1 Samuel 23:16

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Jonatan, Sauls sønn, drog til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 35:3-4 : 3 Styrk de slappe hender, gjør de skjelvende knær sterke. 4 Si til de med engstelig hjerte: Vær sterke, frykt ikke! Se, deres Gud kommer med hevn, Guds gjengjeldelse kommer; Han kommer og frelser dere.
  • Hebr 12:12-13 : 12 Stram derfor opp de slappe hendene og de svake knærne. 13 Lag rette stier for føttene, slik at det lamme ikke blir revet bort, men heller helbredet.
  • Ef 6:10 : 10 Til slutt, mine brødre, bli sterke i Herren og i hans veldige kraft.
  • 2 Tim 2:1 : 1 Derfor, mitt barn, vær sterk i nåden som er i Kristus Jesus.
  • Luk 22:32 : 32 Men jeg har bedt for deg at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre.»
  • 1 Sam 30:6 : 6 David kom i stor nød fordi folket snakket om å steine ham. Hele folket var i bitre sjeler over sine sønner og døtre, men David tok mot til seg ved Herren sin Gud.
  • Neh 2:18 : 18 Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: "La oss reise oss og bygge!" Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
  • Job 4:3-4 : 3 Se, mange har du belært, og svake hender har du styrket. 4 Din tale har reist opp den som snublet, og styrket de svake knær.
  • Ordsp 27:17 : 17 Jern skjerper jern, slik skjerper en mann sin venn.
  • Luk 22:43 : 43 Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
  • Fork 4:9-9 : 9 To er bedre enn én, for de har en god lønn for sitt arbeid. 10 For hvis de faller, kan den ene løfte opp sin venn. Men ve den ene som faller, og det er ingen annen til å reise ham opp! 11 Også hvis to ligger sammen, har de det varmt, men hvordan kan én ha det varmt alene? 12 Og om noen vil overvinne den ene, kan to stå imot ham. En trå tredobbelt snor brytes ikke så lett.
  • Job 16:5 : 5 Jeg ville ha styrket dere med mine ord, og bevegelsen av mine lepper ville ha holdt tilbake.
  • Ordsp 27:9 : 9 Olje og røkelse gleder hjertet, og en venns gode råd kommer fra hjertets dybde.
  • 5 Mos 3:28 : 28 Men befal Josva, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal lede dette folket over og gi dem arv av landet du ser.'
  • Esek 13:22 : 22 Fordi dere har bedrøvet den rettferdiges hjerte med løgner, selv om jeg ikke var med på det, og har styrket den ondes hender, så han ikke omvender seg fra sin onde vei for å redde sitt liv,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    17 Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."

    18 De to inngikk en pakt for Herrens ansikt, og David ble i skogen, men Jonatan dro hjem igjen.

    19 Zifittene kom opp til Saul i Gibea og sa: "Vet du ikke at David gjemmer seg hos oss i festningene i skogen på Hakhilas høyde, sør for Jesjimon?"

  • 79%

    14 David ble i ørkenen i festningene og oppholdt seg i fjellene i Zifs ørken. Saul søkte ham alle dager, men Gud overga ham ikke i hans hånd.

    15 David fikk vite at Saul var dratt ut for å søke hans liv. David var da i Zifs ørken i skogen.

  • 75%

    6 Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."

    7 Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.

  • 75%

    1 Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.

    2 Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.

    3 Så skal jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil tale om deg til min far. Jeg skal se hva som skjer, og så fortelle deg det."

    4 Jonatan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.

  • 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.

  • 74%

    11 Jonatan svarte David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut på marken.

    12 Jonatan sa til David: 'Ved Herren, Israels Gud, skal jeg finne ut av hva min far har bestemt om deg innen denne tiden i morgen eller på den tredje dagen. Hvis det er godt for deg, skal jeg sende bud til deg og la deg vite det.'

    13 'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'

  • 74%

    1 Da David hadde sluttet å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget selv.

    2 Fra den dagen tok Saul ham til seg og tillot ikke at han vendte tilbake til sin fars hus.

    3 Jonathan gjorde en pakt med David, for han elsket ham som sitt eget selv.

  • 22 Så på krigens dag var det verken sverd eller spyd å finne i noens hånd hos folket som var med Saul og Jonatan. Men hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.

  • 73%

    41 Da gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt med ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

    42 Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for evig.' Så reiste David seg og dro av sted, mens Jonatan gikk tilbake til byen.

  • 35 Om morgenen gikk Jonatan ut til marken for å møte David, som avtalt. Han hadde med seg en ung gutt.

  • 21 Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde gått opp med dem til leiren rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 25 Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 72%

    12 Da ropte mennene fra utposten til Jonatan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe!" Jonatan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."

    13 Jonatan klatret opp på hendene og føttene, og hans våpenbærer etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer drepte dem bak ham.

  • 7 Vær nå sterke og modige, for deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over seg.»

  • 13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'

  • 37 David fortsatte: «Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også redde meg fra denne filisterens hånd.» Saul sa til David: «Gå, og må Herren være med deg!»

  • 22 Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."

  • 1 Kampen mellom Sauls hus og Davids hus varte lenge, og David ble stadig sterkere, mens Sauls hus gikk tilbake og ble svakere.

  • 28 Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om tillatelse til å dra til Betlehem.'

  • 17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.

  • 17 Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell opp og se hvem som har forlatt oss." Da de telte, fant de at Jonatan og hans våpenbærer manglet.

  • 71%

    25 Og Saul og hans menn gikk ut for å lete, men David fikk beskjed om det, så han dro ned til klippen og ble værende i Maons ørken. Da Saul hørte om det, forfulgte han David i Maons ørken.

    26 Saul beveget seg langs den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme seg bort fra Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.

  • 16 Saul og hans sønn Jonatan og folket som var med dem, lå i Gibea i Benjamin. Mens filisterne hadde slått leir i Mikmas.

  • 6 Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få."

  • 40 Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."

  • 27 Men Jonatan hadde ikke hørt sin far forbanne folket med eden. Så han rakte enden av staven han hadde i hånden, og dyppet den i honningkaken og førte den til munnen. Da lyste øynene hans opp.

  • 44 Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan."

  • 6 Saul fikk høre at David var blitt oppdaget, og han satt da i Gibea under tamarisken på høyden med spydet i hånden og alle tjenerne hans stod rundt ham.

  • 22 Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, Jonatans bue vendte ikke tilbake, Sauls sverd kom ikke tilbake uten resultat.

  • 21 David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul ble svært glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.

  • 32 David sa til Saul: «La ingen miste motet av frykt for ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»

  • 11 "Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener." Herren svarte: "Han vil komme ned."

  • 32 Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'

  • 3 Men David sverget igjen og sa: 'Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: «La ikke Jonatan vite dette, for da vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.'

  • 3 Saul slo leir på Hakilas høyde ved veien, øst for Jesjimon. David var i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham dit.

  • 7 Og det ble fortalt Saul at David var kommet til Ke'ila. Saul sa: "Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer."