Verse 3

Gud er kjent i hennes palasser som en tilflukt.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Krøn 14:9-9 : 9 Da dro Sera, etiopieren, ut mot dem med en hær på tusen tusen mann og tre hundre vogner, og kom til Maresja. 10 Asa dro ut mot ham, og de stilte seg opp til kamp i dalen ved Sefata i Maresja. 11 Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten med mange eller med dem som ingen makt har. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskene seire over deg. 12 Så slo Herren etiopierne foran Asa og Juda, og etiopierne flyktet. 13 Asa og folket som var med ham, forfulgte dem til Gerar, og etiopierne ble beseiret og kunne ikke komme seg igjen, for de ble ødelagt av Herren og hans hær. De førte med seg mye bytte. 14 De slo også byene rundt Gerar, for frykten for Herren kom over dem, og de plyndret alle byene, for det var meget mye bytte i dem. 15 De slo også ned teltene til buskapen og førte bort mengder av sauer og kameler, og vendte tilbake til Jerusalem.
  • Sal 46:7 : 7 Herren over hærskarene er med oss, Jakobs Gud er vår tilflukt. Selah.
  • Jes 4:5-6 : 5 Herren vil skape over hvert bosted på Sions fjell, og over hennes forsamlinger, en sky og røyk om dagen, og glansen av brennende ild om natten. For over all herligheten skal det være et vern. 6 Det skal være et telt som gir skygge om dagen mot varmen, og et ly og skjul mot storm og regn.
  • Sak 2:4-5 : 4 og sa til ham: Løp og si til denne unge mannen: Jerusalem skal være bebodd som byer uten murer på grunn av mengden av mennesker og dyr der. 5 For jeg, sier Herren, vil være en ildmur rundt henne, og jeg vil være herlighetens midtpunkt i henne.
  • 2 Krøn 12:7 : 7 Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja og sa: De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem en viss befrielse; og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.
  • Jes 37:33-36 : 33 Derfor sier Herren om assyrerkongen: Han skal ikke komme inn i denne byen, skyte en pil der, komme foran den med skjold, eller bygge en voll mot den. 34 På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren. 35 Jeg vil forsvare denne byen for min skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Så dro Herrens engel ut og slo i hjel hundre og åttifem tusen menn i assyrernes leir. Da folk stod opp tidlig neste morgen, se, alle var døde lik.
  • Sal 76:1-5 : 1 Til den ledende musikeren for strengeinstrumenter, en salme eller sang av Asaf. I Juda er Gud kjent; hans navn er stort i Israel. 2 I Salem er også hans telt, og hans bolig er på Sion. 3 Der brøt han buens piler, skjoldet, sverdet og krigen. Sela. 4 Du er mer strålende og fremragende enn rovets fjell. 5 De modige er plyndret, de har sovet sin søvn, og ingen av de sterke mennene har funnet sine hender.
  • Sal 125:1 : 1 En sang ved høytidene. De som stoler på Herren er som Sion-fjellet, som ikke kan rokkes, men står fast til evig tid.
  • 2 Krøn 20:1-9 : 1 Etter dette skjedde det også at Moabs barn, Ammons barn, og med dem noen andre av ammonittene, kom for å kjempe mot Josjafat. 2 Noen kom og fortalte Josjafat og sa: «En stor hær kommer mot deg fra landet på den andre siden av havet, fra Syria; de er i Haseson-Tamar, som er En-Gedi.» 3 Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda. 4 Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; selv fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren. 5 Josjafat stod i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården. 6 Han sa: «Å Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og hersker ikke du over alle folkenes riker? I din hånd er det velde og makt, så ingen kan motstå deg. 7 Er ikke du vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel og ga det til Abrahams ætt, din venn, for alltid? 8 De bosatte seg der og bygde et helligdom for ditt navn der og sa: 9 Når noe ondt kommer over oss, som sverd, straffedom, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og ditt ansikt (for ditt navn er i dette huset), og vi skal rope til deg i vår nød, da vil du høre og hjelpe. 10 Og nå ser vi hvordan barna til Ammon, Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel angripe da de dro ut fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke, 11 se hvordan de lønner oss ved å komme for å jage oss ut av ditt eie, som du har gitt oss til arv. 12 Å vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store mengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Hele Juda stod foran Herren med sine små barn, sine koner og sine barn. 14 Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, Sakarjas sønn, Benajas sønn, Jeiels sønn, Matanjas sønn, en levitt av Asafs sønner, midt i forsamlingen; 15 Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller modløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds. 16 I morgen skal dere gå ned mot dem. Se, de kommer opp ved Ziz-høyden, og dere skal finne dem ved enden av dalen foran ørkenen i Jeruel. 17 Dere trenger ikke å kjempe i dette slaget; still dere opp, stå stille og se Herren frelse dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke skremt. Gå ut mot dem i morgen, for Herren vil være med dere.» 18 Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot bakken, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren. 19 Levitter, av Kohatittenes barn og Korhitteres barn, reiste seg og priste Herren, Israels Gud, med høy og sterk røst. 20 De stod opp tidlig om morgenen og dro ut i ørkenen i Tekoa, og mens de dro ut, stod Josjafat og sa: «Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere, tro på Herren deres Gud, så skal dere være trygge, tro på hans profeter, så skal dere lykkes.» 21 Etter at han hadde rådført seg med folket, satte han sangere for Herren som skulle lovprise hans hellighets prakt, mens de dro ut foran hæren og sa: «Pris Herren, for hans miskunnhet varer evig.» 22 Og på det tidspunktet de begynte å synge og lovprise, lot Herren bakholdsangrep komme over Ammon, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått. 23 For Ammon og Moab reiste seg mot innbyggerne i Seirs fjell for å ødelegge og utslette dem, og da de hadde gjort ende på Seirs innbyggere, hjalp de hverandre med å ødelegge hverandre. 24 Da Juda kom mot vakttårnet i ørkenen, så de utover mengden, og se, det var døde kropper som lå på jorden; ingen var sluppet unna. 25 Da Josjafat og hans folk kom for å ta bytte fra dem, fant de blant dem mye rikdom, både av døde kropper og kostbare gjenstander. De tok så mye som de kunne bære bort, og de var tre dager om å samle det, fordi det var så mye. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal, for der priste de Herren. Derfor kalte de stedet Berakas dal til denne dag. 27 Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fått dem til å fryde seg over sine fiender. 28 De kom til Jerusalem med strengeinstrumenter, harper og trompeter til Herrens hus. 29 Herrens frykt kom over alle rikene i de landene, da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender. 30 Slik var Josjafats rike i ro, for hans Gud hadde gitt ham fred på alle kanter. 31 Josjafat regjerte over Juda. Han var trettifem år da han begynte å regjere, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba, datteren til Silhi. 32 Han vandret på Asas, sin fars, vei og vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne. 33 Likevel ble de høye stedene ikke fjernet, for folket hadde ennå ikke vendt sine hjerter til sine fedres Gud. 34 Josjafats øvrige gjerninger, de første og de siste, er skrevet i Jehus bok, sønn av Hanani, som er nevnt i Israels kongers bok. 35 Etter dette slo Josjafat, Judas konge, seg sammen med Ahasja, Israels konge, som handlet veldig ugudelig. 36 Han allierte seg med ham for å lage skip som skulle dra til Tarsis, og de laget skipene i Esjon-Geber. 37 Men Elieser, sonen av Dodava fra Maresja, profeterte mot Josjafat og sa: «Fordi du har slått deg sammen med Ahasja, har Herren ødelagt dine gjerninger.» Skipene ble knust, slik at de ikke kunne dra til Tarsis.