1 Kongebok 8:14
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
Kongen vendte seg og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet sto.
Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling stod.
Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod der.
Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
Og kongen vendte sitt ansikt mot folket og velsignet hele Israels menighet: hele menigheten av Israel stod der.
Kongen vendte seg mot hele Israels forsamling, velsignet dem alle, og alle Israels folk stod der.
Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels forsamling mens hele Israels forsamling stod.
Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels menighet og velsignet dem, mens hele Israels menighet sto.
Kongen vendte seg mot forsamlingen og velsignet hele Israels folk, og de reiste seg.
Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels menighet og velsignet dem, mens hele Israels menighet sto.
Then the king turned around and gave a blessing to the entire assembly of Israel, while all the assembly of Israel stood.
Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet stod.
Og Kongen vendte sit Ansigt omkring og velsignede al Israels Forsamling, og al Israels Forsamling stod.
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel: (and all the congregation of Israel stood;)
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele forsamlingen stod.
And the king turned his face around and blessed all the congregation of Israel; (and all the congregation of Israel stood;)
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel: (and all the congregation of Israel stood;)
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod.
Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele menigheten sto der.
Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels forsamling og velsignet dem, mens hele Israels forsamling sto.
Deretter vendte kongen sitt ansikt mot israelsfolket og velsignet dem; og de sto alle sammen.
And the king{H4428} turned{H5437} his face{H6440} about,{H5437} and blessed{H1288} all the assembly{H6951} of Israel:{H3478} and all the assembly{H6951} of Israel{H3478} stood.{H5975}
And the king{H4428} turned{H5437} his face{H6440} about{H5437}{(H8686)}, and blessed{H1288}{(H8762)} all the congregation{H6951} of Israel{H3478}:(and all the congregation{H6951} of Israel{H3478} stood{H5975}{(H8802)};)
And ye kynge turned his face, & blessed all the congregacion of Israel. And all the cogregacion of Israel stode,
And the King turned his face, and blessed all the Congregation of Israel: for all the Congregation of Israel stoode there.
And the king turned his face, and blessed all the congregation of Israel: and all the congregation of Israel stoode still.
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel: (and all the congregation of Israel stood;)
The king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
And the king turneth round his face, and blesseth the whole assembly of Israel; and all the assembly of Israel is standing.
And the king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
And the king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then, turning his face about, the king gave a blessing to all the men of Israel; and they were all on their feet together.
The king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then the king turned around and pronounced a blessing over the whole Israelite assembly as they stood there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Men jeg har bygd et tempel til din bolig, et sted der du kan bo for evig.
3 Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels menighet sto.
4 Han sa: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sine hender har oppfylt det han lovet.
15 Han sa: "Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og som med sin hånd har oppfylt det han lovte, da han sa:
54 Da Salomo var ferdig med å be denne bønnen og ydmyke begjæringen til Herren, reiste han seg opp fra foran Herrens alter, der han hadde knelt med hendene løftet mot himmelen.
55 Han sto og velsignet hele Israels menighet med høy røst og sa:
56 «Lovet være Herren, som har gitt sitt folk Israel hvile, i samsvar med alt han har lovet. Ikke én eneste av de gode løftene som han gav gjennom sin tjener Moses, har sviktet.
20 David sa til hele forsamlingen: "Pris Herren deres Gud!" Og hele forsamlingen priste Herren, deres fedres Gud, bøyde seg ned og tilbad Herren og kongen.
10 David priste Herren for øynene av hele forsamlingen og sa: "Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.
9 Velsignet være Herren din Gud, som har hatt glede i deg og satt deg på Israels trone. Herren har elsket Israel for alltid, derfor har han satt deg til konge for å håndheve rett og rettferdighet.
47 Videre har kongens tjenere kommet for å velsigne vår herre kong David, og sagt: ‘Må Gud gjøre Salomos navn enda større enn ditt navn, og hans trone enda mer opphøyd enn din trone!’ Kongen bøyde seg på sengen.
48 Kongen sa også: ‘Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en etterkommer på min trone, mens mine øyne fortsatt ser det!’»
20 "Nå har Herren oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har trådt fram i stedet for min far David og har satt meg på Israels trone, slik Herren talte, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn."
22 Så sto Salomo framfor Herrens alter, foran hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen.
26 Nå, Gud i Israel, la det du har talt til din tjener David, min far, bli stadfestet!
1 Da sa David: Dette er Guds hus, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
2 Kong David reiste seg på sine føtter og sa: 'Hør på meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde planen i mitt hjerte om å bygge et hvilested for Herrens paktkiste, en skammel for vår Guds føtter, og jeg hadde forberedt meg på å bygge det.'
2 David forsto at Herren hadde etablert ham som konge over Israel, og at hans kongedømme ble opphøyet for sitt folks skyld, Israel.
8 Lovet være Herren din Gud, som har hatt behag i deg og satt deg på sin trone som konge for Herren, din Gud! I sin kjærlighet til Israel har han satt deg som konge for å håndheve rett og rettferdighet.
10 Han skal bygge et hus for mitt navn, og han skal være meg en sønn, og jeg vil være ham en far. Jeg vil etablere hans kongedømmes trone over Israel for evig.
11 Nå, min sønn, måtte Herren være med deg, så du kan lykkes og bygge Herrens, din Guds, hus slik han har talt om deg.
36 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: "Amen!" og priste Herren.
10 Og nå har Herren oppfylt sitt ord som han talte. Jeg har tatt min far Davids plass, og jeg sitter på Israels trone, slik Herren har lovet. Jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
2 Da David hadde fullført ofringen av brennofrene og fredsofrene, velsignet han folket i Herrens navn.
13 "Jeg har bygd et hus som bolig for deg, et sted der du kan bo til evig tid."
62 Kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer foran Herren.
19 Israels hus, velsign Herren! Arons hus, velsign Herren!
12 Så stilte Salomo seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, strakte ut sine hender,
12 Da skjønte David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at hans kongedømme var blitt opphøyet for sitt folk Israels skyld.
27 "Nå har du vært nådig og velsignet din tjeners hus, så det består for evig for ditt åsyn. For hva du, Herre, har velsignet, det er velsignet for evig."
38 ‘Hvis du lytter til alt jeg befaler deg, vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, holder mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde, da skal jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg gjorde for David, og jeg vil gi deg Israel.’
29 Måtte det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det er for dine øyne til evig tid. For du, Herre Gud, har lovet det, og med din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid."
66 På den åttende dagen sendte han folket hjem. De velsignet kongen og dro bort til hjemmene sine, fylte av glede og takknemlighet i hjertet for all den godhet som Herren hadde vist sin tjener David og sitt folk Israel.
24 "La det stå fast, og bli ditt navn stort til evig tid, slik at det sies: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, og huset til din tjener David skal stå fast for ditt åsyn."
25 "For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt åsyn."
6 Så kalte han sønnen Salomo og befalte ham å bygge huset for Herren, Israels Gud.
27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik i kongens hjerte, for å herliggjøre Herrens hus i Jerusalem.
25 Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast til evig tid og gjør som du har sagt.
26 Da skal ditt navn bli stort til evig tid, slik at man sier: ‘Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel,’ og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.
27 For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: ‘Jeg vil bygge deg et hus.’ Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
45 Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal være fast for Herrens ansikt til evig tid.
18 Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofrene, velsignet han folket i Herrens, hærskarenes Guds, navn.
17 "Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn."
3 Hele menigheten inngikk en pakt i Guds hus med kongen. Og han sa til dem: «Se, sønnen til kongen skal herske, slik Herren har talt om Davids etterkommere.»
9 Nå, Herre Gud, la ditt ord til min far David bli stadfestet. For du har satt meg som konge over et folk som er tallrike som jordens støv.
17 Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
2 Løft hendene i hellighet og lov Herren.
14 og sa: «Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og kjærligheten mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
16 Da kom kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?"
26 Foran går sangerne, etter dem musikerne, midt iblant unge kvinner som slår på tamburiner.