Verse 9

Vi har tenkt på din godhet, Gud, midt i ditt tempel.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 26:3 : 3 For din godhet er foran mine øyne, og jeg har vandret i din sannhet.
  • Sal 40:10 : 10 Jeg har ikke gjemt din rettferdighet i mitt hjerte; jeg har fortalt om din trofasthet og din frelse; jeg har ikke holdt tilbake din kjærlighet og din sannhet fra den store forsamlingen.
  • Sal 63:2-3 : 2 For å se din makt og din herlighet, slik jeg har sett deg i helligdommen. 3 For din nåde er bedre enn livet, derfor skal mine lepper prise deg.
  • Sal 77:10-14 : 10 Og jeg sa, Dette er min svakhet: men jeg vil huske årene da Den Høyestes høyre hånd virket. 11 Jeg vil huske Herrens gjerninger: sikkert vil jeg huske dine undere fra fortiden. 12 Jeg vil også meditere over all din gjerning, og tale om dine handlinger. 13 Din vei, Gud, er i helligdommen: hvem er så stor en Gud som vår Gud? 14 Du er den Gud som gjør undere: du har vist din styrke blant folkene.
  • Sal 104:34 : 34 Min tankegang om ham skal være velbehagelig; jeg vil glede meg i Herren.
  • Sal 105:5-6 : 5 Husk de underfulle gjerningene han har gjort; hans underverker og dommene fra hans munn. 6 Dere, avkommet av Abraham, hans tjener, dere, Jakobs barn, hans utvalgte.
  • Høys 1:4 : 4 Trekk meg med, så vil vi løpe etter deg; kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil huske din kjærlighet mer enn vin; de oppriktige elsker deg.
  • Jes 26:8 : 8 Ja, på dine dommers vei, Herre, har vi ventet på deg; vår sjels lengsel er rettet mot ditt navn, og din erindring.
  • Luk 22:19-20 : 19 Deretter tok han brødet, takket og brøt det og gav dem, og sa: Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg. 20 På samme måte tok han også kalken etter måltidet og sa: Denne kalken er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.
  • 2 Krøn 20:5-9 : 5 Josjafat stod i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården. 6 Han sa: «Å Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og hersker ikke du over alle folkenes riker? I din hånd er det velde og makt, så ingen kan motstå deg. 7 Er ikke du vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel og ga det til Abrahams ætt, din venn, for alltid? 8 De bosatte seg der og bygde et helligdom for ditt navn der og sa: 9 Når noe ondt kommer over oss, som sverd, straffedom, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og ditt ansikt (for ditt navn er i dette huset), og vi skal rope til deg i vår nød, da vil du høre og hjelpe. 10 Og nå ser vi hvordan barna til Ammon, Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel angripe da de dro ut fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke, 11 se hvordan de lønner oss ved å komme for å jage oss ut av ditt eie, som du har gitt oss til arv. 12 Å vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store mengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Hele Juda stod foran Herren med sine små barn, sine koner og sine barn.