| Bibelvers

Verse 10

Du utførte tegn og under mot Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land, for Du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Og Du har gjort Deg et navn som det er i dag.

Other Translations

GT, oversatt fra Hebraisk
Du gjorde tegn og undere mot farao, alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Du gjorde tegn og under på Farao og på alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de motarbeidet dem med stolthet. Slik har du skapt deg et navn, som det er i dag.
Norsk King James
Og du viste tegn og under mot Farao, og mot alle hans tjenere og hele folket i hans land; for du kjente deres stolthet mot dem. Derfor fikk du et navn som fortsatt står i dag.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Du gjorde tegn og undre mot farao, alle hans tjenere og alt folket i landet hans, siden du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem, og du gjorde deg et navn, slik det er den dag i dag.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Du gjorde tegn og under i Egypt mot farao, hans tjenere og all hans folk, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du vant deg et navn som det er den dag i dag.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.
o3-mini KJV Norsk
Du viste tegn og underverker overfor farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovent mot ham; slik ble ditt navn kjent, slik det er den dag i dag.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Du gjorde tegn og under mot farao, mot hans tjenere og hele hans folk, for du visste hvor hovmodige de handlet mot dem, og du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
You performed signs and wonders against Pharaoh, all his officials, and all the people of his land, for You knew how arrogantly they treated them. And You made a name for Yourself that endures to this day.
biblecontext
{ "verseID": "Nehemiah.9.10", "source": "וַ֠תִּתֵּן אֹתֹ֨ת וּמֹֽפְתִ֜ים בְּפַרְעֹ֤ה וּבְכָל־עֲבָדָיו֙ וּבְכָל־עַ֣ם אַרְצ֔וֹ כִּ֣י יָדַ֔עְתָּ כִּ֥י הֵזִ֖ידוּ עֲלֵיהֶ֑ם וַתַּֽעַשׂ־לְךָ֥ שֵׁ֖ם כְּהַיּ֥וֹם הַזֶּֽה׃", "text": "And *wattittēn* *ʾōtōt* and *mōpətîm* in *Parʿōh* and in all-*ʿăḇādāyw* and in all-*ʿam* *ʾarṣô*, because *yādaʿtā* that *hēzîdû* against them, and *wattaʿaś*-for you *šēm* as *hayyôm* the *zeh*.", "grammar": { "*wattittēn*": "qal imperfect consecutive 2nd person masculine singular - and you gave", "*ʾōtōt*": "masculine plural - signs", "*mōpətîm*": "masculine plural - wonders/portents", "*Parʿōh*": "proper noun - Pharaoh", "*ʿăḇādāyw*": "masculine plural with 3rd person masculine singular suffix - his servants", "*ʿam*": "masculine singular construct - people of", "*ʾarṣô*": "feminine singular with 3rd person masculine singular suffix - his land", "*yādaʿtā*": "qal perfect 2nd person masculine singular - you knew", "*hēzîdû*": "hiphil perfect 3rd person common plural - they acted presumptuously", "*wattaʿaś*": "qal imperfect consecutive 2nd person masculine singular - and you made", "*šēm*": "masculine singular - name", "*hayyôm*": "masculine singular - the day", "*zeh*": "demonstrative adjective - this" }, "variants": { "*wattittēn*": "you gave/provided/placed", "*ʾōtōt*": "signs/tokens/symbols", "*mōpətîm*": "wonders/marvels/portents/miracles", "*ʿăḇādāyw*": "his servants/officials/slaves", "*ʿam*": "people/nation/folk", "*ʾarṣô*": "his land/country/territory", "*yādaʿtā*": "you knew/recognized/were aware", "*hēzîdû*": "they acted presumptuously/proudly/arrogantly", "*wattaʿaś*": "you made/created/established", "*šēm*": "name/reputation/fame", "*hayyôm*": "the day/today" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Du gjorde tegn og under mot farao, hans tjenere og hele hans folk, fordi du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du laget deg et navn som er kjent den dag i dag.
Original Norsk Bibel 1866
Og du gjorde Tegn og underfulde Gjerninger paa Pharao og paa alle hans Tjenere og paa alt Folket i hans Land, thi du vidste, at de havde handlet hovmodeligen mod dem, og du gjorde dig et Navn, som (det er) paa denne Dag.
King James Version 1769 (Standard Version)
And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou kwest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as it is this day.
KJV 1769 norsk
Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele hans land, for du visste at de handlet stolt mot dem. Du fikk deg et navn, slik det er i dag.
KJV1611 - Moderne engelsk
You showed signs and wonders against Pharaoh, against all his servants, and against all the people of his land. For You knew they acted proudly against them. So You made a name for Yourself, as it is this day.
King James Version 1611 (Original)
And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as it is this day.
Norsk oversettelse av Webster
Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Og du skapte deg et navn som varer til denne dag.
Norsk oversettelse av ASV1901
Du viste tegn og under på farao, hele hans tjenerskap og alt folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du skapte deg et navn som er kjent den dag i dag.
Norsk oversettelse av BBE
Du gjorde tegn og underverk mot Farao, hans tjenere og hele hans folk, for du så deres grusomhet mot dem. Slik fikk du deg et navn som muntlig omtales i dag.
Coverdale Bible (1535)
and shewed tokes and wonders vpo Pharao, and on all his seruautes, and on all his people of his londe: for thou knewest yt they were presumptuous & cruell against them, & so madest thou the a name as it is this daie.
Geneva Bible (1560)
And shewed tokens & wonders vpon Pharaoh, and on all his seruants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudely against them: therefore thou madest thee a Name, as appeareth this day.
Bishops' Bible (1568)
And shewed tokens and wonders vpon Pharao and all his seruauntes, and on all the people of his lande: For thou knowest that they were presumptuous and cruell against them: and so madest thou thee a name as it is this day.
Authorized King James Version (1611)
And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as [it is] this day.
Webster's Bible (1833)
and shown signs and wonders on Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for you knew that they dealt proudly against them, and did get you a name, as it is this day.
American Standard Version (1901)
and showedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for thou knewest that they dealt proudly against them, and didst get thee a name, as it is this day.
Bible in Basic English (1941)
And you did signs and wonders on Pharaoh and all his servants and all the people of his land; for you saw how cruel they were to them. So you got yourself a name as it is today.
World English Bible (2000)
and showed signs and wonders against Pharaoh, and against all his servants, and against all the people of his land; for you knew that they dealt proudly against them, and made a name for yourself, as it is this day.
NET Bible® (New English Translation)
You performed awesome signs against Pharaoh, against his servants, and against all the people of his land, for you knew that the Egyptians had acted presumptuously against them. You made for yourself a name that is celebrated to this day.

Referenced Verses

Jer 32:20 : 20 Du har gjort tegn og under i Egypts land, inntil denne dag, både i Israel og blant alle mennesker, og du har skapt deg et navn som på denne dag.
Dan 9:15 : 15 Og nå, Herre vår Gud, du som tok ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd, og skapte deg et navn som er så den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet urett.
2 Mos 5:2 : 2 Men farao sa: «Hvem er Herren, som jeg skulle lytte til og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke la Israel dra.»
Jes 63:12 : 12 Han som ledet dem med Moses' høyre hånd, sin herlige arm, som kløvde vannene foran dem for å skape seg et evig navn.
Jes 63:14 : 14 Som et dyr som stiger ned i dalen, fikk Herrens Ånd dem til å hvile. Slik ledet du ditt folk for å skape deg et strålende navn.
2 Mos 14:1-9 : 1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Snakk til Israels barn, og be dem vende om og slå leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Ba'al-Sefon. Der skal dere slå leir ved havet. 3 Så vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.' 4 Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem, og jeg vil bli æret gjennom farao og hele hans hær, og egypterne skal vite at jeg er Herren. Og Israels barn gjorde slik. 5 Da kongen i Egypt fikk høre at folket hadde rømt, ble både han og hans tjenere forarget på folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort? Hvorfor har vi latt Israel gå fra vår tjeneste?'. 6 Så spente han for vognen sin og tok sitt folk med seg. 7 Han tok også seks hundre utvalgte vogner, og alle de andre vognene i Egypt, med vognførere over dem alle. 8 Og Herren gjorde hjertet til farao, kongen av Egypt, hardt, så han satte etter Israels barn, mens de dro ut med løftet hånd. 9 Egypterne forfulgte dem med alle faraos vogner, hestene, rytterne og hele hæren hans, og overtok dem der de hadde slått leir ved havet, ved Pi-Hakirot, rett overfor Ba'al-Sefon. 10 Da farao nærmet seg, så Israels barn opp og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: 'Var det ikke graver i Egypten, siden du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt? 12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne, for det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen'?' 13 Men Moses sa til folket: 'Frykt ikke, stå fast og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem igjen. 14 Herren vil stride for dere, mens dere holder dere stille.' 15 Da sa Herren til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. 16 Løft staven din, strekk ut hånden over havet og del det, slik at Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet. 17 Og jeg, se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Og jeg vil bli æret gjennom farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere. 18 Og egypterne skal vite at jeg er Herren, når jeg blir æret gjennom farao, hans vogner og rytterne hans.' 19 Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skyens søyle flyttet seg også fra fronten og stilte seg bak dem, 20 så den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var der som en sky og et mørke, men opplyste natten, så den ene ikke kunne nærme seg den andre hele natten. 21 Moses strakte da ut hånden over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved hjelp av en sterk østenvind hele natten, slik at havet ble tørt land. Vannet delte seg, 22 og Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, med vannet som en mur på høyre og venstre side. 23 Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem inn i midten av havet med alle faraos hester, vognene og rytterne. 24 Ved morgenvaktens tid så Herren mot egypternes leir fra ild- og skysøylen, og han skapte kaos i egypternes leir. 25 Han fjernet vognhjulene deres, så de slet med å kjøre, og egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.' 26 Da sa Herren til Moses: 'Strekk ut hånden mot havet, så vannet vender tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.' 27 Og Moses strakte ut hånden over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sin vanlige tilstand, mens egypterne flyktet mot det. Herren kastet egypterne ut i sjøen. 28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke en av dem overlevde. 29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet, mens vannet stod som en mur på høyre og venstre side. 30 Således frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på stranden. 31 Og Israel så den store kraften som Herren hadde vist mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses.
2 Mos 18:11 : 11 Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder, for i det de handlet stolt, var han over dem.'
5 Mos 4:34 : 34 Eller har noen gud prøvd å gå og ta til seg en nasjon midt fra en annen nasjon, ved prøvelser, tegn, under, krig, med sterk hånd og utstrakt arm, og med store redsler, som alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene deres?
5 Mos 11:3-4 : 3 og hans tegn og gjerninger som han gjorde i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og hele landet hans; 4 og hva han gjorde med Egypts hær, deres hester og vogner, da han lot vannet i Rødehavet skylle over dem mens de forfulgte dere, og Herren utslettet dem til denne dag;
Jos 2:10-11 : 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene øst for Jordan, Sihon og Og, som dere slo med bann. 11 Da vi hørte det, mistet vi motet, og ingen av oss hadde styrke igjen, på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen over og på jorden under.
Job 40:11-12 : 11 Spre din harme i vrede, og se på alle de stolte og ydmyk dem. 12 Se på alle de stolte og ydmyk dem, og tråkk de onde ned der de står.
Sal 78:12-13 : 12 Foran deres fedre gjorde han undere i Egyptens land, på marken i Zoan. 13 Han delte havet og lot dem gå over, ja, han fikk vannene til å stå som en haug.
Sal 78:43-53 : 43 Da han utførte sine tegn i Egypt, og sine undere i marken i Zoan. 44 Han forvandlet deres bekker til blod, og de kunne ikke drikke av deres strømmer. 45 Han sendte blandt dem insekter som fortærte dem, og frosker som ødela dem, 46 og han ga deres avling til gresshopper, og deres arbeid til gnagere. 47 Han ødela deres vinranker med hagl, og deres morbærtrær med frost, 48 og han overga deres buskap til haglet, og deres kveg til ildens flammer. 49 Han sendte på dem sin kraftige vrede, harme, forbitrelse, trengsel - en forsendelse av onde budbringere. 50 Han banet en vei for sin vrede; han skånede ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten. 51 Og han slo alle førstefødte i Egypt, den førstegrøde av kraften i Hams telt. 52 Han førte sitt folk fram som en flokk, og ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Og han ledet dem sikkert, så de ikke var redde, og sjøen dekket over deres fiender.
Sal 83:18 : 18 Og la dem vite at du, hvis navn er Herren, er den Høyeste over hele jorden!
Sal 105:27-37 : 27 De satte tegn blant dem, Og underverker i Hams land. 28 Han sendte mørket, og det ble mørkt, De satte seg ikke opp mot hans ord. 29 Han gjorde deres vann til blod, Og drepte deres fisk. 30 Deres land flommet av frosker, I kongenes kamre. 31 Han talte, og fluer kom, Lus i hele deres område. 32 Han gjorde deres regn til hagl, Flammende ild i landet deres. 33 Og han slo deres vintrær og fiken, Og slo i stykker trærne i deres områder. 34 Han talte, og gresshopper kom, Og gnagere i tallrike svermer, 35 Og de fortærte alle urter i deres land, Og de fortærte markens frukt. 36 Og han slo alle førstefødte i landet deres, De første av all deres kraft, 37 Og han førte dem ut med sølv og gull, Og ingen blant sine stammer var svak.
Sal 106:7-9 : 7 Våre fedre i Egypt skjønte ikke underverkene dine, de husket ikke din rike nåde, men gjorde opprør ved Sivsjøen. 8 Men Han frelste dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent, 9 og han truet Sivsjøen så den tørket ut, og han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken. 10 Han frelste dem fra fiendens hånd og løskjøpte dem fra motstandernes hånd. 11 Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble igjen.
Sal 135:8-9 : 8 Han slo de førstefødte i Egypt, fra mennesker til dyr. 9 Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og alle hans tjenere.
Sal 136:10-15 : 10 Til ham som slo Egypt i deres førstefødte, evig er hans miskunn. 11 Og førte Israel ut fra dem, evig er hans miskunn. 12 Med sterk hånd og utrakt arm, evig er hans miskunn. 13 Til ham som delte Sivsjøen i to, evig er hans miskunn. 14 Og lot Israel gå gjennom midt i den, evig er hans miskunn. 15 Og kastet farao og hans hær i Sivsjøen, evig er hans miskunn.
2 Mos 5:7-8 : 7 «Dere skal ikke gi dem halm til å lage murstein som før; de må selv gå og sanke halm. 8 Men de skal likevel oppfylle den vanlige kvoten av murstein som før, dere skal ikke minske den, for de er late. Derfor roper de og sier, la oss gå og ofre til vår Gud.
2 Mos 7:1-12:32 : 1 Og Herren sa til Moses: "Se, jeg har gjort deg som en gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet. 2 Du skal tale alt jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til farao, så han vil la israelittene dra ut av landet sitt. 3 Men jeg vil forherde faraos hjerte, og jeg vil mange doble tegnene og undrene mine i Egypt. 4 Farao vil ikke høre, så jeg vil legge hånden min på Egypt og føre hærfolkene mine, mitt folk, israelittene, ut av Egypt gjennom stor straff. 5 Da skal egypterne skjønne at jeg er Herren, når jeg retter hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra deres midte." 6 Og Moses gjorde — likeledes Aron — som Herren hadde befalt dem. 7 Moses var åtti år, og Aron var åttitre år da de talte til farao. 8 Og Herren talte til Moses og Aron og sa, 9 "Når farao sier til dere: Gjør et tegn for dere, skal du si til Aron: Ta staven din og kast den foran farao, så skal den bli til et uhyre." 10 Og Moses og Aron gikk til farao, og de gjorde som Herren hadde befalt; Aron kastet staven sin foran farao og tjenerne hans, og den ble til et uhyre. 11 Og farao tilkalte de vise mennene og trollmennene, og de egyptiske skriverne gjorde det samme med sine hemmelighetsfulle kunster. 12 Og de kastet hver sin stav, og de ble til uhyrer, men Arons stav slukte stavene deres. 13 Men faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt. 14 Og Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket dra. 15 Gå til farao om morgenen, se, han går ut til vannet, og du skal stå ved elvebredden for å møte ham, og den staven som ble til en slange, skal du ha i hånden. 16 Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen; men se, du har ikke hørt hittil. 17 Slik sier Herren: Ved dette skal du vite at jeg er Herren. Se, jeg slår med staven som er i min hånd, på vannet i elven, og det skal bli til blod. 18 Fisken i elven skal dø, elven skal stinke, og egypterne skal være lei av å drikke vannet fra elven." 19 Og Herren sa til Moses: "Si til Aron: Ta staven din og strekk hånden ut over vannet i Egypt, over elvene, kanalene, dammene og alle vannreservoarene deres, så de blir til blod. Det skal være blod i hele Egypt, selv i kar av tre og stein." 20 Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt, og han løftet hånden med staven og slo vannet i elven, foran øynene til farao og tjenerne hans, og alt vannet i elven ble til blod. 21 Fisken i elven døde, elven stinket, og egypterne kunne ikke drikke vann fra elven; og det var blod i hele landet Egypt. 22 Og de egyptiske skriverne gjorde det samme med sine hemmelighetsfulle kunster, og faraos hjerte ble enda hardere, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt. 23 Farao vendte seg bort og gikk inn i huset sitt, og han brydde seg ikke om dette. 24 Og alle egypterne lette etter vann rundt elven for å drikke, for de kunne ikke drikke av vannet i elven. 25 Da var det gått syv dager etter at Herren hadde slått elven. 1 Og Herren sa til Moses: «Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg. 2 Men hvis du nekter å la dem dra, skal jeg plage hele riket ditt med frosker. 3 Elven skal vrimle av frosker, og de skal komme opp i huset ditt, i soveværelset ditt og opp i sengen din, i husene til dine tjenere, hos ditt folk, i ovnene og i baketrauene dine. 4 Ja, froskene skal komme opp over deg, ditt folk og alle dine tjenere.» 5 Og Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hånden din med staven din over strømmene, elvene og dammene, og la froskene komme opp over Egypt.» 6 Og Aron rakte ut hånden over vannene i Egypt, og froskene kom opp og dekket landet Egypt. 7 Og spåmennene gjorde det samme med sine kunster og lot froskene komme opp over Egypt. 8 Da kalte farao på Moses og Aron og sa: «Be til Herren at han må ta bort froskene fra meg og folket mitt, så skal jeg la folket dra for å ofre til Herren.» 9 Moses sa til farao: «Gi meg beskjed når jeg skal be for deg og dine tjenere og ditt folk om å fjerne froskene fra deg og husene dine - bare i elven skal de bli igjen.» 10 Han svarte: «I morgen.» Så sa han: «Det skal skje som du sier, så du skal forstå at det ikke finnes noen som Herren vår Gud.» 11 Froskene skal forsvinne fra deg, husene dine, tjenerne dine og folket ditt; bare i elven skal de bli igjen.» 12 Og Moses og Aron gikk bort fra farao, og Moses ropte til Herren på grunn av froskene han hadde sendt over farao. 13 Og Herren gjorde som Moses hadde sagt, og froskene døde i husene, gårdsplassene og på markene. 14 De samlet dem sammen i hauger, og landet stinket. 15 Men da farao så at det ble lettelse, herdet han hjertet sitt og hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt. 16 Og Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut staven din og slå støvet på jorden, så det blir til mygg i hele landet Egypt.» 17 De gjorde så, og Aron rakte ut hånden med staven og slo støvet på jorden, og det ble til mygg på både mennesker og dyr; alt støvet på jorden ble til mygg i hele Egypt. 18 Spåmennene prøvde å gjøre det samme med sine kunster og frembringe mygg, men de klarte det ikke, og myggen var på både mennesker og dyr. 19 Spåmennene sa til farao: «Dette er Guds finger.» Men faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt. 20 Og Herren sa til Moses: «Stå opp tidlig om morgenen og still deg foran farao når han går ned til elven, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg. 21 Hvis du ikke lar dem dra, skal jeg sende fluer over deg, dine tjenere, ditt folk og husene dine. Egypternes hus skal bli fulle av fluer, og også bakken de står på. 22 Men på den dagen vil jeg skille ut landet Gosen der folket mitt bor, så det ikke skal være fluer der, så du kan vite at jeg, Herren, er midt i landet. 23 Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet komme.» 24 Og Herren gjorde slik, og store svermer av fluer kom inn i huset til farao, hans tjenere, og i hele Egypt ble landet ødelagt av fluene. 25 Farao kalte på Moses og Aron og sa: «Gå og ofre til Gud i landet.» 26 Moses sa: «Det er ikke riktig å gjøre slik, for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Hvis vi ofrer det egypterne avskyr for øynene på dem, vil de ikke da steine oss? 27 Vi må dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han har sagt til oss.» 28 Farao sa: «Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men gå ikke langt bort. Be for meg.» 29 Moses sa: «Se, jeg går bort fra deg og vil be til Herren, så fluene vil forsvinne fra farao, hans tjenere og hans folk i morgen. Bare at farao ikke lurer igjen ved ikke å la folket dra for å ofre til Herren.» 30 Så Moses gikk bort fra farao og ba til Herren. 31 Og Herren gjorde som Moses ba om, og fjernet fluene fra farao, hans tjenere og hans folk; ikke en flue ble igjen. 32 Men farao herdet hjertet sitt også denne gang og lot ikke folket dra. 1 Og Herren sa til Moses: 'Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg. 2 For hvis du nekter å slippe dem, og fortsatt holder på dem, 3 se, Herrens hånd er over din buskap på marken, på hester, esler, kameler, storfe og småfe – en alvorlig pest. 4 Men Herren vil gjøre en forskjell mellom Israels buskap og Egypts buskap, så ikke noe av alt som tilhører Israels barn skal dø. 5 Og Herren fastsetter en tid, og sier: I morgen skal Herren gjøre dette i landet.' 6 Og Herren gjorde dette neste dag, og all Egypts buskap døde, men av Israels barns buskap døde ingen. 7 Og Farao sendte folk for å undersøke, og se, ikke en av Israels buskap var død. Men Faraos hjerte var hardt, og han slapp ikke folket. 8 Og Herren sa til Moses og Aron: 'Ta fulle hender av sot fra en ovn, og Moses skal kaste det opp mot himmelen i Faraos nærvær, 9 og det skal bli til fint støv over hele Egyptens land, og det skal bli til byller som bryter ut med verk, på mennesker og dyr, i hele Egyptens land.' 10 De tok sot fra ovnen og stilte seg foran Farao, og Moses kastet det opp mot himmelen, og det ble til byller med verk på mennesker og dyr. 11 Og skriverne kunne ikke stå foran Moses på grunn av byllene, for byllene var på dem og på alle egypterne. 12 Og Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke lytte til dem, slik Herren hadde sagt til Moses. 13 Og Herren sa til Moses: 'Stå opp tidlig om morgenen og still deg foran Farao, og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg. 14 For denne gang sender jeg alle mine plager mot deg, dine tjenere og ditt folk, så du skal forstå at det ikke er noen som meg på hele jorden, 15 for nå har jeg rettet min hånd ut, for å slå deg og ditt folk med pest, så dere skal bli utslettet fra jorden. 16 Likevel har jeg latt deg leve for at du skal se min makt, og for at mitt navn skal forkynnes på hele jorden; 17 men du opphøyer deg fortsatt mot mitt folk, og vil ikke slippe dem. 18 Se, jeg vil la det regne noe nå i morgen, et fryktelig hagl, som aldri har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt, og til nå. 19 Send derfor og få din buskap i sikkerhet og alt du har ute på marken. Alt menneske og dyr som er på marken og ikke blir brakt i hus, haglet skal falle over dem, og de vil dø.' 20 Den som blant Faraos tjenere fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og buskap i hus, 21 men den som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken. 22 Og Herren sa til Moses: 'Rett din hånd mot himmelen, så det kan komme hagl over hele Egyptens land, over mennesker, dyr og alle markens vekster i Egypt.' 23 Og Moses rakte ut sin stav mot himmelen, og Herren lot torden og hagl komme, og ild slo ned på jorden, og Herren lot hagl regne over Egyptens land. 24 Det kom hagl, og ild flammet midt i haglet, svært alvorlig, slik at ingenting lignende har vært i hele Egyptens land siden det ble en nasjon. 25 Og haglet slo i hele Egyptens land alt som var på marken, både mennesker og dyr, og haglet knuste hvert markens tre. 26 Bare i landet Gosen, der Israels barn var, kom det ikke hagl. 27 Og Farao sendte bud og kalte på Moses og Aron, og sa til dem: 'Denne gang har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er onde. 28 Be til Herren, så det ikke blir flere tordenslag og hagl. Jeg vil slippe dere, og dere skal ikke behøve å bli her lenger.' 29 Moses sa til ham: 'Når jeg går ut av byen, vil jeg løfte mine hender mot Herren. Tordenen skal opphøre, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren. 30 Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.' 31 Og linet og bygget ble slått ned, for bygget var i akse og linets blomster sto i knopp, 32 men hveten og rugen ble ikke slått ned, fordi de er sentvoksende. 33 Moses gikk så fra Farao ut av byen, og løftet sine hender mot Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet styrtet ikke ned mer på jorden. 34 Men da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere. 35 Og Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke slippe Israels barn, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses. 1 Og Herren sa til Moses: «Gå inn til farao, for jeg har gjort hans hjerte hardt, og hjertene til hans tjenere, slik at jeg kan sette mine tegn blant dem. 2 Og slik at du kan fortelle i ørene til din sønn og din sønnesønn hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn som jeg har gjort blant dem, og dere skal vite at jeg er Herren.» 3 Moses og Aron gikk derfor inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? Slipp mitt folk, så de kan tjene meg. 4 For hvis du nekter å la mitt folk gå, se, da vil jeg i morgen bringe gresshopper inn i ditt land. 5 De skal dekke landets overflate, så ingen kan se jorden. De skal fortære det som er igjen, det som haglet ikke ødela, og spise alle trær som vokser for dere på marken. 6 Dine hus skal bli fylt, så vel som alle dine tjeneres hus og husene til alle egypterne, noe hverken dine fedre eller dine forfedre har sett fra den dagen de var på jorden til denne dag.'» Og han vendte seg og gikk ut fra farao. 7 Faraos tjenere sa til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke ennå at Egypt er ødelagt?» 8 Så ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det som skal gå?» 9 Moses sa: «Vi skal dra med våre unge og våre gamle, med sønnene og døtrene våre, med småfeet og storfeet vårt, for vi skal holde en fest for Herren.» 10 Han sa til dem: «Så Herren være med dere når jeg lar dere og barna gå, se, for nøden venter dere! 11 Ikke slik! Gå nå, dere som er menn, og tjen Herren, for det er det dere ba om.» Og de ble drevet ut for faraos ansikt. 12 Og Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot Egyptens land for gresshoppene, så de kommer opp over landet og spiser alle urtene i landet, alt det haglet ikke ødela.» 13 Så rakte Moses ut staven sin over Egyptens land, og Herren lot en østavind blåse over landet hele den dagen og natten; om morgenen var østavinden kommet med gresshoppene. 14 Gresshoppene kom opp over hele Egyptens land og slo seg ned over hele landets grense. Aldri før hadde slike gresshopper vært, og aldri etter vil de være. 15 De dekket hele landets overflate, og landet ble formørket; de spiste alle urtene i landet og all frukten på trærne som haglet ikke hadde ødelagt, så det ikke var noe grønt igjen på trær eller urter i Egyptens land. 16 Farao kalte brått på Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere. 17 Nå ber jeg dere, tilgi min synd bare denne ene gangen og be til Herren deres Gud om å fjerne denne døden fra meg.» 18 Så forlot han farao og ba til Herren. 19 Herren sendte en veldig sterk vind fra sjøen som tok med seg gresshoppene og kastet dem i Rødehavet. Ikke en eneste gresshoppe ble igjen innen hele Egyptens grense. 20 Men Herren herdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra. 21 Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så det blir mørke over Egyptens land, et mørke som kan føles.» 22 Så rakte Moses ut hånden mot himmelen, og et mørke - tett mørke - kom over hele Egyptens land i tre dager. 23 Ingen kunne se hverandre, og ingen reiste seg fra sin plass i tre dager. Men for alle Israels barn var det lys i deres boliger. 24 Farao kalte på Moses og sa: «Gå, tjen Herren. Bare småfeet og storfeet skal holdes tilbake. La også deres små barn gå med dere.» 25 Moses sa: «Du må også gi oss offerdyr og brennoffer som vi skal ofre til Herren vår Gud. 26 Også buskapen vår må gå med oss. Ikke en klov må bli igjen, for det vi skal bruke til å tjene Herren vår Gud er der. Vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.» 27 Men Herren herdet faraos hjerte, og han var ikke villig til å la dem dra. 28 Farao sa til ham: «Gå bort fra meg! Ta deg i vare; du skal ikke mer se mitt ansikt, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.» 29 Moses sa: «Det har du rett i! Jeg skal aldri mer se ditt ansikt.» 1 Og Herren sa til Moses: 'En plage til vil jeg bringe over farao og Egypt, og etterpå vil han sende dere bort herfra. Når han sender dere bort, vil han virkelig kaste dere helt ut herfra. 2 Tal, vær så snill, i folkets ører, og la dem be hver mann fra sin nabo, og hver kvinne fra sin nabo, om sølvkar og gullkar.' 3 Og Herren gav folket nåde i egypternes øyne; også Moses var meget høyt ansett i Egypt, i faraos tjeneres øyne og i folkets øyne. 4 Og Moses sa: 'Slik sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå ut midt i Egypt, 5 og hver førstefødt i Egypt skal dø, fra faraos førstefødte som sitter på hans trone, til den førstefødte av tjenestepiken som er bak kvernsteinene, og alle førstefødte av dyrene; 6 og det skal være et stort skrik i hele Egypt, som det aldri har vært, og som det ikke vil være igjen. 7 Men mot alle Israels barns skal en hund ikke engang snarre, verken mot menneske eller mot dyr, slik at dere vet at Herren gjør forskjell mellom egypterne og Israel. 8 Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Gå ut, du og hele folket som er med deg; og etterpå skal jeg gå ut.' – Og han gikk ut fra farao i stor vrede. 9 Og Herren sa til Moses: 'Farao vil ikke høre på dere, for at mine mirakler skal bli mange i Egypt;' 10 og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, og Herren herdet faraos hjerte, og han sendte ikke Israels barn ut av sitt land. 1 Og Herren talte til Moses og Aron i Egyptens land og sa: 2 "Denne måneden skal være den største for dere – årets første måned. 3 Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta et lam for sitt hus, et lam for hver husstand. 4 Og hvis husstanden er for liten til et lam, skal han ta sammen med sin nærmeste nabo etter hvor mange der er; del det etter hvor mye hver enkelt kan spise. 5 Lammene skal være uten lyte, hanner, ett år gamle; dere kan ta dem fra sauene eller geitene. 6 Dere skal holde på det til den fjortende dagen i denne måneden, og hele Israels menighet skal slakte det mellom de to aftener. 7 Så skal de ta av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på overliggeren i husene der de spiser det. 8 De skal spise kjøttet samme natt, stekt ved ild, med usyret brød og bitre urter. 9 Dere skal ikke spise noe av det rått eller kokt i vann, men stekt ved ild, med hodet, føttene og innvollene. 10 Dere skal ikke la noe være igjen til morgenen; det som blir igjen, skal dere brenne opp. 11 Slik skal dere spise det: med beltene rundt livet, sandalene på føttene og stavene i hendene; og dere skal spise det i hast. Det er Herrens påske. 12 For om natten skal jeg gå gjennom Egyptens land og slå ihjel alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr, og over Egyptens guder skal jeg holde dom. Jeg er Herren. 13 Blodet skal være til tegn på husene hvor dere er; når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi, og ingen strak eller pest skal ramme dere når jeg slår Egyptens land. 14 Denne dagen skal være en minnedag for dere; for framtidige slekter skal dere feire den som en Herrens høytid – en evig ordning. 15 I sju dager skal dere spise usyret brød. På den første dagen skal dere fjerne surdeig fra husene deres; for hver den som spiser noe syret mellom den første og den sjuende dagen, skal støtes ut fra Israel. 16 På den første dagen skal det holdes en hellig samling, og på den sjuende dagen en hellig samling; da skal dere ikke utføre noe arbeid, men bare tilberede maten dere trenger. 17 Følg dette påbudet om de usyrede brødene; det var på denne dagen jeg førte deres hærer ut av Egyptens land, og derfor skal denne dagen holdes som en evig ordning. 18 Fra den fjortende dagen i den første måneden om kvelden skal dere spise usyret brød inntil den tjueførste dagen i måneden om kvelden. 19 I sju dager skal det ikke finnes surdeig i husene deres. Enhver som spiser noe syret, skal støtes ut fra Israels samfunn, enten han er innfødt eller innflytter. 20 Dere skal ikke spise noe syret; i alle stedene dere bor, skal dere spise usyret brød." 21 Så kalte Moses til seg alle de eldste i Israel og sa til dem: "Gå og hent småfe til familiene deres, og slakt påskelammet. 22 Ta en bunt isop, dypp den i blodet som er i skålen, og stryk noen av blodet på dørens overligger og de to stolpene. Ingen av dere må gå ut av huset før morgenen. 23 For Herren vil dra gjennom Egyptens land for å slå egypterne, og når han ser blodet på dørens overligger og de to stolpene, vil han gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres. 24 Dette skal dere følge som en evig ordning for dere og deres etterkommere. 25 Når dere kommer inn i landet som Herren har lovet å gi dere, skal dere holde denne tjeneste. 26 Og når deres barn spør: 'Hva betyr denne tjenesten for dere?' 27 skal dere svare: 'Dette er påskesakrifiseringen for Herren, som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt og sparte våre hjemmens, da han slo egypterne.'" 28 Da bøyde folket seg og tilbad. Israels barn gikk og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron. 29 Ved midnatt slo Herren hver førstefødt i Egyptens land fra farao som satt på sin trone til den førstefødte av den fangen som satt i fengselet, og alle førstefødte av dyrene. 30 Farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egyptere, og et stort skrik steg opp i Egypt, for det var ikke et hus uten døde. 31 Så kalte han på Moses og Aron om natten og sa: "Reis og dra ut fra folket mitt, både dere og Israels barn, og gå og tjen Herren som dere har sagt. 32 Ta med dere deres småfe og storfe, som dere har sagt, og gå! Må dere velsigne meg også."
Esek 20:9 : 9 Men jeg handlet for mitt navn skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for øynene på nasjonene som de var iblandt, nasjoner for hvem jeg hadde blitt kjent da jeg førte dem ut av Egyptens land.
Dan 4:37 : 37 Nå priser jeg, Nebukadnesar, og opphøyer og ærer himmelens Konge; for alle Hans gjerninger er sannhet, og Hans stier rettferdighet, og de stolte kan Han ydmyke.
Dan 5:23 : 23 Du har løftet deg opp mot himmelens Herre. Du lot bringe karene fra hans hus for deg, og du, dine stormenn, dine koner og dine medhustruer drikker vin av dem. Du lovpriser guder av sølv, gull, bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller forstår. Men Gud, i hvis hånd ditt liv og alle dine veier er, har du ikke æret.
Apg 7:36 : 36 Det var han som førte dem ut, etter å ha gjort tegn og undere i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
Rom 9:17 : 17 For Skriften sier til Farao—For dette formål har jeg oppreist deg, for at jeg kunne vise min makt i deg, og at mitt navn kunne proklameres over hele jorden.
1 Pet 5:5 : 5 På samme måte, dere yngre, underordne dere de eldste. Kle dere alle i ydmykhet overfor hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.