Verse 44

Likevel så han deres nød og hørte deres klagerop.

Other Translations

Referenced Verses

  • Dom 3:9 : 9 Israel ropte til Herren, og Herren lot en frelser reise seg blant dem, Otniël, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror.
  • Dom 4:3 : 3 Israels barn ropte til Herren om hjelp, for han hadde ni hundre jernvogner og undertrykte Israel med makt i tjue år.
  • Dom 6:6-9 : 6 Israel ble veldig utarmet på grunn av Midianittene, og Israels barn ropte til Herren. 7 Da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midianittene, 8 sendte Herren en profet til Israels barn, som sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og ut av trellehuset. 9 Jeg befridde dere fra egypternes hånd og fra alle som undertrykte dere. Jeg drev dem ut foran dere og gav dere deres land. 10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lyttet til min røst.»
  • Dom 10:10-16 : 10 Da ropte israelittene til Herren og sa: «Vi har syndet mot deg, for vi har vendt oss bort fra vår Gud og tilbedt Baalene.» 11 Herren svarte israelittene: «Var det ikke slik at jeg reddet dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne? 12 Sidonittene, Amalek og Maon undertrykte dere også, og dere ropte til meg, og jeg reddet dere fra deres hånd. 13 Likevel har dere forlatt meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger redde dere. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt! La dem redde dere når dere er i nød!» 15 Da sa israelittene til Herren: «Vi har syndet! Gjør med oss det du synes er godt, men vennligst frels oss denne dagen.» 16 De kastet bort de fremmede gudene blant seg og begynte å tjene Herren. Da ble hans sjel utålmodig over Israels elendighet.
  • 1 Sam 7:8-9 : 8 Israels barn sa til Samuel: Stans ikke med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd. 9 Samuel tok et fårelam og ofret det som brennoffer for Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham. 10 Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filistrene frem for å kjempe mot Israel. Men Herren lot det tordne med en høy røst mot filistrene den dagen og satte dem i full forvirring, så de ble slått av Israel. 11 Israels menn gikk ut fra Mispa, forfulgte filistrene og slo dem helt til Bet-Kar. 12 Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen og kalte den Eben-Eser, for han sa: «Her har Herren hjulpet oss.»
  • 2 Kong 14:26-27 : 26 For Herren så Israels nød, hvordan den var bitter. Det var ingen, verken fri eller fanget, som kunne hjelpe Israel. 27 Men Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Så reddet han dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
  • Neh 9:27-37 : 27 Da ga du dem i deres fienders hånd, og de plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd. 28 Men straks de hadde ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt, og du overlot dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Da vendte de tilbake og ropte til deg, og du hørte dem fra himmelen, og mange ganger frelste du dem etter din store barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de opphøyde seg, adlød ikke dine bud og syndet mot dine lover, som om et menneske holder dem, vil han leve ved dem. De vendte den gjenstridige skulder til og var sta, og de hørte ikke. 30 Du holdt ut i mange år med dem og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de lyttet ikke. Derfor overga du dem i hendene på folk fra landene. 31 Men i din store barmhjertighet utslettet du dem ikke og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå, vår Gud, den store Gud, mektig og fryktinngytende, som holder pakten og nåden, la ikke alt dette onde som har rammet oss virke lite for deg, det som har rammet våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes dager til denne dag. 33 Men du er rettferdig i alt som er kommet over oss, for du har handlet trofast mens vi har handlet urettferdig. 34 Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre oppfylte ikke din lov. De hørte ikke på dine befalinger og de advarsler du ga dem. 35 De tjente deg ikke i sitt kongedømme og i de gode goder som du ga dem, eller i det store og fruktbare land du stilte frem for dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger: 36 Se, vi er i dag slaver, og landet du ga våre fedre til å ete frukten av og dens gode gaver, se, vi er slaver på det. 37 Og dets rike avkastning tilhører kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker over våre kropper og våre husdyr som de vil, og vi er i stor nød.
  • Dom 2:18 : 18 Når Herren reiste dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd så lenge dommeren levde, for Herren lot seg bevege av deres sukk under dem som plaget og trykket dem.