Verse 12

Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte Guds ord.

Other Translations

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

  • Norsk King James

    Han gjorde det som var ondt i Guds, Herren, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herren.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

  • o3-mini KJV Norsk

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte Herrens ord.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    He did what was evil in the sight of the LORD his God, and he did not humble himself before Jeremiah the prophet, who spoke from the LORD.

  • biblecontext

    { "verseID": "2 Chronicles.36.12", "source": "וַיַּ֣עַשׂ הָרַ֔ע בְּעֵינֵ֖י יְהוָ֣ה אֱלֹהָ֑יו לֹ֣א נִכְנַ֗ע מִלִּפְנֵ֛י יִרְמְיָ֥הוּ הַנָּבִ֖יא מִפִּ֥י יְהוָֽה׃", "text": "And *wayyaʿaś* *hāraʿ* in-eyes-of *yhwh* his-*ʾĕlōhîm* not *niknaʿ* from-before *yirmĕyāhû* the-*nābîʾ* from-mouth-of *yhwh*", "grammar": { "*wayyaʿaś*": "waw consecutive + Qal imperfect 3rd person masculine singular - and he did", "*hāraʿ*": "definite article + masculine singular adjective - the evil", "*yhwh*": "divine name - YHWH/LORD", "*ʾĕlōhîm*": "masculine plural noun + 3rd person masculine singular suffix - his God", "*niknaʿ*": "Niphal perfect 3rd person masculine singular - he humbled himself", "*yirmĕyāhû*": "proper noun - Jeremiah", "*nābîʾ*": "masculine singular noun with definite article - the prophet", "*yhwh*": "divine name - YHWH/LORD" }, "variants": { "*hāraʿ*": "the evil/wickedness/what was displeasing", "*niknaʿ*": "humbled himself/submitted/bowed down" } }

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og han gjorde det, som var ondt for Herrens hans Guds Øine, han ydmygede sig ikke for Jeremias, Prophetens, Ansigt, som talede af Herrens Mund.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And he did that which was evil in the sight of the LORD his God, and humbled not himself before Jeremiah the prophet speaking from the mouth of the LORD.

  • KJV 1769 norsk

    Han gjorde det som var ondt i Herrens hans Guds øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    And he did evil in the sight of the LORD his God, and did not humble himself before Jeremiah the prophet, who spoke from the mouth of the LORD.

  • King James Version 1611 (Original)

    And he did that which was evil in the sight of the LORD his God, and humbled not himself before Jeremiah the prophet speaking from the mouth of the LORD.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia [som talte] fra Herrens munn.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som gav ham Herrens ord.

  • Coverdale Bible (1535)

    and dyd that which was euell in the sighte of the LORDE his God, and submytted not himselfe before the face of the prophet Ieremy, which spake out of the mouth of the LORDE.

  • Geneva Bible (1560)

    And he did euill in the sight of the Lord his God, and humbled not himselfe before Ieremiah the Prophet at the commandement of the Lorde,

  • Bishops' Bible (1568)

    And he dyd euyl in the sight of the Lord his God, and humbled not him selfe before Ieremia the prophete, at the mouth of the Lorde.

  • Authorized King James Version (1611)

    And he did [that which was] evil in the sight of the LORD his God, [and] humbled not himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of the LORD.

  • Webster's Bible (1833)

    and he did that which was evil in the sight of Yahweh his God; he didn't humble himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Yahweh.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and he doth the evil thing in the eyes of Jehovah his God, he hath not been humbled before Jeremiah the prophet `speaking' from the mouth of Jehovah;

  • American Standard Version (1901)

    and he did that which was evil in the sight of Jehovah his God; he humbled not himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Jehovah.

  • Bible in Basic English (1941)

    He did evil in the eyes of the Lord, and did not make himself low before Jeremiah the prophet who gave him the word of the Lord.

  • World English Bible (2000)

    and he did that which was evil in the sight of Yahweh his God; he didn't humble himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Yahweh.

  • NET Bible® (New English Translation)

    He did evil in the sight of the LORD his God. He did not humble himself before Jeremiah the prophet, the LORD’s spokesman.

Referenced Verses

  • 2 Krøn 33:23 : 23 Men han ydmyket seg ikke for Herren, som Manasse, hans far, hadde gjort. Amon økte sin skyld ytterligere.
  • Jer 37:2-9 : 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte på Herrens ord som Jeremias profeten talte. 3 Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til Jeremias profeten og sa: «Be for oss til Herren vår Gud.» 4 Jeremias gikk fortsatt fritt blant folket og var ikke satt i fengsel. 5 Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt, og da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, fikk høre om dem, trakk de seg tilbake fra Jerusalem. 6 Da kom Herrens ord til Jeremias, profeten: 7 «Så sier Herren, Israels Gud: Dette skal dere si til kongen av Juda, som sendte dere til meg for å spørre meg: Faraos hær, som dro ut for å hjelpe dere, vender tilbake til sitt eget land, Egypt. 8 Kaldeerne skal komme tilbake, kjempe mot denne byen, innta den og brenne den ned. 9 Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: 'Kaldeerne vil dra bort fra oss,' for de vil ikke dra bort. 10 Selv om dere slo hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, slik at bare sårede menn blir igjen, vil disse reise seg i sine telt og brenne byen ned. 11 Da kaldeerhæren trakk seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær, 12 forlot Jeremias Jerusalem for å dra til Benjamins land for å ta sitt folk der. 13 Men da han kom til Benjamins port, var der en vaktkommandant ved navn Jeria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep Jeremias profeten og sa: «Du vil rømme til kaldeerne!» 14 Jeremias svarte: «Det er løgn! Jeg vil ikke rømme til kaldeerne.» Men Jeria hørte ikke på ham, og Jeria grep Jeremias og førte ham til høvdingene. 15 Høvdingene ble sinte på Jeremias, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, et sted som var gjort om til fengsel. 16 Så da Jeremias kom inn i brønnhuset og i cellene, satt han der i mange dager. 17 Kong Sidkia sendte bud etter ham og spurte ham hemmelig i slottet: «Er det noe ord fra Herren?» Jeremias svarte: «Ja, du skal bli overgitt i kongen av Babylons hånd.» 18 Jeremias sa også til kong Sidkia: «Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere, eller dette folket, siden dere har kastet meg i fengsel? 19 Hvor er profetene deres nå, de som profeterte for dere og sa: 'Kongen av Babylon vil ikke komme mot dere eller mot dette landet.'? 20 Så hør nå, min herre kongen: La min bønn få nåde for ditt ansikt, og send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, for jeg kommer til å dø der. 21 Kong Sidkia gav da ordre om at Jeremias skulle settes på vaktgården og få en brødmatom daglig fra bakernes gate inntil alt brødet i byen var oppbrukt. Og slik ble Jeremias værende på vaktgården.
  • Jer 38:14-28 : 14 Kongen Sidkia sendte bud og hentet Jeremia, profeten, til inngangen til den tredje inngangen som var i Herrens hus. Han sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om noe. Skjul ingenting for meg.» 15 Jeremia sa til Sidkia: «Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke drepe meg, men hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.» 16 Da lovte kongen Sidkia hemmelig til Jeremia og sa: «Så sant Herren lever, som har gitt oss dette livet, jeg skal ikke drepe deg eller overgi deg til mennene som søker din død.» 17 Jeremia sa da til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons fyrster, skal ditt liv bevares, og denne byen skal ikke brennes, og du skal leve, du og ditt hus. 18 Men hvis du ikke går ut til kongens av Babylons fyrster, skal denne byen overgis i kaldeernes hender, og de skal sette den i brann, og du skal ikke unnslippe fra dem.» 19 Kongen Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg til dem og mishandle meg.» 20 Jeremia svarte: «Det skal de ikke. Lytt til Herrens ord, som jeg taler til deg, så skal det gå deg vel, og ditt liv skal bli spart. 21 Men hvis du nekter å gå ut, så har Herren vist meg dette: 22 Se, alle kvinnene som er igjen i kongen av Judas hus, skal føres ut til kongen av Babylons fyrster, og de skal si: 23 ‘Dine venner har overbevist deg og beseiret deg. Føttene dine sank i gjørmen, men de vendte om.’ Alle dine hustruer og dine sønner skal føres ut til kaldeerne, og du skal ikke unnslippe fra deres hånd. Du skal bli tatt av kongen av Babel, og denne byen skal brennes.» 24 Sidkia sa til Jeremia: «Ingen må vite om disse ordene, så du ikke dør. 25 Men hvis lederne får høre at jeg har talt med deg, og de kommer og sier til deg: 'Fortell oss hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg', og hva kongen sa til deg, 26 så skal du si til dem: 'Jeg la frem min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'» 27 Da kom alle lederne til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem i samsvar med alle de ordene som kongen hadde befalt ham. Så lot de ham være, for saken var ikke kjent. 28 Og Jeremia ble i vaktgården til den dagen Jerusalem ble tatt.
  • Dan 5:22-23 : 22 Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette. 23 Men du har opphøyd deg mot himmelens Herre, og karene fra hans hus ble brakt foran deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer drakk vin av dem. Og du priste gudene av sølv og gull, bronse, jern, tre og stein, som hverken ser, hører eller forstår. Men Gud, som har din ånde og alle dine veier i sin hånd, har du ikke æret.
  • 2 Krøn 35:22 : 22 Josjia vendte ikke sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord, fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
  • Jer 21:1-9 : 1 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren da kong Sidkia sendte til ham Paskehurs sønn Malkia og presten Sefanja, sønn av Maaseja, og sa: 2 «Spør Herren for oss, for Nebukadnesar, kongen av Babylon, angriper oss. Kanskje vil Herren gjøre en av sine undere for oss, slik at han trekker seg tilbake fra oss.» 3 Da sa Jeremia til dem: «Dette skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil vende krigsvåpnene som er i deres hender, som dere kjemper mot Babylons kong og kaldeerne med, som omgir dere utenfor muren, og jeg vil samle dem midt i denne byen. 5 Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, i vrede, raseri og stor harme. 6 Jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr, og de skal dø av en stor pest. 7 Etter dette, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket som blir igjen i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på deres fiender og dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverd; han vil ikke spare dem, vise dem nåde eller medlidenhet. 8 Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger fremfor dere livets vei og dødens vei. 9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve og få sin sjel som sitt bytte. 10 For jeg har satt mitt ansikt mot denne byen til ulykke, ikke til lykke, sier Herren. Den skal overgis i hendene på Babylons konge, og han skal sette den i brann.
  • Jer 27:12-28:17 : 12 Til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg alle disse ordene og sa: Legg nakken deres under åket til kongen av Babel, tjene ham og hans folk, så skal dere få leve. 13 Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, som Herren har sagt om det folket som ikke vil tjene kongen av Babel? 14 Og lytt ikke til profetene som sier til dere: 'Dere skal ikke tjene kongen av Babel,' for de profeterer løgn for dere. 15 For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer i mitt navn til løgn, for å føre bort dere, slik at dere går til grunne, dere og profetene som profeterer for dere. 16 Til prestene og hele dette folket sa jeg også: Så sier Herren: Lytt ikke til deres profeters ord som profeterer for dere og sier: 'Se, karene fra Herrens hus skal snart bli ført tilbake fra Babel,' for de profeterer løgn for dere. 17 Lytt ikke til dem. Tjen kongen av Babel, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli til ruiner? 18 Men hvis de er profeter, og hvis de har Herrens ord med seg, la dem da be til hærskarenes Herre om at karene som er igjen i Herrens hus, i kongens hus i Juda og i Jerusalem, ikke blir ført bort til Babel. 19 Så sier Herren, hærskarenes Gud, om søylene, havet og om vognene og om resten av karene som er igjen i denne byen. 20 De som Nebukadnesar, kongen av Babel, ikke tok, da han førte Jojakin, Jehujas sønn, kongen av Juda, fra Jerusalem til Babel sammen med alle de fornemme i Juda og Jerusalem, 21 Ja, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om de karene som er igjen i Herrens hus, i kongens hus i Juda og i Jerusalem: 22 De skal føres til Babel, og der skal de være inntil den dagen jeg tar meg av dem, sier Herren. Da skal jeg bringe dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet. 1 Det var det året, i begynnelsen av Sidkias kongedømme, kongen av Juda, i det fjerde året, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Azzur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus, for øynene av prestene og hele folket, og sa: 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt Babylons konges åk. 3 Om to hele år vil jeg bringe tilbake til dette stedet alle karene fra Herrens hus som Nebukadnesar, Babylons konge, tok herfra og førte til Babylon. 4 Og Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, og hele Judas eksil som drog til Babylon, vil jeg også føre tilbake til dette stedet, sier Herren, for jeg vil bryte Babylons konges åk. 5 Da svarte profeten Jeremia profeten Hananja for øynene av prestene og hele folket som sto i Herrens hus. 6 Profeten Jeremia sa: Amen, slik må Herren gjøre! Måtte Herren virkeliggjøre dine ord, som du har profetert om, å føre tilbake redskapene fra Herrens hus og alle de landflyktige fra Babylon til dette stedet. 7 Men hør nå dette ordet som jeg taler til deg og hele folket: 8 Profetene som var før meg og før deg fra gammelt av, talte både mot mange land og mot store riker, om krig, om ondskap og om pest. 9 Når en profet profeterer fred, da når profetens ord oppfylles, vil det bli kjent at Herren virkelig har sendt den profeten. 10 Så tok profeten Hananja åket av nakken på profeten Jeremia og brøt det i stykker. 11 Hananja sa foran folket: Så sier Herren: Slik vil jeg bryte Nebukadnesar, Babylons konges, åk, om to år fra nakken på alle folkeslagene. Og profeten Jeremia gikk sin vei. 12 Etter at Hananja hadde brutt åket fra profeten Jeremias nakke, kom Herrens ord til Jeremia: 13 Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt åk av tre, men i stedet skal du lage åk av jern. 14 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har lagt et jernåk på nakken til alle disse folkene, for å tjene Nebukadnesar, Babylons konge. De skal tjene ham, og jeg har også gitt markens ville dyr under hans hånd. 15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja, Herren har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å stole på løgn. 16 Derfor, sier Herren, jeg skal fjerne deg fra jordens overflate. Dette året skal du dø, fordi du har talt falskt mot Herren. 17 Så døde profeten Hananja det året, i den syvende måneden.
  • Jer 34:2-9 : 2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal brenne den med ild. 3 Og du skal ikke unnslippe hans hånd, for du skal bli grepet og overgitt i hans hånd. Øynene dine skal se øynene til kongen av Babel, og han skal tale med deg munn til munn, og du skal komme til Babel. 4 Men hør Herrens ord, Sidkia, kongen av Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet. 5 I fred skal du dø, og som man brente røkelse for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg, og de skal holde sørgetale over deg og si: "Ve, herre!" For jeg har talt ordet, sier Herren. 6 Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem. 7 Og kongens av Babel hær stred mot Jerusalem og mot alle byene i Juda som var igjen, Lakisj og Aseka, for de var de eneste festningsbyene som var igjen i Juda. 8 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem for å utrope frihet for dem. 9 Slik skulle hver mann sette fri sin hebraiske slave og slavinne, slik at ingen skulle holde en medfrende jordansmann som slave. 10 Og alle fyrstene og hele folket som var gått inn i pakten, hørte, at alle skulle sette fri sin slave og slavinne, slik at de ikke skulle holde dem som slaver lenger. De adlød og satte dem fri. 11 Men deretter vendte de om og tok tilbake sine slaver og slavinner som de hadde satt fri, og tvang dem til å være slaver igjen. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia fra Herren og lyder slik: 13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg gjorde en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av slavehuset, og sa: 14 «Etter sju år skal hver mann sette fri sin hebraiske bror som er solgt til deg og har tjent deg i seks år. Du skal sette ham fri fra deg.» Men deres fedre hørte ikke på meg og lyttet ikke. 15 Dere vendte om i dag og gjorde det som var rett i mine øyne ved å proklamere frihet for hver mann sin nestemann og inngikk en pakt foran meg i huset som bærer mitt navn. 16 Men dere ombestemte dere og vanhelliget mitt navn ved å ta tilbake hver mann sin slave og slavinne som dere hadde satt fri til deres rettighet, og dere tvang dem til å være slaver og slavinner igjen. 17 Derfor sier Herren: Dere adlød ikke meg ved å proklamere frihet for hver mann sin bror og for hver mann sin nestemann. Se, jeg proklamerer frihet for dere til sverdet, til pesten og til hungersnøden, sier Herren. Jeg vil gjøre dere til en skrekk for alle kongerikene på jorden. 18 De mennene som har overtrådt min pakt, som ikke har holdt ordet av pakten som de inngikk foran meg, vil jeg gjøre som kalven de skar i to og gikk mellom delene av. 19 Judas fyrster, Jerusalems fyrster, hoffmennene, prestene og hele folket som gikk mellom delene av kalven, 20 - dem vil jeg overgi i hendene på deres fiender og i hendene på de som søker deres liv. Likene deres skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr. 21 Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster vil jeg overgi i hendene på deres fiender og i hendene på de som søker deres liv, i hendene på kongens av Babel hær som har dratt bort fra dere. 22 Se, jeg vil gi befaling, sier Herren, og jeg vil føre dem tilbake til denne byen, og de skal kjempe mot den og innta den og brenne den med ild. Og jeg skal gjøre byene i Juda til ødemark uten noen innbygger.
  • 2 Mos 10:3 : 3 Moses og Aron gikk til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
  • 2 Krøn 32:26 : 26 Men Esekias ydmyket seg for stoltheten i sitt hjerte, han og Jerusalems innbyggere, så derfor kom ikke Herrens vrede over dem i Esekias' dager.
  • 2 Krøn 33:12 : 12 Da han var i nød, bønnfalt han Herren, sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
  • 2 Krøn 33:19 : 19 Hans bønn, hvordan Gud ble beveget av ham, alle hans synder og de steder hvor han bygde høyder og satte opp Asjerastolper og utskårne bilder før han ydmyket seg, er skrevet i seernes krønike.