Verse 27

De sier til et tre: Du er min far, og til en stein: Du er min mor. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når de er i nød, sier de: Reis deg og frels oss!

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - God

  Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

• Språkflyt - God

  Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

• Forståelsesgrad - God

  Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

• Moderne språkbruk - Moderne

  Språkbruken er moderne og oppdatert.

• Bibelske konsepter - God

  De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

• Flyt med omliggende vers - God

  Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.

Other Translations

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  De sier til veden: Du er min far; og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Men når deres nød kommer, sier de: Stå opp og frels oss.

• Norsk King James

  Sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: men i deres nød vil de si: Reis deg, og frels oss.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  som sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du fødte meg; for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, vil de si: Reis deg og frels oss!

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.

• o3-mini KJV Norsk

  De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  They say to a tree, ‘You are my father,’ and to a stone, ‘You gave birth to me.’ They have turned their backs to me and not their faces. Yet in their time of trouble, they will say, ‘Arise and save us!’

• biblecontext

  { "verseID": "Jeremiah.2.27", "source": "אֹמְרִ֨ים לָעֵ֜ץ אָ֣בִי אַ֗תָּה וְלָאֶ֙בֶן֙ אַ֣תְּ ילדתני יְלִדְתָּ֔נוּ כִּֽי־פָנ֥וּ אֵלַ֛י עֹ֖רֶף וְלֹ֣א פָנִ֑ים וּבְעֵ֤ת רָֽעָתָם֙ יֹֽאמְר֔וּ ק֖וּמָה וְהוֹשִׁיעֵֽנוּ׃", "text": "*ʾōmərîm* *lāʿēṣ* *ʾābî* *ʾattāh* *wəlāʾeben* *ʾatt* *yəlidtānû* *kî*-*fānû* *ʾēlay* *ʿōref* *wəlōʾ* *fānîm* *ūbəʿēt* *rāʿātām* *yōʾmərû* *qûmāh* *wəhôšîʿēnû*", "grammar": { "*ʾōmərîm*": "participle Qal, masculine plural - saying", "*lāʿēṣ*": "preposition + definite article + masculine singular noun - to the wood/tree", "*ʾābî*": "masculine singular noun with 1st singular suffix - my father", "*ʾattāh*": "2nd masculine singular pronoun - you", "*wəlāʾeben*": "conjunction + preposition + definite article + feminine singular noun - and to the stone", "*ʾatt*": "2nd feminine singular pronoun - you", "*yəlidtānû*": "perfect Qal, 2nd masculine singular with 1st plural suffix - you gave birth to us (Qere, corrected reading)", "*kî*": "conjunction - for/because", "*fānû*": "perfect Qal, 3rd common plural - they have turned", "*ʾēlay*": "preposition with 1st singular suffix - to me", "*ʿōref*": "masculine singular noun - back/neck", "*wəlōʾ*": "conjunction + negative particle - and not", "*fānîm*": "masculine plural noun - face", "*ūbəʿēt*": "conjunction + preposition + construct feminine singular noun - but in the time of", "*rāʿātām*": "feminine singular noun with 3rd masculine plural suffix - their calamity/trouble", "*yōʾmərû*": "imperfect Qal, 3rd masculine plural - they will say", "*qûmāh*": "imperative Qal, masculine singular - arise", "*wəhôšîʿēnû*": "conjunction + imperative Hiphil, masculine singular with 1st plural suffix - and save us" }, "variants": { "*ʾōmərîm*": "saying/declaring/speaking", "*ʿēṣ*": "wood/tree/timber (wooden idol)", "*ʾeben*": "stone/rock (stone idol)", "*yəlidtānû*": "you gave birth to us/you bore us/you brought us forth (textual variant: *yəlidtānû* [Qere] = you [masculine singular] gave birth to us vs. *yəlidtinî* [Ketiv] = you [feminine singular] gave birth to me)", "*fānû*": "they have turned/faced/directed", "*ʿōref*": "back/neck/shoulder (idiom for turning away)", "*fānîm*": "face/presence/front", "*rāʿātām*": "their calamity/trouble/distress", "*qûmāh*": "arise/stand up/get up", "*hôšîʿēnû*": "save us/rescue us/deliver us" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  De sier til treet: Du er min far; og til steinen: Du fødte meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Stå opp og frels oss!

• Original Norsk Bibel 1866

  som sige til Træet: Du er min Fader, og til Stenen: Du avlede mig; thi de vendte Ryg til mig og ikke Ansigt; men i deres Ulykkes Tid skulle de sige: Staa op og frels os!

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

• KJV 1769 norsk

  De sier til en trestokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i tiden av deres nød vil de si: Stå opp, og redd oss.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Saying to a tree, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

• King James Version 1611 (Original)

  Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

• Norsk oversettelse av Webster

  som sier til en trestokk, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet sitt; men i sin nød vil de si, Stå opp, og redd oss.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  De sier til treet: Du er min far! og til stenen: Du har født meg. For de vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Men i deres nød sier de: Reis deg og frels oss!

• Norsk oversettelse av ASV1901

  som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.

• Norsk oversettelse av BBE

  Som sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet: men i deres nød vil de si, Reis deg opp! og vær vår frelser.

• Coverdale Bible (1535)

  For they saye to a stock, thou art my father, and to a stone: thou hast begotten me, yee they haue turned their back vpon me, & not their face. But in the tyme of their trouble, when they saye: stonde vp, and helpe vs,

• Geneva Bible (1560)

  Saying to a tree, Thou art my father, and to a stone, Thou hast begotten me: for they haue turned their back vnto me, & not their face: but in ye time of their troble they wil say, Arise, & help vs.

• Bishops' Bible (1568)

  For they say to a stocke, Thou art my father, & to a stone, Thou hast begotten me: yea they haue turned their backe vpon me, and not their face: but in the tyme of their trouble, when they say, stande vp and helpe vs:

• Authorized King James Version (1611)

  Saying to a stock, Thou [art] my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned [their] back unto me, and not [their] face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

• Webster's Bible (1833)

  who tell a stock, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Saying to wood, `My father `art' thou!' And to a stone, `Thou hast brought me forth,' For they turned unto me the back and not the face, And in the time of their vexation, They say, `Arise Thou, and save us.'

• American Standard Version (1901)

  who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

• Bible in Basic English (1941)

  Who say to a tree, You are my father; and to a stone, You have given me life: for their backs have been turned to me, not their faces: but in the time of their trouble they will say, Up! and be our saviour.

• World English Bible (2000)

  who tell wood, 'You are my father;' and a stone, 'You have brought me out:' for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, 'Arise, and save us.'

• NET Bible® (New English Translation)

  They say to a wooden idol,‘You are my father.’ They say to a stone image,‘You gave birth to me.’ Yes, they have turned away from me instead of turning to me. Yet when they are in trouble, they say,‘Come and save us!’

Referenced Verses

• Jes 26:16 : 16 Herre, de søkte deg i nøden, de ropte i hemmelighet da din tuktelse kom over dem.
• Jes 44:9-9 : 9 De som former avgudsbilder, de er alle sammen tomhet, og deres avgudsbilder er uten nytte. Deres vitner ser ingenting og forstår ingenting, så de blir til skamme. 10 Hvem former en gud og støper et bilde som ingen nytte har? 11 Se, alle hans tilhengere skal bli til skamme, og håndverkerne er bare mennesker. De skal komme sammen og stå frem; de skal skjelve og sammen bli til skamme. 12 Jernarbeideren tar verktøyet sitt og arbeider med det glødende kullet. Han former objektet med hammer og bearbeider det med sin sterke arm. Han blir også sulten og mister styrken; han drikker ikke vann og blir utmattet. 13 Treskjæreren spenner snor og tegner omrisset med rødkritt. Han jobber med det med høvler og legger inn detaljer med passer. Han former det til en menneskeskikkelse, et vakkert menneske, for å bo i et hus. 14 Han hugger ned sedertrærne og tar einer eller eik. Han plukker et sterkt tre fra skogen og planter en furu; regnet gir den vekst. 15 Det blir til brensel for mennesket. Han tar av det og varmer seg; ja, han tenner på og baker brød. Samtidig lager han en gud, tilber den og gjør det til et avgudsbilde som han bøyer seg for. 16 Halvparten av det brenner han i ilden; med denne halvparten koker han kjøtt, spiser et stek og blir mett. Han varmer seg og sier: Åh, jeg er blitt varm, jeg har sett ilden. 17 Og av restene lager han en gud, sitt utskårne bilde. Han bøyer seg for det og tilber det; han ber til det og sier: Frels meg, for du er min Gud. 18 De vet ikke og forstår ikke, for deres øyne er tilsmusset, så de ikke kan se, og deres hjerter er tette, så de ikke kan forstå. 19 Ingen vender seg til dette, ingen har vett eller forstand til å si: Halvparten av det brente laget jeg i ilden, også bakte jeg brød på glørne, stekte kjøtt og spiste. Og skal jeg lage restene til en styggedom? Skal jeg bøye meg for en klump av tre? 20 Den som driver med aske, hans hjerte er forført av bedrag, slik at han ikke kan redde sin sjel eller si: Er det ikke en løgn jeg bærer i min høyre hånd?
• Jes 46:6-8 : 6 De henter gull fra lommene sine og veier sølv på vektene. De ansetter en gullsmed til å lage en gud, og de bøyer seg for den. 7 De løfter den opp på skulderen for å bære den; de setter den på sin plass, og der står den. Den rører seg ikke fra sin plass. Selv om noen roper til den, svarer den ikke; den redder dem ikke fra nød. 8 Husk dette og ta det til hjertet, dere som har snublet i loven og gjort det som er galt.
• Jer 2:24 : 24 En vill esel, vant til ødemarken, snuser etter vinden; hvem kan stille hennes lyster? Alle som søker henne, blir ikke utslitte; i sin tid finner de henne.
• Jer 10:8 : 8 Men alle er verdiløse og dårer; deres arbeid er ingenting, for det er bare treverk.
• Jer 18:17 : 17 Som en østlig vind vil jeg spre dem for fienden. På deres ulykkesdag vil jeg vise ryggen, ikke ansiktet, til dem.
• Jer 22:23 : 23 Du som bor på Libanon og bygger rede blant sedertreene, hvordan skal du skrike når veene kommer over deg, smertene som rammer en fødende kvinne.
• Jer 32:33 : 33 De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg har tidlig undervist dem, men de ville ikke høre eller ta til seg tilrettevisning.
• Esek 8:16 : 16 Så førte han meg til den indre forgården av Herrens hus, og der, ved inngangen til Herrens tempel, mellom portikoen og alteret, var det omkring tjuefem menn. De sto med ryggen mot Herrens tempel og ansiktene vendt østover, og tilba solen.
• Esek 23:35 : 35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen, skal du få ta straffen for din skam og din utukt.
• Hos 5:15 : 15 Jeg vil gå tilbake til mitt sted, inntil de innser sin synd og søker mitt ansikt. I sin nød skal de lete ivrig etter meg.
• Hos 7:14 : 14 De roper ikke til meg med hele sitt hjerte når de skriker til sengene sine. De samler seg for korn og vin, men vender seg bort fra meg.
• Hab 2:18-19 : 18 Hva er nytten med et utskåret bilde, når dets skaper har laget det, et støpt bilde, en lærer av løgn? For han som formet sin bildene, stoler på det og lager døve avguder. 19 Ve den som sier til treet: 'Våkne!', til en stum stein: 'Reis deg!' Kan de undervise? Se, de er dekket med gull og sølv, men de har ingen ånd i seg!
• Dom 10:8-9 : 8 De undertrykte Israels barn i atten år, og plaget alle som bodde på den andre siden av Jordan, i amorittenes land, i Gilead. 9 Ammonittene krysset Jordan for å angripe Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød. 10 Israels barn ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot Deg; vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene. 11 Herren sa til Israels barn: Var det ikke fra Egypt, fra amorittene, ammonittene og filisterne som jeg reddet dere? 12 og sidonittene, amalekittene og maonittene som undertrykte dere, da dere ropte til Meg, og Jeg reddet dere fra deres hender? 13 Men dere forlot Meg og tjente andre guder; derfor vil jeg ikke redde dere mer. 14 Gå nå og rop til de gudene dere har valgt; la dem redde dere i deres nød, hvis de virkelig kan. 15 Israels barn sa til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss det som virker rett i dine øyne, bare redd oss i dag. 16 De kastet bort de fremmede gudene blant seg og begynte å tjene Herren, og hans sinn var bedrøvet over Israels nød.
• Sal 78:34-37 : 34 Når han slo dem ned, søkte de ham. De omvendte seg og lette etter Gud. 35 De husket da at Gud var deres klippe, og Gud Den høyeste deres gjenløser. 36 Men de smigret ham med sin munn og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerter var ikke rette mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt.
• Sal 115:4-8 : 4 Deres avguder er sølv og gull, laget av menneskers hender. 5 De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke. 6 De har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke. 7 De har hender, men berører ikke; de har føtter, men går ikke. 8 Som de er, slik blir også de som tilber dem, og alle som setter sin lit til dem.