Verse 67

Før jeg ble ydmyket, gikk jeg vill, men nå holder jeg ditt ord.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

  • Bibelske konsepter - Utmerket

    Alle viktige bibelske begreper er tydelig og nøyaktig bevart, eller verset inneholder ikke spesifikke bibelske begreper.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jer 31:18-19 : 18 Jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg som en ustyrlig kalv, og jeg har blitt tukten lydig. La meg vende tilbake, og jeg skal vende tilbake, for du er Herren, min Gud. 19 Etter å ha vendt om, følte jeg anger, og etter å ha blitt vist, slo jeg min lår i skam. Jeg var skamfull og ydmyket, for jeg bar ungdommens skyld.
  • Sal 119:71 : 71 Det er godt for meg at jeg ble ydmyket, så jeg kunne lære dine forskrifter.
  • Sal 119:75 : 75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdige, og at du i trofasthet har ydmyket meg.
  • Sal 119:176 : 176 Jeg har faret vill som et bortkommet får; søk din tjener, for jeg har ikke glemt dine bud.
  • Ordsp 1:32 : 32 For frafall hos de enfoldige dreper dem, og selvtilfredshet hos dårer ødelegger dem.
  • Jer 22:21 : 21 Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.
  • 5 Mos 32:15 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparket — du ble fet, du ble tykk, du ble overmettet — og han forlot Gud, som skapte ham, og foraktet Klippen, sin frelse.
  • 2 Sam 10:19 : 19 Da alle kongene som tjente Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Arameerne torde ikke hjelpe ammonittene lenger.
  • 2 Sam 11:2-9 : 2 En kveld stod David opp fra sitt leie og vandret rundt på taket av kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker. 3 David sendte bud og spurte om kvinnen, og noen sa: 'Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, Uria hetittens kone?' 4 David sendte bud og hentet henne, og hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter sin urenhet. Så vendte hun tilbake til sitt hus. 5 Kvinnen ble med barn, og hun sendte bud og fortalte David: 'Jeg er med barn.' 6 David sendte bud til Joab og sa: 'Send Uria hetitten til meg.' Og Joab sendte Uria til David. 7 Da Uria kom til ham, spurte David hvordan det sto til med Joab og med folket og med krigen. 8 David sa til Uria: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uria gikk ut fra kongens hus, og det ble sendt en gave etter ham fra kongen. 9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus. 10 De fortalte David: 'Uria gikk ikke ned til sitt hus.' David sa til Uria: 'Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?' 11 Uria svarte David: 'Arken og Israel og Juda bor i hytter, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret på marken. Skulle da jeg gå inn i mitt hus for å spise og drikke og ligge sammen med min kone? Så sant du lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre dette!' 12 David sa til Uria: 'Bli her enda i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.' Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den følgende. 13 David kalte ham til seg og han spiste og drakk foran ham, og David gjorde ham drukken. Ved kveldstid gikk Uria ut og la seg på leiet sammen med sin herres tjenere, men gikk ikke ned til sitt hus. 14 Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. 15 I brevet skrev han: 'Sett Uria i forreste rekke hvor kampen er hardest, og dra dere tilbake fra ham, så han blir slått og dør.' 16 Joab som voktet byen, satte Uria på det stedet hvor han visste at de tapreste kjempene var. 17 Og mennene fra byen drog ut og kjempet mot Joab, og noen av Davids tjenere falt. Uria hetitten døde også. 18 Joab sendte bud og fortalte David om alle krigshandlingene. 19 Han befalte sendebudet og sa: 'Når du har fortalt kongen alt om krigshandlingene, 20 kan hende kongen blir vred og sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren? 21 Hvem var det som drepte Abimelek, Jerubbeshets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren i Tebes, så han døde der? Hvorfor gikk dere så nær muren? Så skal du si: Også din tjener Uria hetitten er død.' 22 Sendebudet gikk og kom og fortalte David alt det Joab hadde sendt ham for å si. 23 Sendebudet sa til David: 'Mennene vant over oss og kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake like til portens inngang. 24 Bueskytterne skjøt fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere døde. Din tjener Uria hetitten er også død.' 25 David sa til sendebudet: 'Slik skal du si til Joab: La dette ikke være ondt i dine øyne, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Forsterk kampen mot byen, ødelegg den!' 26 Da Uria's hustru hørte at hennes mann, Uria, var død, holdt hun klage over sin ektemann. 27 Da sorgen var over, sendte David bud og tok henne hjem til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
  • 2 Krøn 33:9-9 : 9 Men Manasse forførte Juda og Jerusalems innbyggere til å gjøre mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for Israels barn. 10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre. 11 Da lot Herren Assyrias konges hærførere komme over dem som fanget Manasse med kroken, bandt ham med bronse lenker og førte ham til Babylon. 12 Da han var i nød, bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket seg mye for sine fedres Gud. 13 Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av hans bønn, hørte hans anger og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans rike. Da visste Manasse at Herren er Gud.
  • Sal 73:5-9 : 5 De er ikke i menneskelig nød, og de blir ikke plaget som andre mennesker. 6 Derfor er stoltheten deres halskjede; vold kleber seg til dem som bekledning. 7 Øynene deres stikker ut av fett; de har mer enn hjertet ønsker. 8 De spotter og taler med ondskap; med undertrykkelse taler de fra det høye. 9 De setter sin munn mot himmelen, og tungen deres farer omkring på jorden. 10 Derfor vender folket sitt ansikt mot dem, og drikker i seg mye vann. 11 Og de sier: Hvordan skulle Gud vite det? Er det viten hos Den Høyeste? 12 Se, disse er de onde; de har fred for alltid og vokser i rikdom. 13 Sannelig, forgjeves har jeg renset mitt hjerte, og vasket mine hender i uskyld. 14 Jeg ble plagede hele dagen, og irettesett hver morgen. 15 Hvis jeg hadde sagt: Jeg vil tale som de, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. 16 Så jeg tenkte etter for å forstå dette; det var en vanskelig oppgave for meg. 17 Inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer, da skjønte jeg deres endelikt. 18 Sannelig, på glatte steder setter du dem; du lar dem falle i fortapelse. 19 Hvordan blir de til ruin i et øyeblikk! De blir fullstendig ødelagt av skrekk. 20 Som en drøm når man våkner, Herre, når du reiser deg, forakter du deres skikkelse. 21 Da mitt hjerte var bittert og det gjorde vondt i mine nyrer, 22 så var jeg uforstandig og visste ingenting; jeg var som et dyr inn for deg. 23 Men jeg er alltid hos deg; du holder meg ved min høyre hånd. 24 Du leder meg med ditt råd, og deretter vil du ta imot meg i herlighet. 25 Hvem har jeg i himmelen? Og når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden. 26 Mitt kjøtt og mitt hjerte svikter, men Gud er mitt hjertes klippe og min del for evig. 27 For se, de som fjerner seg fra deg går til grunne; du ødelegger alle som er troløse mot deg. 28 Men for meg er det godt å være nær Gud; jeg har satt min tilflukt til Herren Gud, for å fortelle om alle dine gjerninger.
  • Hos 2:6-7 : 6 Og barna hennes vil jeg ikke vise miskunn, for de er horebarn. 7 For deres mor har drevet hor. Hun som fødte dem har gjort skam på seg, for hun sa: 'Jeg vil gå etter mine elskere som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk.'
  • Hos 5:15-6:1 : 15 Jeg vil gå tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød vil de søke meg ivrig. 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet oss i stykker, men han vil helbrede oss. Han har slått oss, men han vil forbinde våre sår.