Verse 21

til Edom, Moab og Ammonittene;

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jer 48:1-49:22 : 1 Dette sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, mot Moab: Ve over Nebo, for det er herjet. Kiriataim er blitt til skamme og tatt til fange. Fjellet er blitt til skamme og slått ned. 2 Moabs ære er ikke lenger. I Hesjbon har de planlagt ulykke mot henne: Kom, la oss utslette henne som en nasjon. Også du, Madmen, skal dempes. Sverdet vil følge etter deg. 3 Det høres rop fra Horonaim, ødeleggelse og stor knusning. 4 Moab er knust; hennes rop høres helt til Soar. 5 Gråtende går de opp bakkene til Luhit; på veien ned til Horonaim høres fiendens rop om ødeleggelse. 6 Flykt, redd deres liv, og bli som en busk i ørkenen. 7 For du stoler på dine gjerninger og dine skatter, også du skal bli tatt til fange. Kemosh skal gå i eksil, prestene og lederne med ham. 8 Ødeleggeren kommer til hver by; ingen by skal unnslippe. Dalen skal gå til grunne, og sletten bli ødelagt, slik Herren har sagt. 9 Gi Moab en vinge, fordi hun må flykte. Byene hennes skal bli til en ørken, uten noen som bor der. 10 Forbannet er den som gjør Herrens verk uaktsomt, og forbannet er den som holder sitt sverd tilbake fra blod. 11 Moab har hatt fred fra sin ungdom, har hvilt på sin grunn. Han har ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil. Derfor har smaken hans holdt seg, og duften hans har ikke forandret seg. 12 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal sende tappingsmenn mot ham, og de skal tappe ham og knuse krukkene hans. 13 Da skal Moab skamme seg over Kemosh, slik Israels hus skammet seg over Betel, deres tillit. 14 Hvordan kan dere si: Vi er helter og mektige krigere for krigen? 15 Moab er ødelagt, og byene hennes stormes. De beste unge mennene går ned til slaktingen, sier Kongen, hans navn er Herren, hærskarenes Gud. 16 Moabs ulykke nærmer seg raskt, og hans nød kommer meget snart. 17 Ha medfølelse med ham, alle som bor omkring ham, og alle som kjenner hans navn. Si: Hvordan er den sterke staven brutt, den praktfulle staven! 18 Gå ned fra din prakt, sitt i tørke, du innbygger, datter av Dibon. For Moabs ødelegger har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger. 19 Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer. Spør den som flykter og den som unnslipper, si: Hva har skjedd? 20 Moab er til skamme, for det er knust. Jamre og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt. 21 Dommen har kommet over slettelandet - over Holon, Jahas og Mefa'at, 22 og over Dibon, Nebo og Bet-Diblataim. 23 Over Kiriataim, Bet-Gamul og Bet-Meon, 24 over Keriot, Bosra og alle byene i Moabs land, langt og nært. 25 Moabs horn blir kuttet av, og hans arm blir brutt, sier Herren. 26 Gjør ham beruset, for han har gjort seg stor mot Herren. Moab skal vralte i sitt spy og selv bli til latter. 27 Israel ble også til latter for deg. Ble han funnet blant tyver, siden du nikket hånlig hver gang du nevnte ham? 28 Forlat byene og bo i klippene, dere innbyggere i Moab. Vær som duen som bygger sitt rede i kløftens sider. 29 Vi har hørt om Moabs stolthet - han er meget stolt - hans høyhet, hans stolthet, hans hovmod og hans hjertefullhet. 30 Jeg kjenner hans vrede, sier Herren, men det hjelper ikke. Hans skryt har ikke ført til noe. 31 Derfor vil jeg klage over Moab og rope over hele Moab, mine klager skal være for mennene i Kir-Heres. 32 Jeg vil gråte over deg, Sibmas vinranke, mer enn over Jaser. Dine unge skudd har krysset havet, nådde til havet ved Jaser. Ødeleggeren har falt over din høst og din vinhøst. 33 Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land. Jeg har gjort slutt på vinen fra pressekarrene. Ingen vil trampe druer med jubelrop. Ingen jubelrop skal høres. 34 Fra ropene i Hesjbon til Eleale og Jahas har de hevet sine stemmer. Fra Soar til Horonaim som en treårig kvige; for også vannene i Nimrim blir til ørkener. 35 Jeg skal gjøre slutt, sier Herren, på den som ofrer på høyden og brenner røkelse til sine guder i Moab. 36 Derfor klager mitt hjerte som fløyter for Moab; mitt hjerte klager som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen de har gjort seg av er gått tapt. 37 Hvert hode er skallet, hvert skjegg er klippet bort, på alle hender er det merker og på hoftene er det sekkestrie. 38 På alle Moabs hustak og gater er det klage, for jeg har knust Moab som et ubrukelig kar, sier Herren. 39 Hvordan er det knust! Jamre! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Moab er blitt til hån og redsel for alle omkring ham. 40 For så sier Herren: Se, som en ørn flyr han fram og sprer sine vinger over Moab. 41 Byene er erobret, festningene er tatt. På den dagen skal Moabs krigere være som en kvinne i fødselsveer. 42 Moab skal utslettes som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren. 43 Frykt, fallgruve og felle venter deg, innbygger i Moab, sier Herren. 44 Den som flykter fra frykten, skal falle i fallgruven, og den som kommer opp fra fallgruven, skal bli fanget i fellen. For jeg bringer Moab straffens år, sier Herren. 45 I skyggen av Hesjbon står de som flykter, uten krefter. For en ild har gått ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihon, og den har fortært Moabs hjørner og hodene til de bråkete. 46 Ve deg, Moab! Kemoshs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt til fange og dine døtre ført bort. 47 Men jeg vil bringe tilbake Moabs fanger i de siste dager, sier Herren. Slik er dommen over Moab. 1 Til Ammonittenes barn. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har deres konge tatt Gad i eie og hans folk bosatt seg i dens byer? 2 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal la krigsrop høres mot Rabba av Ammon. Byen skal bli en ruinhaug, og dens døtre skal oppslukes av ild. Da skal Israel ta dem som arvet ham, sier Herren. 3 Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Rop, dere Rabba's døtre! Kle dere i sørgeklær, klag og flakk omkring i murene. For deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster med ham. 4 Hvorfor roser du deg av dalene, den flytende dalen, du frafalne datter, som stoler på sine skatter og sier: «Hvem kan komme mot meg?» 5 Se, jeg vil bringe redsel over deg fra alle kanter, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere skal bli spredt, hver og en rett frem, uten at noen samler de forvillede. 6 Men etter dette vil jeg bringe Ammons barn tilbake fra fangenskap, sier Herren. Sela. 7 Til Edom. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Er det ikke mer visdom i Teman? Har de kloke menn mistet sin kloke råd? Er deres visdom forsvunnet? 8 Flykt, vend tilbake, skjul dere dypt i boligen, dere som bor i Dedan. For Esau har jeg bringe undergang på ham, den tid da jeg straffer ham. 9 Dersom høstmenn hadde kommet til deg, ville de ikke ha etterlatt noen druer. Hvis tyver hadde kommet om natten, ville de ha ødelagt så mye de ønsket. 10 For jeg har avdekket Esau, jeg har åpenbart hans skjulesteder, og han kan ikke gjemme seg. Hans avkom er ødelagt, og hans brødre og naboer, og han er ikke mer. 11 Forlat dine farløse barn, jeg vil holde dem i live. Dine enker skal stole på meg, sier Herren. 12 For dette sier Herren: Se, de som ikke var bestemt til å drikke begeret, skal visselig drikke det, og skulle du bli holdt uskyldig? Du skal ikke bli holdt uskyldig, men du skal visselig drikke det. 13 For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Bosra skal bli til en ødemark, en skam, en forbannelse og en hån. Alle dens byer skal bli til evige ruiner. 14 Jeg har hørt et budskap fra Herren, og en utsending er sendt til nasjonene: «Samle dere, kom imot henne og reis dere til kamp.» 15 For, se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene, foraktet blant menneskene. 16 Din frykt har bedratt deg, stoltheten i ditt hjerte, du som bor i klippens kløfter, og holder til på høyder. Selv om du bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren. 17 Edom skal bli øde. Hver som går forbi henne, skal bli forferdet og fløyte over alle hennes plager. 18 Som da Gud ødela Sodoma, Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, skal ingen bo der, ingen menneskesønn slå seg ned i henne. 19 Se, han skal stige opp som en løve fra Jordans stolthet mot den eviggrønne beitemark. Men plutselig vil jeg jage ham bort fra henne. Og hvem er utvalgt som jeg vil sette over det? For hvem er som meg? Hvem vil utfordre meg? Hvem er den hyrde som kan stå foran meg? 20 Hør derfor Herrens beslutning som han har fattet mot Edom, og hans planer som han har bestemt mot Teman: Sannelig, selv de minste av flokken skal bli dratt bort. Sannelig, han skal gjøre deres beitemark øde over dem. 21 Jorden skjelver ved lyden av deres fall. Ropet deres høres helt borte ved Rødehavet. 22 Se, som en ørn skal han stige opp og sveve, og spre sine vinger over Bosra. På den dag skal Edoms krigeres hjerter være som hjertet til en kvinne i fødselsveer.
  • Sal 137:7 : 7 Husk, Herre, Edoms sønner på Jerusalems dag, da de sa: 'Riv ned, riv ned til grunnen!'
  • Jes 15:1-9 : 1 En byrde om Moab. På en natt vil byen Ar bli ødelagt, Moab vil bli henlagt øde. På en natt vil byen Kir i Moab bli ødelagt, og legges øde. 2 De går opp til tempelet, og til Dibon til de høye steder for å gråte. På Nebo og på Medeba gråter Moab; alle deres hoder er barbert, hvert skjegg er avskåret. 3 På sine gater kler de seg i sekkestrie; på sine hustak og på sine torg gråter alle, de stiger ned i gråt. 4 Heshbon og Eleale skriker, deres røst høres helt til Jahaz. Derfor roper Moabs væpnede menn, deres sjeler skjelver innenfor dem. 5 Mitt hjerte skriker for Moab, deres flyktninger flykter til Zoar, til Eglat-Selisia. For ved Luhit stiger de opp med gråt, og på veien til Horonajim hever de et skrik av ødeleggelse. 6 For Nimrims vann vil bli ørkener, for gresset har tørket opp, det unge gresset er borte, grønt er det ikke lenger. 7 Derfor samler de rikdommene de har skaffet, og hva de har samlet, og bærer dem over Arava-elven. 8 For klageropet har omringet Moabs grenser, til Eglaim og til Beer-Elim høres det klage. 9 For Dimons vann er fylt med blod, for jeg vil bringe enda mer til Dimon; en løve til Moabs flyktninger og til dem som blir igjen i landet.
  • Jes 25:10 : 10 For Herrens hånd skal hvile på dette fjell, og Moab skal bli trampet ned under Ham, som halm trampes ned i møkk.
  • Jes 34:1-9 : 1 Kom, folkeslag, for å høre, og nasjoner, lytt! Jorden og alt det som fyller den, verden og alt som spirer frem fra den, skal høre. 2 For Herrens vrede er over alle folkeslagene, og hans harme er over alle deres hærer. Han har viet dem til undergang, han har overgitt dem til massakren. 3 De drepte skal bli kastet bort, og deres lik vil lukte forferdelig. Fjellene skal smelte av deres blod. 4 Alle himmelens hærer skal råtne bort, og himlene skal bli rullet sammen som en bokrull. Hele deres hær skal falle, som et løvfall fra vintreet og som fallende frukt fra fikentreet. 5 For mitt sverd har drukket seg mettet i himlene; se, det skal komme ned på Edom og på folket jeg har viet til dom. 6 Herrens sverd er fylt med blod, det er mett av fett, av blod fra lam og bukker, fra nyrer av værer. For Herren holder slaktoffer i Bosra, et stort blodbad i Edoms land. 7 Ville okser skal falle sammen med dem, og unge okser sammen med de mektige. Deres land skal bli druknet i blod, deres jord skal bli mettet av fett. 8 For det er Herrens hevnens dag, et år med gjengjeldelse for Sions sak. 9 Deres elver skal bli til tjære, og deres jord til svovel. Deres land skal bli brennende tjære. 10 Natt og dag skal det ikke slokkes, i evighet skal røyken stige opp. Fra generasjon til generasjon skal det ligge i grus, ingen skal noensinne passere gjennom det. 11 Pelikanen og pinnsvinet skal arve det, uglen og ravnen skal bo i det. Gud skal strekke ut forvirringens målesnor over det og tomhetens steiner. 12 Herskerne i det skal forsvinne, ingen konger skal kalles der, og alle deres prinser skal være borte. 13 Tistler skal vokse opp i deres slott, brennende nesler og torner i deres festninger. Det skal være en bolig for sjakaler, en beitemark for strutser. 14 Ørkenens skapninger skal treffe ulvene, og bukker skal rope til hverandre. Der vil nattudyret hvile og finne et hvilested. 15 Der skal pilormen bygge sitt rede, legge egg, ruge dem ut og samles i skyggen. Der skal gribbene samles, hver med sin make. 16 Søk i Herrens bok og les: Ingen av disse skal mangle, ingen av dem skal mangle sin make. For min munn har befalt det, og hans ånd har samlet dem. 17 Han har kastet lodd for dem, og hans hånd har målt opp landet for dem med målesnor. De skal ha det til evig tid, til alle generasjoner skal de bo der.
  • Jes 63:1-6 : 1 Hvem er dette som kommer fra Edom, fra Bosra med klær som gløder røde? Dette som er kledd i praktfulle klær, som skrider frem med stor kraft? Det er jeg, som taler i rettferdighet, mektig til å frelse. 2 Hvorfor er dine klær røde, og dine klær som en som tråkker i vinpressen? 3 Vinpressen har jeg tråkket alene, og av folkene var det ingen med meg. Jeg tråkket dem i min vrede og tråkket dem ned i min harme. Deres blod sprutet på mine klær, og jeg flekket til hele min drakt. 4 For hevnens dag var i mitt hjerte, og året for min gjenløsning var kommet. 5 Jeg så meg omkring, men det var ingen hjelper; jeg undret meg, men det var ingen som støttet. Da hjalp min egen arm meg, og min harme støttet meg. 6 Jeg trampet folkene i min vrede, jeg knuste dem i min harme og lot deres blod renne ned til jorden.
  • Jer 27:3 : 3 Send dem til kongen av Edom, kongen av Moab, kongen av ammonittene, kongen av Tyros, og kongen av Sidon, gjennom budbringere som kommer til Jerusalem til Sidkia, kongen av Juda.
  • Klag 4:21-22 : 21 Gled deg og vær glad, du Edoms datter som bor i landet Us. Men også til deg skal kalken komme; du skal bli drukken og kaste opp. 22 Din skyld, du Sions datter, er utløpt; han vil ikke lenger bortføre deg i fangenskap. Men din skyld, Edoms datter, vil han straffe; han vil avsløre dine synder.
  • Esek 25:2-9 : 2 Menneskesønn, vend ditt ansikt mot ammonittene og profeter mot dem. 3 Si til ammonittene: Hør Herrens ord. Så sier Herren Gud: Fordi du sier 'Haha!' over min helligdom når den vanhelliges, og over Israels land når det blir øde, og over Judas hus når de går i eksil, 4 derfor vil jeg gi deg til bytte for folkene i øst. De skal sette sine leirer og telter hos deg. De skal ete din frukt og drikke din melk. 5 Jeg vil gjøre Rabba til en beitemark for kameler, og Ammon til en hvilested for småfe. Da skal dere forstå at jeg er Herren. 6 For så sier Herren Gud: Fordi du har klappet hendene og trampet med føttene og frydet deg av hele din sjel over Israels land, 7 derfor strekker jeg hånden ut mot deg og gir deg som bytte til folkene. Jeg utrydder deg blant folkene og får deg til å forsvinne fra landene. Jeg skal ødelegge deg, og du skal forstå at jeg er Herren. 8 Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Seir sier: 'Se, Judas hus er som alle andre folkeslag,' 9 derfor skal jeg åpne Moabs side, byene der, juvelene i landet, Bet-Hajesimot, Baal-Meon og Kirjatajim. 10 Jeg vil gi dem til folkene i øst, sammen med ammonittene, slik at ammonittene ikke lenger skal bli husket blant folkeslagene. 11 Så skal jeg holde dom over Moab, og de skal forstå at jeg er Herren. 12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har hevnet seg på Judas hus og skyldt dem en skyldig gjengjeldelse, 13 derfor sier Herren Gud: Jeg vil strekke ut min hånd mot Edom og utslette både mennesker og dyr. Jeg vil gjøre det til en ørken fra Teman og til Dedan. Nå skal de falle for sverdet. 14 Jeg vil la min vrede ramme Edom ved mitt folks, Israels, hånd. De skal gjøre mot Edom etter min vrede og harme, og de skal forstå min hevn, sier Herren Gud.
  • Esek 32:29 : 29 Der er Edom, dens konger og alle hennes fyrster, som med sin styrke ble lagt blant de drepte med sverdet; de skal ligge med de uomskårne og med dem som stiger ned i graven.
  • Esek 35:1-9 : 1 Og Herrens ord kom til meg, og sa: 2 Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Se'ir-fjellet og profeter mot det, 3 og si til det: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Se'ir-fjellet! Jeg vil løfte min hånd mot deg og gjøre deg til en ødemark, til en fullstendig ruin. 4 Dine byer vil jeg gjøre til ruiner, og du skal bli en ødemark. Da skal du kjenne at jeg er Herren. 5 Fordi du har hatt en evig fiendskap og lot Israels barn falle for sverdet på ulykkens dag, på den tid da deres misgjerning nådde sitt høydepunkt. 6 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg la blod forfølge deg, og blod skal forfølge deg, fordi du har hatet blod, derfor skal blod forfølge deg. 7 Jeg vil gjøre Se'ir-fjellet til en ødemark, til en fullstendig ruin, og jeg vil utrydde enhver som går forbi og enhver som vender tilbake. 8 Jeg vil fylle dine fjell med drepte. På dine hauger, i dine daler og på alle dine bekker skal de falle, som er drept med sverd. 9 Jeg vil gjøre deg til evige ødemarker, og dine byer skal aldri mer bli bebodd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 10 Fordi du har sagt: Disse to nasjonene og disse to landene skal bli mine, vi skal ta dem i eie, enda Herren var der. 11 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg handle med deg i harm og i nidkjærhet som du har handlet i din hat mot dem, og jeg vil gjøre meg kjent blant dem når jeg dømmer deg. 12 Da skal du kjenne at jeg er Herren. Jeg har hørt alle dine hånord som du har talt mot Israels fjell og sagt: De ligger øde, de er gitt oss til å fortære. 13 Dere har gjort munnen stor mot meg og brukt mange ord mot meg; jeg har hørt det. 14 Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, vil jeg gjøre deg til en ødemark. 15 Slik du gledet deg over Israels hus' arv fordi den ble ødelagt, slik vil jeg gjøre mot deg. Se'ir-fjellet og hele Edom, de skal bli til en ødemark. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
  • Amos 1:11-2:3 : 11 Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, ja for fire, vil jeg ikke holde det tilbake. For han forfulgte sin bror med sverd og stanset all medfølelse. Sin vrede holdt han evig oppe, og sin harme vernet han alltid. 12 Jeg vil sende ild mot Teman, og den skal fortære Bosras palasser. 13 Så sier Herren: For tre overtredelser av ammonittene, ja for fire, vil jeg ikke holde det tilbake. For de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide sitt eget land. 14 Jeg vil sette ild på muren rundt Rabba, og den skal fortære hennes palasser under krigsrop på stridens dag, under stormen på uværsdagen. 15 Deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster, sammen, sier Herren. 1 Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab og for den fjerde, vil Jeg ikke tilbakekalle det. På grunn av hans brenning av Edoms konges ben til kalk. 2 Jeg vil sende ild over Moab, og den skal fortære palassene i Keriot. Moab skal omkomme i opprør, med krigsrop og lyden av horn. 3 Jeg vil utrydde dommeren fra deres midte og drepe alle deres fyrster sammen med ham, sier Herren.
  • Obad 1:1-9 : 1 Obadjahs visjon. Så sier Herren Gud til Edom: Vi har hørt et budskap fra Herren, og en utsending er sendt blant folkeslagene: 'Stå opp! La oss reise oss og gå til krig mot henne!' 2 Se, jeg gjør deg liten blant folkeslagene; du er mektig foraktet. 3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig. Du sier i ditt hjerte, 'Hvem kan styrte meg til jorden?' 4 Selv om du hever deg høyt som ørnen, og selv om du bygger ditt rede blant stjernene, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren. 5 Hvis tyver kom til deg, hvis nattlige røvere, hvordan er du utslettet! Ville de ikke stjele bare så mye de trengte? Hvis vinhøstere kom til deg, ville de ikke etterlate seg noen druer? 6 Hvor Esau er søkt gjennom, hans skjulte skatter er funnet fram. 7 Alle dine forbundsfeller har sendt deg til grensen; mennene du stoler på, har sveket deg og overmannet deg; de som spiser ditt brød, har lagt en felle under deg. Det finnes ingen forstand i ham. 8 På den dagen, sier Herren, skal jeg utslette vismennene fra Edom, og forstanden fra Esaus fjell. 9 Dine krigere, Teman, skal bli motløse, for at hver mann kan bli utslettet fra Esaus fjell ved drap. 10 På grunn av volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli tilintetgjort for alltid. 11 Den dagen du stod på avstand, da fremmede førte bort hans rikdom, og utlendinger trengte gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem. 12 Men du skulle ikke ha sett ned på din brors dag, den dag han ble en fremmed. Du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn på deres ødelegges dag. Du skulle ikke ha talt med stolthet på deres trengsels dag. 13 Du skulle ikke ha trengt gjennom mitt folks porter på deres ulykkes dag. Du skulle ikke ha sett ned på hans ulykke på hans ulykkes dag, og du skulle ikke ha lagt hånd på hans rikdom på hans ulykkes dag. 14 Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å utrydde hans flyktninger. Du skulle ikke ha utlevert hans overlevende på deres trengsels dag. 15 For Herrens dag er nær over alle folk. Som du har gjort, slik skal det bli gjort mot deg. Dine gjerninger skal komme tilbake over ditt eget hode. 16 For slik dere har drukket på mitt hellige fjell, skal alle folkeslagene drikke uavbrutt. Ja, de skal drikke og svelge, og de skal bli som om de aldri hadde eksistert.
  • Obad 1:18 : 18 Jakobs hus skal være en ild, og Josefs hus en flamme. Esaus hus skal være halm. De skal brenne dem opp, og fortære dem. Ingen overlevende skal være tilbake av Esaus hus, for Herren har talt.
  • Sef 2:8-9 : 8 Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes hånsord, deres hån mot mitt folk og deres trusler mot deres land. 9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma og Ammonittene som Gomorra, en plass overtaken av ugress og saltgrop, en evig ødemark. Deres rester skal plyndres av mitt folk, og de overlevende av folket skal eie dem. 10 Dette skal de få for sin stolthet, fordi de hånet og opphøyet seg over Herrens, hærskarenes Guds folk.
  • Mal 1:2-4 : 2 Jeg har elsket dere, sier Herren. Men dere sier: 'På hvilke måter har du elsket oss?' Var ikke Esau bror til Jakob? Sier Herren. Likevel har jeg elsket Jakob. 3 Men Esau har jeg hatet; Jeg har gjort hans fjell til en ødemark og gitt hans arv til sjakalene i ørkenen. 4 Selv om Edom skulle si: 'Vi har blitt knust, men vi vil gjenoppbygge ruinene,' så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal bygge, men jeg vil rive. De skal kalles et ugudelig land og folket som Herren alltid er vred på.