.
10 derfor ble Jeg lei av den generasjonen, og sa: Alltid farer de vill i hjertet, og de kjenner ikke Mine veier.
11 Har et folk skiftet sine guder? (og de er ikke guder!) Men mitt folk har skiftet sin herlighet for det som ikke gagner.
27 Var ikke Israel et latterliggjørende ord for deg? Ble han funnet blant tyver? Siden du snakket slik om ham, klager du nå over deg selv.
22 For mitt folk er tåpelige, de kjenner meg ikke, de er ukloke barn, de er ikke intelligente, kloke til å gjøre ondt, men til å gjøre godt kjenner de ikke.
25 For jeg ønsker at dere skal vite, brødre, denne hemmeligheten - så dere ikke blir kloke i egne øyne - at en del av Israel har blitt forherdet inntil fylden av folkeslagene har kommet inn;
19 Da vil du si: ‘Grenene ble brutt av så jeg kunne bli podet inn;’ riktig!
20 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke lyttet til min røst,
11 Når dens gren tørker opp, blir den brutt av. Kvinner kommer og setter den i brann, for det er ikke et folk med forstand. Derfor vises det ingen nåde fra dens skaper, og dens former råder ikke over den.
18 Derfor, hør, dere nasjoner, og vær klar, dere forsamling, på det som skjer med dem.
26 Gå til dette folket og si, Ved å høre, skal dere høre, men ikke forstå, og ved å se, skal dere se, men ikke skjelne.
9 Og han sa: «Gå og si til dette folket: Hør, men forstå ikke; se, men kjenn ikke.
21 Derfor hørte Jehova det og ble vred, og en ild har blitt tent mot Jakob, og også mot Israel steg vreden opp.
6 Utøs din vrede over folkene som ikke har kjent deg, og over riker som ikke har påkalt ditt navn.
10 Fordi du sa: De to nasjonene og de to landene er våre, vi skal ta dem i eie, enda Herren har vært der;
25 Og han utøser over dem sin harme, sin vrede, og krigens styrke, det setter dem i brann rundt omkring, men de forstår det ikke, og det brenner mot dem, men de tar det ikke til hjertet!