Verse 17

Skal de derfor fortsette å tømme garnet sitt og stadig slakte nasjonene uten nåde?

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 14:6 : 6 Han som slo folkeslag i vrede med kontinuerlige slag, han som hersket over nasjoner i sinne, er forfulgt, og ingen forhindrer det.
  • Jes 14:16-17 : 16 De som ser deg, skal se nøye på deg og tenke over deg og si: Er dette mannen som fikk jorden til å beve og som rystet riker? 17 Han som gjorde verden til en ørken og ødela dens byer, som ikke åpnet fengslenes dører for sine fanger?
  • Jes 19:8 : 8 Fiskerne skal sørge, alle som kaster angler i elvene skal klage, og de som sprer nett over vannet skal bli svake.
  • Jer 25:9-9 : 9 se, jeg vil sende etter alle folkene i nord, sier Herren, og etter Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener, og føre dem mot dette landet og mot dets innbyggere og mot alle nabonasjoene. Jeg vil gjøre dem til en fullstendig ødeleggelse, gjøre dem til et fryktelig eksempel, og til evigvarende ørkener. 10 Dessuten vil jeg ta fra dem gleden og frydens stemme, brudgommens og brudens stemme, lyden av kvernsteinene og lyset fra lampene. 11 Og hele dette landet skal bli til en ødemark og til forferdelse, og disse nasjonene skal tjene kongen av Babylon i sytti år. 12 Og når sytti år er fullført, vil jeg straffe kongen av Babylon og den nasjonen, sier Herren, for deres misgjerning, og kaldeernes land, og gjøre det til evigvarende ødeleggelse. 13 Og jeg vil føre over det landet alle mine ord som jeg har talt mot det, alt som er skrevet i denne boken, som Jeremia har profetert mot alle nasjonene. 14 For mange nasjoner og store konger skal også tvinge dem til å tjene, og jeg vil gjengjelde dem etter deres gjerninger og i henhold til deres henders verk. 15 For så sier Herren, Israels Gud, til meg: Ta vintrebegeret med denne harmens vin fra min hånd, og gi alle nasjonene som jeg sender deg, å drikke av det. 16 Og de skal drikke, og de skal sjangle og bli vanvittige på grunn av sverdet jeg vil sende blant dem. 17 Så tok jeg begeret fra Herrens hånd, og ga alle nasjonene som Herren sendte meg, å drikke av det: 18 Jerusalem og byene i Juda, kongene og lederne der, for å gjøre dem til ødeleggelse, forferdelse, en hvisling og en forbannelse, slik som det er i dag. 19 Farao, kongen av Egypt, hans tjenere og hans ledere, og hele hans folk. 20 Og alle de blandede folkene, og alle kongene i landet Us, og alle kongene av filistrenes land, og Ashkelon, Gaza, Ekron og resten av Ashdod. 21 Edom og Moab og Ammon-barna. 22 Og alle kongene i Tyrus, og alle kongene i Sidon, og kongene på øyene som er hinsides havet. 23 Dedan, Tema, Buss og alle dem som har de fjerne hjørnene. 24 Og alle araberkongene, og alle kongene over de blandede folkene som bor i ørkenen. 25 Og alle kongene i Simri, og alle kongene i Elam, og alle mederkongene. 26 Og alle kongene i nord, både nære og fjerne, hver og en, og alle kongerikene i verden som er på jordens overflate. Og kongen av Sjesjak skal drikke etter dem.
  • Jer 46:1-9 : 1 Herrens ord som kom til profeten Jeremia om folkeslagene. 2 Om Egypt, om hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemisj, og som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda. 3 Gjør klar skjold og rustning, og rykk frem til kamp. 4 Spenne for hestene, stig opp, ryttere, og still dere klare med hjelmene; puss lansene og ta på brynjer. 5 Hvorfor ser jeg dem overrasket og snu ryggen? Deres modige menn har falt, de flykter uten å se seg tilbake, for over alt er det frykt, sier Herren. 6 La ikke de raske flykte, og la ikke de sterke slippe unna. De skal snuble og falle i nord ved elven Eufrat. 7 Hvem er denne som stiger opp som en flom, med vann som bruser som elver? 8 Det er Egypt som stiger opp som en flom, med vann som bruser som elver. Han sier: 'Jeg vil stige opp og dekke jorden; jeg vil ødelegge byen og dens innbyggere.' 9 Kom opp, hester! Løp, vogner! Og la de mektige menn dra ut, etiopiere og libyere som håndterer skjoldet, og lydiaerne som bærer og bøyer buen. 10 For dette er Herrens dag, Herren hærskarenes Gud, en hevnens dag for å hevne seg på sine motstandere. Sverdet skal ete til det er mett og drukne i deres blod. For Herren Gud, hærskarenes Gud, har en offerfest i landet i nord ved elven Eufrat. 11 Stig opp til Gilead, og ta balsam, du Egypts jomfrudatter. Forgjeves bruker du mange medisiner, for du skal ikke helbredes. 12 Folkene har hørt om din vanære, og ditt skrik har fylt landet. For en mektig har snublet mot en annen, og begge har falt sammen. 13 Det ordet som Herren talte til profeten Jeremia om hvordan Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå Egypt. 14 Forkynn i Egypt, og kunngjør i Migdal, kunngjør i Nof og i Tahpanhes. Si: 'Stå fast og gjør deg klar, for sverdet skal fortære rundt deg.' 15 Hvorfor er dine tapre menn feid bort? De sto ikke, fordi Herren drev dem bort. 16 Han fikk mange til å falle, ja, en falt over en annen. Og de sa: 'Reis deg, la oss vende tilbake til vårt eget folk, til vårt hjemland, bort fra det undertrykkende sverdet.' 17 De ropte der: 'Farao, kongen av Egypt, er bare støy; han har mistet sin fastsatte tid.' 18 Så sant jeg lever, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud, like sikkert som Tabor blant fjellene og Karmel ved havet, så skal han komme. 19 Du, Egypts datter, gjør deg klar til å gå i fangenskap, for Nof skal bli ødelagt og øde, uten innbygger. 20 Egypt er som en vakker kvige, men ødeleggelse kommer; den kommer fra nord. 21 Hennes leiesoldater er i hennes midte som fete okser, også de skal vende seg og flykte sammen. De sto ikke, for deres ulykkes dag kom over dem, deres tid for straff. 22 Hennes stemme skal lyde som en slange, for de kommer med en hær og marsjerer imot henne med økser, som folk som feller trær. 23 De skal hogge ned hennes skog, sier Herren, selv om den er uutforskelig, for de er mer enn gresshopper og uten tall. 24 Egypts datter skal bli til skamme; hun skal overgis i hendene på folkene fra nord. 25 Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier: Se, jeg vil straffe Amon fra No og farao, Egypt, med deres guder og konger; ja, farao og alle som stoler på ham. 26 Jeg vil overgi dem i hendene på dem som søker deres liv, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på hans tjenere. Og etterpå skal det igjen være bebodd som i gamle dager, sier Herren. 27 Men frykt ikke, min tjener Jakob, og vær ikke motløs, Israel. For se, jeg vil frelse deg fra et fjernt sted, og din etterkommer fra landets fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være i ro og trygghet, og ingen skal gjøre ham redd. 28 Frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med deg. Jeg vil ende alle folkene som jeg har fordrev deg til, men jeg vil ikke ende deg. Jeg vil disiplinere deg, men jeg vil ikke fullstendig straffe deg.
  • Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jirmeja fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i likhet med det som Jojakim hadde gjort. 3 For på grunn av Herrens vrede hendte det i Jerusalem og Juda at han kastet dem ut fra sitt åsyn, og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem, og de beleiret byen og bygget voller rundt den. 5 Så byen var beleiret helt til det ellevte året av kong Sidkia. 6 Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden alvorlig i byen, slik at det ikke var brød for folkets land. 7 Da ble bymurene brutt ned, og alle krigsmennene rømte og forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, til tross for at kaldeerne var rundt byen; de flyktet i retning av sletten. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt fra ham. 9 Da tok de kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, hvor han avsa dom over ham. 10 Og kongen av Babylon drepte Sidkias sønner foran hans egne øyne; han drepte også alle Judas fyrster i Ribla. 11 Deretter stakk han ut øynene på Sidkia, bandt ham i lenker og førte ham til Babylon, og satte ham i fengsel til dagen han døde. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittende året til Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebuzaradan, føreren av vaktene, som tjente kongen av Babylon, inn i Jerusalem, 13 og brente Herrens hus, kongens hus, og alle husene i Jerusalem; alle de store husene brente han med ild. 14 Og hele kaldeernes hær, som var med føreren av vaktene, rev ned alle Jerusalems murer rundt omkring. 15 Da tok Nebuzaradan, føreren av vaktene, med seg noen av de fattige blant folket, den gjenværende befolkningen som var igjen i byen, de som hadde gått over til kongen av Babylon, og resten av folkemengden. 16 Men Nebuzaradan, føreren av vaktene, etterlot noen av de fattige i landet som vinbøndene og jordbruksarbeiderne. 17 De tok også kirkens kobbersøyler, basene og kobberhavet som var i Herrens hus, brøt dem ned og tok med alt kobberet til Babylon. 18 De tok også kjele, skuffer, lysesnuffere, boller, skjeer og alle de kobberkarene som prestene hadde brukt i tjenesten. 19 Og skålene, fyrfatene, bollene, grytene, lysestakene, skjeene og koppene; det som var av gull, i gull, og det som var av sølv, i sølv, tok føreren av vaktene med. 20 De to søylene, det ene havet og de tolv bronseoksene som var under basene, som kong Salomo hadde fått laget i Herrens hus: vekten av metallet i alle disse var ikke mulig å regne. 21 Høyden på én søyle var atten alen, og et bånd på tolv alen i omkrets omga den; metallets tykkelse var fire fingre; den var hul. 22 Det var en kapitél av kobber på den; høyden på en slik kapitél var fem alen, med nettverk og granatepler rundt hele kapitélen, alt av kobber. Den andre søylen og granateplene var lik denne. 23 Det var nittiseks granatepler på hver side; alle granateplene på nettverket utgjorde hundre. 24 Føreren av vaktene tok Seraja, ypperstepresten, Sefanja, den andre presten, og de tre dørvaktene. 25 Han tok også fra byen en hoffmann som hadde ansvaret for krigsmennene, og syv menn som var nær kongen, som ble funnet i byen; den ledende skrifteføreren for hæren, som hadde ansvaret for å telle folkene i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet midt i byen. 26 Så tok Nebuzaradan, føreren av vaktene, disse, og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem og satte dem i fengsel inntil dagen de døde i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda bortført fra sitt eget land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte i fangenskap: i det syvende året tre tusen og tjuetre jøder, 29 i det attende året av Nebukadnesar tok han med fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer, 30 i det tjuetredje året av Nebukadnesar førte Nebuzaradan, føreren av vaktene, bort i fangenskap fra jødene sju hundre og førtifem personer: alle personene var fire tusen og seks hundre. 31 Og det skjedde i det trettisjuende året av Jojakins, kongen av Juda, fangenskap, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen i måneden, at Evil-Merodak, kongen av Babylon, i det første året av sin regjering, løftet opp Jojakins, kongen av Juda, ut av fengselet. 32 Han talte vennlig til ham og satte hans trone over tronen til de andre kongene som var med ham i Babylon. 33 Og han byttet ut fangeklærne hans, og han spiste alltid ved kongens bord alle de dagene han levde. 34 Og det ble bestemt at Jojakin skulle få en daglig rasjon av mat fra kongen av Babylon, helt frem til den dagen han døde, alle de dagene han levde.
  • Esek 25:1-9 : 1 Herrens ord kom igjen til meg, og sa, 2 Menneskesønn, vend ditt ansikt mot ammonittene og profeter mot dem. 3 Og si til ammonittene: Hør Herrens Guds ord. Så sier Herren Gud: Fordi du sa 'Aha' over mitt helligdom da det ble vanhelliget, og mot Israels land da det var øde, og mot Judas hus da de gikk i fangenskap, 4 se, derfor vil jeg gi deg til mennene fra øst som en eiendom. De skal slå opp sine telt og bo i deg; de skal spise din frukt og drikke din melk. 5 Jeg vil gjøre Rabbah til et sted for kameler, og ammonittene til hvilested for flokker; og dere skal vite at jeg er Herren. 6 For så sier Herren Gud: Fordi du klappet hendene og trampet med føttene og gledet deg med hele dit hjertes hån over Israels land, 7 se, derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og gi deg som bytte til folkene, og jeg vil utslette deg blant folkene og la deg forsvinne fra landene; jeg vil ødelegge deg, og du skal vite at jeg er Herren. 8 Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Seir sier: Se, Judas hus er lik alle de andre folkeslagene, 9 se, derfor vil jeg åpne Moabs side fra byene, fra hans byer som er på grensene, landets stolthet, Bet-Jesimot, Baal-Meon og Kirjatajim. 10 Til mennene fra øst sammen med ammonittene, jeg vil gi dem som deres eiendom, slik at ammonittene ikke lenger blir husket blant folkene. 11 Jeg vil utføre dommer over Moab, og de skal vite at jeg er Herren. 12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har handlet mot Judas hus med hevn, og grovt fornærmet dem ved å hevne seg, 13 derfor sier Herren Gud: Jeg vil også strekke ut min hånd mot Edom og utslette menneske og dyr fra det, og jeg vil gjøre det øde fra Teman, og de i Dedan skal falle for sverdet. 14 Og jeg vil legge min hevn på Edom ved min folk Israels hånd. De skal gjøre med Edom i samsvar med min vrede og min harme, og de skal kjenne min hevn, sier Herren Gud. 15 Så sier Herren Gud: Fordi filisterne har handlet med hevn og utført hevn med forakt, for å ødelegge i gammel fiendskap, 16 derfor sier Herren Gud: Se, jeg vil strekke ut min hånd mot filisterne, og jeg vil utrydde kretittene og ødelegge resten av kystlandet. 17 Jeg vil utføre stor hevn på dem med rasende irettesettelser, og de skal vite at jeg er Herren når jeg legger min hevn på dem.
  • Hab 1:9-9 : 9 De kommer alle for voldens skyld, ansiktene deres er lik et ørkenstorm, og de samler fangene som sand. 10 De spotter konger, og fyrster er til latter for dem; de håner alle festninger, for de hoper opp jord, og inntar dem.
  • Hab 2:5-8 : 5 Ja, fordi han synder ved vin, er han en hovmodig mann, han holder seg ikke hjemme, han utvider sitt begjær som dødsriket, og kan ikke bli tilfredsstilt, men samler til seg alle folk, og staber til seg alle mennesker. 6 Skal ikke alle disse lage en lignelse mot ham og et spotsord mot ham og si: Ve ham som øker det som ikke er hans! Hvor lenge? Og den som tynger seg ned med tykt leire! 7 Skal ikke de plutselig reise seg som skal bite deg, og våkne opp de som skal plage deg, og du skal være et bytte for dem? 8 Fordi du har plyndret mange nasjoner, skal hele resten av folkene plyndre deg; på grunn av menneskeblod, og for volden mot landet, byen og alle som bor der.
  • Hab 2:17 : 17 For volden mot Libanon skal dekke deg, og ødeleggelsen av dyrene, som har gjort dem redde, på grunn av menneskeblod, og vold mot landet, byen og alle som bor der.