Verse 32

For alt dette syndet de likevel, og trodde ikke på Hans underfulle gjerninger.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 14:1-9 : 1 Hele menigheten begynte å heve røsten og gråt; folket gråt den natten. 2 Alle Israels barn mumlet mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen! 3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og at våre koner og barn skal bli krigsbytte? Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt. 5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele forsamlingen av Israels folk. 6 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utforsket landet, rev i stykker klærne sine. 7 De talte til hele forsamlingen av Israels folk og sa: Landet vi gikk igjennom for å utforske det, er et usedvanlig godt land. 8 Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet, for de er som mat for oss. Deres beskyttelse har opphørt, og Herren er med oss. Frykt dem ikke. 10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i telthelligdommen for alle Israels barn. 11 Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket være ulydig mot meg, og hvor lenge vil de nekte å tro på meg til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem? 12 Jeg vil slå dem med pest og utslette dem, og gjøre deg til et større og sterkere folk enn dem. 13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft. 14 Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem, i en sky om dagen og en ildstøtte om natten. 15 Hvis du nå dreper dette folket som en mann, vil nasjonene som har hørt om ditt ry, si: 16 Herren var ikke i stand til å føre dette folket inn i landet som han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen. 17 Jeg bønnfaller deg nå, la min Herres makt være stor, etter som du har sagt: 18 Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir misgjerning og synd, men lar ingen skyldige være ustraffet, han gjengjelder fedrenes misgjerning på barna til tredje og fjerde generasjon. 19 Jeg ber deg, tilgi dette folkets misgjerning i samsvar med din store miskunn, som du har tilgitt dette folket helt fra Egypt til nå. 20 Herren sa: Jeg har tilgitt i samsvar med ditt ord. 21 Men så sant jeg lever, hele jorden skal bli fylt med Herrens herlighet. 22 Fordi alle disse menneskene har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og nå har fristet meg ti ganger og ikke har hørt på min røst, 23 Så skal de ikke få se det landet som jeg med ed lovde deres fedre, verken noen av dem som har hånt meg, skal se det. 24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og i fullt og helt fulgte meg, ham vil jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie. 25 (Nå bodde amalekittene og kanaaneerne i dalen.) I morgen skal dere snu og dra ut i ørkenen mot Rødehavet. 26 Herren talte til Moses og til Aron og sa: 27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt klagene fra Israels barn, som de mumler mot meg. 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere: 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; alle som er talt opp, fra tjue år og oppover, dere som har mumlet mot meg, 30 Dere skal ikke komme inn i det landet som jeg med ed lovde å gi dere, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31 Men de små barna deres, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet. 32 Men deres egne døde kropper skal falle i denne ørkenen. 33 Og barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år, og lide for deres utroskap, inntil deres kropper er fullstendig oppbrukt i ørkenen. 34 Som dagenes antall dere utforsket landet, førti dager, slik skal dere bære på deres misgjerninger førti år, en dag for hvert år, og dere skal vite hva det vil si å vende tilbake fra meg. 35 Jeg, Herren, har sagt det: Jeg vil gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø. 36 Og de menn som Moses sendte for å utforske landet, som vendte tilbake og fikk menigheten til å murre mot ham ved å spre dårlig rykte om landet, 37 også de menn som spredte det dårlige ryktet om landet, døde av pesten foran Herren. 38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utforsket landet, levde fortsatt. 39 Moses fortalte alt dette til Israels barn, og folket sørget sterkt. 40 De stod opp tidlig om morgenen, gikk opp til fjelltoppens høyde og sa: Her er vi, vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet. 41 Moses sa: Hvorfor overtrer dere nå Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes. 42 Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått ned foran deres fiender. 43 For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren ikke være med dere. 44 Men de gikk dristig opp mot fjelltoppene, tross Herrens paktsark og Moses som ikke forlot leiren. 45 Da kom amalekittene ned, sammen med kanaaneerne som bodde på det fjellet, og slo dem og jaget dem til Horma.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kahath, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, Reubens sønner, tok med seg menn: 2 De reiste seg mot Moses sammen med noen av Israels barn, to hundre og femti høvdinger av forsamlingen, berømte i menigheten, menn av anseelse: 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere, hele menigheten er hellig, hver eneste en av dem, og Herren er blant dem. Hvorfor hever dere dere over Herrens menighet? 4 Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt: 5 Og han sa til Korah og hele hans menighet: I morgen vil Herren vise hvem som er hans og hvem som er hellig, og han vil la den komme nær til seg, den som han har valgt, vil han la komme nær til seg. 6 Gjør dette: Ta røkelseskar, Korah, og hele hans menighet; 7 Og legg ild i dem, og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Og den mannen som Herren utvelger, han skal være hellig: Dere tar for mye på dere, dere Levi's sønner. 8 Og Moses sa til Korah: Hør, jeg ber dere, Levi's sønner: 9 Er det en liten ting for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å bringe dere nær til seg selv for å gjøre tjeneste i Herrens tabernakel og stå foran menigheten og tjene dem? 10 Og han har brakt deg nær til seg, og alle dine brødre Levi's sønner med deg: og dere etterstreber også prestedømmet? 11 Det er derfor både du og hele din menighet har samlet dere mot Herren: og hva er Aron, at dere knurrer mot ham? 12 Og Moses sendte og kalte på Datan og Abiram, sønnene av Eliab, men de sa: Vi vil ikke komme opp. 13 Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i villmarken, uten at du gjør deg selv helt til en høvding over oss? 14 Du har heller ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med åkrer og vingårder: vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme opp. 15 Og Moses ble meget vred og sa til Herren: Se ikke på deres offer: Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort skade på en eneste av dem. 16 Og Moses sa til Korah: Du og hele din menighet skal stå framfor Herrens ansikt i morgen, du, de og Aron. 17 Og ta hvert mann sitt røkelseskar, og legg røkelse i dem, og før dem framfor Herrens ansikt, hvert mann med sitt røkelseskar, to hundre og femti røkelseskar; du også, og Aron, hver med sitt røkelseskar.
  • Sal 78:22 : 22 Fordi de ikke trodde på Gud, og ikke stolte på Hans frelse.
  • Esek 20:13 : 13 Men Israels hus var gjenstridige mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine bud, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de stort: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
  • Luk 16:31 : 31 Da sa han til ham: Hvis de ikke hører på Moses og profetene, vil de ikke bli overbevist selv om en fra de døde står opp.
  • Joh 12:37 : 37 Men til tross for at han hadde gjort så mange mirakler for dem, trodde de ikke på ham.
  • 4 Mos 21:1-6 : 1 Da kong Arad, kanaaneeren som bodde i sør, hørte at Israel kom på speidernes vei, kjempet han mot Israel og tok noen av dem til fange. 2 Og Israel avla et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig gir dette folket i min hånd, skal jeg utslette deres byer fullstendig. 3 Og Herren hørte Israels røst og overga kanaaneerne. De utslettet dem og deres byer totalt, og stedet ble kaldt Horma. 4 Så dro de fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land, og folket mistet motet på grunn av reisen. 5 Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi er lei av dette elendige brødet. 6 Da sendte Herren brennende slanger blant folket. De bet folket, og mange av Israels folk døde.
  • 4 Mos 25:1-9 : 1 Og Israel bodde i Shittim, og folket begynte å drive utukt med Moabs døtre. 2 De innbød folket til ofringene for deres guder, og folket spiste og bøyde seg for deres guder. 3 Israel knyttet seg til Ba'al-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel. 4 Og Herren sa til Moses: Ta alle lederne blant folket og heng dem opp foran Herren, mot solen, slik at Herrens brennende vrede kan vendes bort fra Israel. 5 Moses sa til dommerne i Israel: Drep hver og én av deres menn som har knyttet seg til Ba'al-Peor. 6 Se, en av Israels barn kom og tok med seg en midjanittisk kvinne i nærvær av Moses og hele menigheten av Israels barn, som gråt ved inngangen til sammenkomstens telt. 7 Da Phinehas, sønn av Eleazar, sønn av presten Aron, så dette, reiste han seg fra forsamlingen og tok et spyd i hånden. 8 Han fulgte etter israelitten inn i teltet og stakk begge, israelitten og kvinnen, gjennom magen. Så stanset pesten blant Israels barn. 9 De som døde i pesten var tjuefire tusen. 10 Og Herren talte til Moses, og sa: 11 Phinehas, Eleazars sønn, Arons prests sønn, har vendt min vrede bort fra Israels barn, fordi han var nidkjær for min skyld blant dem, så jeg ikke ødela Israels barn i min nidkjærhet. 12 Derfor skal du si: Se, jeg gir ham min fredspakt. 13 Og han skal ha den, og hans etterkommere etter ham, som en evigvarende prestepakt, fordi han var nidkjær for sin Gud og gjorde soning for Israels barn. 14 Navnet på israelitten som ble drept sammen med den midjanittiske kvinnen, var Simri, Salus sønn, en prins i en familie blant simeonittene. 15 Og navnet på den midjanittiske kvinnen som ble drept, var Kosbi, datter av Sur. Han var leder for et folk og for en familie i Midjan. 16 Og Herren talte til Moses, og sa: 17 Plag midjanittene og slå dem ned; 18 For de har plaget dere med sine narrespill, ved å lede dere vill i Peors sak, og i saken med Kosbi, datteren til en leder i Midjan, som var deres søster, og som ble drept på dagen for pesten på grunn av Peor.
  • Sal 78:11 : 11 Og de glemte Hans gjerninger, og de undere Han hadde vist dem.