Verse 8

En tid til å elske, og en tid til å hate. En tid til krig, og en tid til fred.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 14:14-17 : 14 Da Abram hørte at hans slektning var tatt til fange, utrustet han sine trente menn, født i hans hus, 318 i tallet, og forfulgte dem til Dan. 15 Om natten delte han sine menn og angrep dem, beseiret dem og forfulgte dem til Hoba, nord for Damaskus. 16 Han tok tilbake alt godset og også Lot, sin slektning, med hans eiendom, kvinnene og folket. 17 Kongen av Sodoma kom ut for å møte ham etter at han hadde vendt tilbake etter å ha beseiret Kedorlaomer og kongene med ham i Sjeveh-dalen (som nå er Kongedalen).
  • Jos 8:1-9 : 1 Herren sa til Josva: 'Ikke vær redd eller motløs! Ta med deg alle stridsmennene og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai, hans folk, byen og landet hans i din hånd.' 2 Du skal gjøre med Ai og kongen dens slik du gjorde med Jeriko og kongen dens. Men denne gangen kan dere ta byttet og buskapen som krigsbytte. Legg en bakholdsangrep mot byen.' 3 Josva og alle krigsfolkene forberedte seg på å dra opp mot Ai. Josva valgte ut tretti tusen tapre krigere og sendte dem av sted om natten, 4 og han ga dem denne ordren: 'Vær på vakt! Legg dere i bakhold bak byen, ikke gå for langt fra byen, og vær alle klare.' 5 'Jeg og alt folket som er med meg kommer til å nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som de gjorde første gangen, skal vi flykte for dem.' 6 'De kommer til å jage etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: ‘De flykter for oss som de gjorde før’, så vi vil flykte for dem.' 7 'Dere skal da reise dere fra bakholdet og ta byen. Herren deres Gud skal gi den i deres hånd.' 8 'Når dere har tatt byen, skal dere sette den i brann, i pakt med Herrens ord. Se, jeg har befalt dere!' 9 Så sendte Josva dem av sted, og de gikk til bakholdet mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva overnattet den natten blant folket. 10 Tidlig om morgenen sto Josva opp og inspiserte folket. Han og Israels eldste dro foran folket opp mot Ai. 11 Alle krigsfolkene som var med ham, dro opp og nærmet seg byen. De slo leir nord for Ai, med dalen mellom dem og byen. 12 Josva valgte da ut omkring fem tusen mann og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen. 13 Så fylket folket seg: hovedstyrken nord for byen, og bakholdet vest for byen. Josva gikk den natten inn i dalen. 14 Da kongen i Ai så dette, skyndte han seg og stod tidlig opp. Han og folket hans dro ut til slag mot Israel på det fastsatte stedet foran ødemarken, uten å vite at det lå et bakhold mot dem bak byen. 15 Josva og hele Israel lot som om de ble slått og flyktet mot ørkenen. 16 Hele byen ble kalt ut til å forfølge dem, og de jaget etter Josva og ble ledes bort fra byen. 17 Ingen mann ble igjen i Ai eller Betel, som ikke dro ut etter Israel. De etterlot byen åpen og forfulgte Israel. 18 Da sa Herren til Josva: 'Rekk ut sabelen som du har i hånden mot Ai, for jeg vil gi byen i din hånd.' Josva rakte ut sabelen mot byen. 19 Da rykket de som lå i bakhold, raskt fram fra sitt sted. De løp fram, gikk inn i byen og tok den. Så hastet de med å sette byen i brann. 20 Mennene fra Ai snudde seg og så røyken fra byen stige opp til himmelen. De hadde ingen vei tilbake; folket som flyktet til ørkenen vendte seg mot forfølgerne. 21 Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen og røyken steg opp, vendte de tilbake og slo ned mennene fra Ai. 22 Og de som hadde angrepet byen, kom ut mot dem. På denne måten ble mennene fra Ai isolert med israelittene på begge sider. De ble slått slik at ingen overlevde eller unnslapp. 23 Men kongen av Ai ble tatt levende, og de førte ham til Josva. 24 Da Israel hadde drept alle innbyggerne i Ai på marken og i ørkenen hvor de hadde forfulgt dem, og de alle var falt ved sverdets egg til de var utryddet, vendte hele Israel tilbake til Ai og slo byen med sverdets egg. 25 Alle som falt den dagen, både menn og kvinner, var tolv tusen – alle innbyggerne i Ai. 26 Josva holdt sabelen som han hadde rakt ut, inntil han hadde viet alle innbyggerne i Ai til anathema. 27 Israel tok bare buskapen og byttet fra byen som krigsbytte for seg, i samsvar med Herrens ord som han hadde befalt Josva. 28 Josva brente Ai og gjorde den til en evig ruinhaug, som den er til denne dag. 29 Kongen av Ai ble hengt på et tre til kvelden. Ved solnedgang befalte Josva at de skulle ta kroppen ned fra treet, kaste den foran byporten og stable en stor steinhaug over den, som står der til denne dag.
  • Jos 11:23 : 23 Josva tok hele landet, slik som Herren hadde sagt til Moses, og Josva ga det som arv til Israel, etter deres stammefordelinger. Og landet hadde ro fra krig.
  • 2 Sam 10:6-9 : 6 Da ammonittene innså at de hadde blitt avskydd av David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie arameiske krigere fra Bet-Rehob og Zoba, tjue tusen fotsoldater, fra kongen av Ma'aka, tusen menn, og fra Isj-Tob, tolv tusen menn. 7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av krigere. 8 Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens arameerne fra Zoba og Rehob, med Isj-Tob og Ma'aka, var for seg selv i åpen mark. 9 Da Joab så at han stod overfor både front- og bakangrep, valgte han ut noen av de beste mennene i Israel og stilte opp mot arameerne. 10 Resten av hæren satte han under kommando av sin bror Abisjai, og de stilte opp mot ammonittene. 11 Joab sa: 'Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Hvis ammonittene er for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.' 12 Vær modige og la oss være sterke for vårt folk og for byene til vår Gud. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne. 13 Så gikk Joab og troppene som var med ham fram for å kjempe mot arameerne, og de flyktet foran ham. 14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også foran Abisjai og trakk seg tilbake til byen. Så vendte Joab tilbake fra å kjempe mot ammonittene og kom til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen. 16 Hadadezer sendte bud og fikk arameerne i det som lå bortenfor elven, og de kom til Helam. Sjobak, Hadadezers hærfører, ledet dem. 17 Da David fikk høre dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte opp i slagformasjon mot David og kjempet mot ham. 18 Men de arameiske styrkene flyktet foran Israel, og David drepte sju hundre vognkjørere og førti tusen ryttere. Sjobak, hærføreren, drepte han der, og han døde på stedet. 19 Da alle kongene som tjente Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Arameerne torde ikke hjelpe ammonittene lenger.
  • 1 Kong 5:4 : 4 For han hersket over alle kongene vest for Eufrat, fra Tifsah til Gaza, og hadde fred på alle sider rundt seg.
  • 2 Krøn 19:2 : 2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: «Skulle du hjelpe den ugudelige og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede over deg fra Herren.
  • 2 Krøn 20:1-9 : 1 Og etter dette kom Moabs barn og Ammon sønner, og sammen med dem noen av ammonittene, for å kjempe mot Josjafat. 2 Da kom noen og fortalte Josjafat: "En stor hær kommer imot deg fra den andre siden av havet, fra Aram, og de er allerede i Hatzazon Tamar (det er En-Gedi)." 3 Josjafat ble redd og vendte sitt ansikt til å søke Herren, og han ropte ut en faste over hele Juda. 4 Juda samlet seg for å søke Herren. Også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren. 5 Josjafat sto frem i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården, 6 og sa: "Herre, våre fedres Gud, er du ikke Gud i himmelen, og hersker du ikke over alle folkenes riker? I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan stå imot deg." 7 Er ikke du vår Gud, som drev ut landets innbyggere foran ditt folk Israel, og ga det til din venn Abrahams ætt til evig tid? 8 De har bodd i det og bygget et helligdom for ditt navn der, og sagt: 9 ‘Hvis det kommer ondt over oss, svøpe, dom, pest eller hungersnød, og vi står foran dette huset og foran deg (for ditt navn er i dette huset), og roper til deg i vår nød, da vil du høre og frelse.’ 10 Se nå, Ammon’s sønner, Moab og folket fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land – de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke – 11 se hvordan de nå gjengjelder oss ved å komme for å drive oss bort fra din arv som du har gitt oss. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hopen som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt til deg. 13 Hele Juda sto for Herrens ansikt, også deres små, hustruer og barn. 14 Da kom Herrens Ånd midt i forsamlingen over Jahaziel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jehiel, sønn av Matanja, en levitt av Asafs sønner, 15 og han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds. 16 I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp ved Sis-fjellet, og dere skal finne dem på slutten av dalen foran ørkenen Jeruel. 17 Dere skal ikke trenge å kjempe i dette slaget. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som han gir dere, Juda og Jerusalem! Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, for Herren er med dere.’ 18 Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren. 19 Levittene, av kahatittenes og korhittenes barn, reiste seg for å lovprise Herren, Israels Gud, med meget høy røst. 20 De sto tidlig opp om morgenen og dro ut i Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: «Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående fast; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.» 21 Han rådførte seg med folket og satte sangere til å lovprise Herren, i sitt hellige pryd, idet de gikk ut foran hæren og sa: «Takk Herren, for hans miskunnhet varer evig!» 22 Da de begynte å juble og synge lovsanger, satte Herren bakhold mot ammonittene, moabittene og innbyggerne fra Seir-fjellet som kom imot Juda, og de ble slått. 23 For Ammonittene og Moabittene reiste seg mot innbyggerne fra Seir-fjellet for å utrydde og ødelegge dem; og da de var ferdige med innbyggerne fra Seir, hjalp de hverandre å ødelegge hverandre. 24 Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så utover skaren, se, de var døde kropper som lå falt på jorden; ingen var sluppet unna. 25 Josjafat og hans folk kom for å ta bytte fra dem, og de fant blant dem en overflod av rikdom og legemer, og verdifulle gjenstander. De tok så mye for seg at de ikke kunne bære mer. De var tre dager om å plyndre byttet, så mye var det. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Berakaha-dalen, for der velsignet de Herren; derfor kalles det stedet Berakaha-dalen til denne dag. 27 Deretter vendte alle menn fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i spissen, med glede tilbake til Jerusalem, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender. 28 De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus. 29 Frykt for Gud kom over alle riker i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender. 30 Så fikk Josjafats rike ro, for Gud ga ham fred rundt omkring.
  • Sal 139:21 : 21 Skulle jeg ikke hate dem som hater deg, Herre? Og avsky dem som reiser seg mot deg?
  • Esek 16:8 : 8 Så gikk jeg forbi deg og så deg, og se, din tid var kommet, tiden for kjærlighet. Så bredde jeg kappen min over deg og dekket din nakenhet. Jeg sverget til deg og inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.