1 Samuel 27:11
David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe til Gat, for han sa: "De kunne sladre om oss og si: 'Slik har David gjort.'" Slik var hans skikk så lenge han bodde i filistrenes land.
David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe til Gat, for han sa: "De kunne sladre om oss og si: 'Slik har David gjort.'" Slik var hans skikk så lenge han bodde i filistrenes land.
David lot verken mann eller kvinne bli i live som kunne bringe melding til Gat, for han sa: Ellers vil de angi oss og si: Slik gjorde David, og slik kommer han til å gjøre hele den tiden han bor i filisternes land.
David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat; for han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik var hans skikk alle de dagene han bodde i filisternes land.
David lot verken mann eller kvinne leve for å føre dem til Gat. For han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: «Slik gjorde David.» Slik pleide han å gjøre hele tiden han bodde i filisternes land.
David lot ingen leve, verken menn eller kvinner, for å beskytte seg selv. Han tenkte: 'De kan røpe oss og si: Sånn har David gjort.' Dette var hans strategi så lenge han oppholdt seg i filistrenes land.
David lot verken menn eller kvinner i live for å bringe nyheter til Gat, for han tenkte: "De kunne rapportere om oss og si 'Slik gjorde David.' Slik var hans fremferd så lenge han bodde i filisternes land."
Og David sparte verken mann eller kvinne i live for å bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skulle kunne rapportere om oss, og si: Slik gjorde David, og slik vil han alltid gjøre mens han bor i filistrenes land.
David lot ingen mann eller kvinne leve for å bringe dem til Gat, for han tenkte: De må ikke få fortelle om oss og si: Slik har David gjort. Slik var hans handlemåte hele den tiden han bodde i filistrenes land.
David lot verken mann eller kvinne bli i live for å ta dem til Gat, for han tenkte: 'De kan fortelle om oss og si: “Slik har David handlet.”' Slik gjorde David hele den tiden han bodde i filistrenes land.
David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe bud til Gat, av frykt for at de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Dette har vært hans handlemåte hele tiden han bodde i filistrenes land.
David lot ingen mann eller kvinne overleve, for å sende melding til Gat, i frykt for at de skulle fortelle om oss og si: «Slik handlet David, og slik vil han fortsette så lenge han bor i filisternes land.»
David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe bud til Gat, av frykt for at de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Dette har vært hans handlemåte hele tiden han bodde i filistrenes land.
David did not leave alive a man or woman to bring to Gath, for he thought, "They might inform against us, saying, 'This is what David did.'" This was his practice the whole time he lived in Philistine territory.
David lot verken mann eller kvinne bli ført til Gat i live, for han fryktet at de kunne avsløre ham og si: 'Sånn har David gjort.' Dette var hans skikk så lenge han bodde i filisternes land.
Og David lod ikke en Mand eller Qvinde leve, at føre (dem) til Gath, fordi han sagde: At de ikke skulle forkynde (Noget) imod os, sigende: Saaledes gjorde David; og saaledes var hans Viis alle de Dage, som han boede i Philisternes Land.
And David saved neither man nor woman alive, to bring tidings to Gath, saying, Lest they should tell on us, saying, So did David, and so will be his manner all the while he dwelleth in the country of the Philistines.
David lot ikke leve noen mann eller kvinne som kunne bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skal fortelle om oss og si: Slik gjorde David, og slik vil han gjøre så lenge han bor i filisternes land.
And David saved neither man nor woman alive, to bring news to Gath, saying, Lest they should tell on us, saying, Thus did David, and so will be his way all the time he dwells in the country of the Philistines.
And David saved neither man nor woman alive, to bring tidings to Gath, saying, Lest they should tell on us, saying, So did David, and so will be his manner all the while he dwelleth in the country of the Philistines.
David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat, for han tenkte: «Lest de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David, og slik har han gjort alle de dagene han bodde i Filisterland.»
David lot verken mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat, for han tenkte: «De kunne fortelle om oss og si: Slik har David gjort, og slik har han oppført seg alle de dagene han bodde i filisternes land.»
David lot ikke noen mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat. Han tenkte: De kunne få fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik han alltid har gjort mens han bodde i filisternes land.
David brakte aldri noen mann eller kvinne levende tilbake til Gat, for han fryktet at de kunne fortelle hva som hadde skjedd, og si: Dette er hva David har gjort hele den tiden han har bodd i filisternes land.
And David{H1732} saved{H2421} neither man{H376} nor woman{H802} alive,{H2421} to bring{H935} them to Gath,{H1661} saying,{H559} Lest they should tell{H5046} of us, saying,{H559} So did{H6213} David,{H1732} and so hath been his manner{H4941} all the while{H3117} he hath dwelt{H3427} in the country{H7704} of the Philistines.{H6430}
And David{H1732} saved{H2421}{(H8762)} neither man{H376} nor woman{H802} alive{H2421}{(H8762)}, to bring{H935}{(H8687)} tidings to Gath{H1661}, saying{H559}{(H8800)}, Lest they should tell{H5046}{(H8686)} on us, saying{H559}{(H8800)}, So did{H6213}{(H8804)} David{H1732}, and so will be his manner{H4941} all the while{H3117} he dwelleth{H3427}{(H8804)} in the country{H7704} of the Philistines{H6430}.
But Dauid let nether man ner woman come lyuynge vnto Geth, and thoughte: They mighte peradueture speake & reporte agaynst vs: thus dyd Dauid, and this was his maner as longe as he dwelt in ye londe of the Philistynes.
And Dauid saued neither man nor woman aliue, to bring them to Gath, saying, Lest they should tel on vs, and say, So did Dauid, and so will be his maner all the while that he dwelleth in the countrey of the Philistims.
And Dauid saued neither man nor woman alyue to bring to Gath, saying: lest they should tell on vs, saying, so dyd Dauid, and so will be his maner all the whyle he dwelleth in the countrey of the Philistines.
And David saved neither man nor woman alive, to bring [tidings] to Gath, saying, Lest they should tell on us, saying, So did David, and so [will be] his manner all the while he dwelleth in the country of the Philistines.
David saved neither man nor woman alive, to bring them to Gath, saying, Lest they should tell of us, saying, So did David, and so has been his manner all the while he has lived in the country of the Philistines.
Neither man nor woman doth David keep alive, to bring in `word' to Gath, saying, `Lest they declare `it' against us, saying, Thus hath David done, and thus `is' his custom all the days that he hath dwelt in the fields of the Philistines.'
And David saved neither man nor woman alive, to bring them to Gath, saying, Lest they should tell of us, saying, So did David, and so hath been his manner all the while he hath dwelt in the country of the Philistines.
And David saved neither man nor woman alive, to bring them to Gath, saying, Lest they should tell of us, saying, So did David, and so hath been his manner all the while he hath dwelt in the country of the Philistines.
Not one living man or woman did David ever take back with him to Gath, fearing that they might give an account of what had taken place, and say, This is what David did, and so has he been doing all the time while he has been living in the land of the Philistines.
David saved neither man nor woman alive, to bring them to Gath, saying, "Lest they should tell of us, saying, 'So did David, and so has been his way all the while he has lived in the country of the Philistines.'"
Neither man nor woman would David leave alive so as to bring them back to Gath. He was thinking,“This way they can’t tell on us, saying,‘This is what David did.’” Such was his practice the entire time that he lived in the country of the Philistines.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Tiden David bodde i filistrenes land var ett år og fire måneder.
8 David og hans menn dro ut og herjet geshurittene, girsittene og amalekittene, for de bodde i landet fra gammelt av, fra veien til Shur helt til Egypt.
9 Når David slo til mot landet, lot han verken menn eller kvinner bli i live, men tok med seg sauer, storfe, esler, kameler og klær, og så vendte han tilbake til Akisj.
10 Når Akisj spurte: "Hvor har dere gjort et raid i dag?" svarte David: "Mot Negev i Juda, mot Jerahmeels og mot Kenittenes land."
1 David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
2 Så dro David avgårde, og han og de seks hundre mennene som fulgte ham, gikk til Akisj, Maoks sønn, kongen av Gat.
3 David ble boende hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver med sin familie, inkludert David og hans to koner, Akinoam fra Jisre’el og Abigail, enkefruen etter Nabal fra Karmel.
4 Da Saul fikk vite at David hadde rømt til Gat, sluttet han å lete etter ham.
12 Akisj stolte på David og sa: "Han har gjort seg fullstendig forhatte hos sitt eget folk Israel, og derfor vil han være min tjener for alltid."
2 De hadde tatt kvinnene og alle som var der, små og store, som fanger. De hadde ikke drept noen, men hadde ført dem bort og dratt sin vei.
10 Presten sa: "Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Eladalen, det er her, innsvøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er ikke noe annet her." David svarte: "Det finnes ikke noe som det, gi det til meg."
11 David reiste seg og flyktet den dagen fra Saul, og kom til Akisj, kongen i Gat.
12 Tjenerne til Akisj sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke han de synger om når de danser: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener'?"
23 Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
54 David tok filisterens hode og førte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt eget telt.
15 David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
20 Fortell det ikke i Gat, kunngjør det ikke i gatene i Askelon, for at ikke filisternes døtre skal glede seg, for at ikke de uomskårne døtre skal juble.
5 Så gikk David og hans menn til Ke'ila, kjempet mot filisterne, drev deres buskap bort og slo et stort slag blant dem. Dermed reddet David innbyggerne i Ke'ila.
23 Mens han snakket med dem, kom krigeren fra filisternes rekker, Goliat fra Gat, frem igjen og talte de samme ordene som før, og David hørte det.
24 Da Israels menn så mannen, flyktet de for ham og ble meget redde.
25 Israels menn sa: «Har dere sett denne mannen som kommer frem? Han kommer for å håne Israel. Den som slår ham, skal kongen gi stor rikdom, han skal få sin datter, og kongen skal gjøre hans familie fri i Israel.»
26 David spurte mennene som sto rundt ham: «Hva vil skje med den som slår denne filisteren og fjerner denne vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?»
16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Gezer.
1 Og de fortalte David: "Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene."
2 Da spurte David Herren: "Skal jeg gå og slå disse filisterne?" Herren svarte David: "Gå og slå filisterne og redd Ke'ila."
3 Men Davids menn sa til ham: "Se, vi er allerede redde her i Juda, hvordan kan vi da gå til Ke'ila mot filistrenes hærer?"
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25 Da sa Saul: «Så skal dere til David si: 'Kongen har ingen lyst til medgift, men bare hundre forhuder av filisterne for å hevne seg på kongens fiender.'» Saul tenkte å få David til å falle ved filisternes hånd.
12 Davids unge menn snudde om på veien, gikk tilbake og fortalte alt dette til David.
9 Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
1 Etter dette angrep David filisterne og beseiret dem. Han tok Gat med dens omliggende landsbyer fra filisterne.
50 Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham, selv om det ikke var noe sverd i Davids hånd.
51 David løp fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham ved å hogge av hodet hans. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52 Israels og Judas menn reiste seg, hevet bataljeropet og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene ved Ekron. Mange av de falne filisterne lå strødd langs veien til Shaaraim, helt til Gat og Ekron.
3 Filisternes høvdinger spurte: "Hva gjør disse hebreerne her?" Akis svarte de filistiske høvdingene: "Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært med meg i mange dager eller år, og jeg har ikke funnet noe galt hos ham fra den dag han falt fra til i dag?"
4 Men filisternes høvdinger ble sinte på ham og sa til ham: "Send mannen tilbake, la ham vende tilbake til det stedet du har tildelt ham. Han skal ikke gå med oss i kamp, for han kan bli en motstander av oss i kampen. Hvordan skulle han kunne få forsoning hos sin herre om ikke ved å bringe hodene til disse mennene?"
1 På den tiden samlet filistrene hærene sine for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: "Du skal vite at du og mennene dine må dra ut med meg i hæren."
21 David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt han eide i ørkenen, slik at ingenting manglet av alt han hadde. Men nå har han gjengjeldt meg ondt for godt.
17 David slo dem fra det ble lyst om morgenen til kvelden på den neste dag. Ingen av dem kom unna, bortsett fra fire hundre unge menn som satte seg på kameler og flyktet.
17 Abisjai, Serujas sønn, kom ham til hjelp, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: "Du skal ikke dra ut med oss i kamp lenger, for at du ikke slukker Israels lampe."
57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
25 David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til Gezer.
5 Han våget sitt liv og drepte filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?"
6 Da kalte Akis på David og sa til ham: "Så sant Herren lever! Du er rettskaffen og jeg har funnet det godt at du går ut og kommer inn hos meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til i dag. Men i høvdingenes øyne er du ikke god."
7 Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe ondt i filisternes høvdingers øyne."
10 han som hentet meg nyheten om Sauls død, trodde at han brakte meg godt nytt. Jeg grep ham og drepte ham i Siklag, som en belønning for hans nyhet.
11 Saul sendte bud til Davids hus for å vokte ham og for å drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids hustru, advarte ham: "Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen."
22 Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."
8 Samme dag var en av Sauls tjenere der, avholdt fra å dra bort fra Herrens nærhet; hans navn var Doeg, en edomitt, den mektigste av Sauls gjetere.
32 David sa til Saul: «La ingen miste motet av frykt for ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»