Verse 4

Dødens snarer omsluttet meg, og ugudeliges strømmer gjorde meg redd.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 116:3 : 3 Dødens sorger omsluttet meg, og helvetets smerter grep meg: jeg fant nød og sorg.
  • Matt 27:24-25 : 24 Da Pilatus så at ingenting hjalp, men at han snarere ble voldelig, tok han vann, vasket hendene foran folkemengden, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod; dette får dere ta ansvaret for. 25 Da svarte hele folket: Hans blod må komme over oss og våre barn.
  • 2 Kor 1:9 : 9 Men vi hadde dommen over døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde.
  • Matt 27:39-44 : 39 De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodet, 40 og sa: Du som bryter ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv! Hvis du er Guds Sønn, kom ned fra korset! 41 Slik hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. 42 Han frelste andre, men seg selv kan han ikke frelse. Hvis han er Israels konge, så la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham. 43 Han satte sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, hvis han har ham kjær, for han sa: Jeg er Guds Sønn. 44 Også røverne som var korsfestet med ham, hånte ham på samme måte.
  • Mark 14:33-34 : 33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli forferdet og tungt bekymret. 34 Han sa til dem, Min sjel er dypt bedrøvet, inntil døden. Bli her og våk.
  • Sal 124:4 : 4 Da ville vannet ha overveldet oss, strømmen ville ha gått over vår sjel:
  • Jes 13:8 : 8 Og de skal bli redde: smerter og kvaler skal gripe dem; de skal lide som en kvinne i fødselsveer; de skal se forbløffet på hverandre, deres ansikter skal være som flammer.
  • Jes 53:3-4 : 3 Han ble foraktet og avvist av mennesker; en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Vi skjulte våre ansikter for ham, han var foraktet, og vi regnet ham for ingenting. 4 Sannelig, han tok på seg våre plager og bar våre sorger; likevel betraktet vi ham som rammet, slått av Gud og plaget.
  • Jona 2:2-7 : 2 Og jeg sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min røst. 3 For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omkranset meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg. 4 Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne; likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel. 5 Vannet omkranset meg til min sjel; dypet omsluttet meg, tang var viklet rundt mitt hode. 6 Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine sluser var over meg for alltid. Men du brakte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud. 7 Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg Herren; og min bønn nådde deg, til ditt hellige tempel.
  • 2 Sam 22:5-6 : 5 Dødens bølger omringet meg, ugudelige folks larm skremte meg; 6 Dødens lenker snørte meg om; dødens feller stod foran meg;
  • Sal 22:12-13 : 12 Mange okser omringer meg; sterke okser fra Basan har omringet meg. 13 De gapet mot meg med munnen, som en rovlysten og brølende løve.
  • Sal 22:16 : 16 For hunder har omringet meg; en forsamling av onde har innesluttet meg; de har gjennomboret mine hender og mine føtter.
  • Matt 26:47 : 47 Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker fra yppersteprestene og folkets eldste.
  • Matt 26:55 : 55 I samme stund sa Jesus til mengden: Er dere kommet ut med sverd og stokker for å gripe meg som en røver? Dag etter dag satt jeg i templet og underviste, og dere grep meg ikke.
  • Matt 26:38-39 : 38 Han sa da til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg. 39 Han gikk litt lenger bort, falt ned med ansiktet mot jorden og ba: Min Far, om det er mulig, la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
  • Apg 21:30 : 30 Hele byen ble satt i bevegelse, og folket samlet seg: De grep Paulus, dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.