2 Kongebok 14:27
Herren hadde ikke talt om å utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
Herren hadde ikke talt om å utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Derfor berget han dem gjennom Jeroboam, Joasjs sønn.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved hånd av Jeroboam, Joasjs sønn.
Og Herren sa ikke at han ville utslette navnet Israel fra under himmelen; men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joash.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joas sønns hånd.
Men Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Så reddet han dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.
Men Herren ville ikke utslette Israels navn fra under himmelen; han frelste dem i stedet ved hånden til Jeroboam, sønn av Joash.
Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.
But the LORD had not said He would blot out the name of Israel from under heaven, so He saved them by the hand of Jeroboam son of Joash.
Herren hadde ikke sagt at Han ville utslette navnet Israel under himmelen, så Han frelste dem gjennom Jeroboam, sønn av Joasj.
Og Herren havde ikke sagt, at han vilde udslette Israels Navn under Himmelen; men han frelste dem ved Jeroboams, Joas Søns, Haand.
And the LORD said not that he would blot out the name of Israel from under heaven: but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
Men Herren sa ikke at han ville utslette Israels navn under himmelen. Han reddet dem ved hånd fra Jeroboam, Joashs sønn.
And the LORD did not say that He would blot out the name of Israel from under heaven, but He saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
And the LORD said not that he would blot out the name of Israel from under heaven: but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
Herren hadde ikke sagt at han ville utradere Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joasj.
Herren hadde ikke besluttet å utslette Israels navn fra himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, sønn av Joash, hånd.
Herren sa ikke at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joasjs sønns, hånd.
Herren hadde ikke sagt at Israels navn skulle utslettes fra jorden; men han ga dem en frelser i Jeroboam, sønn av Joasj.
And Jehovah{H3068} said{H1696} not that he would blot out{H4229} the name{H8034} of Israel{H3478} from under heaven;{H8064} but he saved{H3467} them by the hand{H3027} of Jeroboam{H3379} the son{H1121} of Joash.{H3101}
And the LORD{H3068} said{H1696}{(H8765)} not that he would blot out{H4229}{(H8800)} the name{H8034} of Israel{H3478} from under heaven{H8064}: but he saved{H3467}{(H8686)} them by the hand{H3027} of Jeroboam{H3379} the son{H1121} of Joash{H3101}.
And the LORDE sayde not that he wolde destroye the name of Israel from vnder heaue. And he helped the by Ieroboam the sonne of Ioas.
Yet the Lord had not decreed to put out the name of Israel from vnder the heauen: therefore he preserued them by the hand of Ieroboam the sonne of Ioash.
And the Lorde saide not that he would put out the name of Israel from vnder heauen: but he helped them by the hande of Ieroboam the sonne of Ioas.
And the LORD said not that he would blot out the name of Israel from under heaven: but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
Yahweh didn't say that he would blot out the name of Israel from under the sky; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
and Jehovah hath not spoken to blot out the name of Israel from under the heavens, and saveth them by the hand of Jeroboam son of Joash.
And Jehovah said not that he would blot out the name of Israel from under heaven; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
And Jehovah said not that he would blot out the name of Israel from under heaven; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
And the Lord had not said that the name of Israel was to be taken away from the earth; but he gave them a saviour in Jeroboam, the son of Joash.
Yahweh didn't say that he would blot out the name of Israel from under the sky; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
The LORD had not decreed that he would blot out Israel’s memory from under heaven, so he delivered them through Jeroboam son of Joash.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Det som ellers er å fortelle om Jeroboam, alle hans gjerninger, og hans makt, hvor mange ganger han kjempet, og hvordan han tok tilbake Damaskus og Hamat til Juda i Israel, er det ikke skrevet i Krønikene for Israels konger?
23 I det femtende året av Amasja, sønn av Joasj, kongen av Juda, ble Jeroboam, sønn av Joasj, konge i Israel, og han regjerte i førtién år i Samaria.
24 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vendte seg ikke bort fra noen av de syndene Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått Israel til å begå.
25 Han gjenopprettet Israels grenser fra der til innløpet av Hamat til Ørkenhavet, i samsvar med Herrens, Israels Guds ord, som han hadde talt gjennom sin tjener, profeten Jona, sønn av Amittai, fra Gat-Hefer.
26 For Herren så at Israels elendighet var meget bitter; det var ingen som kunne beskytte eller forlate, og ingen hjelper for Israel.
2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte Jeroboams, Nebats sønn, synder som han fikk Israel til å gjøre. Han vendte seg ikke bort fra dem.
3 Herrens vrede flammet opp mot Israel, og Han overga dem i Hazaels, Arams konges, hånd, og i Ben-Hadads, Hazaels sønns, hånd, hele tiden.
4 Men Joahaz bønnfalt Herren, og Herren hørte ham, for Han så Israels nød da Arams konge undertrykte dem.
5 Og Herren gav Israel en befrier, og de slapp ut av Arams hånd, så Israels barn kunne bo i sine telt som før.
6 Likevel vendte de seg ikke bort fra Jeroboams synd som han fikk Israel til å gjøre. Den Asjera-stolpen fortsatte å stå i Samaria.
13 Hele Israel skal sørge over ham og gravlegge ham. Han alene av Jeroboams hus skal komme i graven, for hos ham fant Herren, Israels Gud, noe godt i Jeroboams hus.
14 Herren skal reise opp en konge over Israel som skal rydde bort Jeroboams hus. Dette skal skje i dag, ja, nå!
15 Herren skal slå Israel slik som en siv rystes i vannet. Han skal rykke Israel opp fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem bortenfor elven, fordi de gjorde sine Asjeraer og provoserte Herren til vrede.
16 Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, de syndene han selv begikk og som han fikk Israel til å begå.
23 Men Herren var nådig mot dem, hadde medfølelse med dem og vendte seg mot dem for sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller forkaste dem fra sitt åsyn hittil.
7 Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: 'Jeg løftet deg opp fra folket og satte deg til leder over mitt folk Israel.
19 Resten av Jeroboams gjerninger, hvordan han kjempet og hvordan han regjerte, er skrevet i krønikene om Israels konger.
20 Derfor forkastet Herren hele Israels ætt. Han ydmyket dem og lot dem falle i plyndrernes hender, helt til han drev dem bort fra sitt ansikt.
21 For han rev Israel bort fra Davids hus, og de satte Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå stor synd.
22 Israels barn fulgte alle Jeroboams synder. De vendte seg ikke bort fra dem.
23 Til slutt fjernet Herren Israel fra sitt ansikt, slik han hadde sagt gjennom sine tjenere profetene. Og Israel ble bortført fra sitt land til Assyria, hvor de er til denne dag.
11 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra alle Jeroboams, Nebats sønns, synder som fikk Israel til å synde, men han fortsatte i dem.
12 Resten av Joasjs gjerninger, alt han gjorde, og hans makt, hvordan han kjempet mot Amasja, Juda-kongen, er skrevet i Israels kongers krønikebok.
24 Selv om den arameiske hæren kom med få menn, ga Herren en stor hær i deres hånd fordi de hadde forlatt Herren, fedrenes Gud. Joas’ dommere ble også utført.
15 Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
15 Kongen hørte ikke på folket; for det var fra Herren at dette kom, for å oppfylle ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
15 Det som ellers er å fortelle om Joasj, hva han gjorde, og hans kraft, hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge, er det ikke skrevet i Krønikene for Israels konger?
16 Joasj sov med sine fedre og ble begravet i Samaria med Israels konger. Hans sønn Jeroboam ble konge etter ham.
26 Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå kan kongedømmet komme tilbake til Davids hus.
17 Israel er frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme eller ydmyket til evig tid.
6 Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus. Jeg vil gjenreise dem, for jeg har hatt barmhjertighet med dem. Det skal være som om jeg aldri hadde støtt dem fra meg, for jeg er Herren deres Gud, og jeg vil svare dem.
7 Når Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: 'De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem litt frelse, og min vrede skal ikke utøses over Jerusalem ved Sjisjak.
7 Men over Judas hus vil jeg vise nåde, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd, krig, hester eller ryttere.
34 Dette ble årsaken til synd for Jeroboams hus, for å utrydde og ødelegge det fra jordens overflate.
18 På den tiden ble Israels sønner ydmyket, mens Judas sønner ble styrket fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.
5 For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
15 Juda menn ga et krigsrop, og da de ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abija og Juda.
16 Israels sønner flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.
4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for dette er fra meg.» Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
7 For så sier Herren: Rop med glede for Jakob, rop ut av fryd for folketes overhode. Forkynn, pris og si: 'Frels, Herre, ditt folk, den rest av Israel!'
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: «Kongen, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med noen av Efraims sønner.»
29 Så snart han ble konge, slo han hele Jeroboams hus. Han lot ingen av Jeroboams etterkommere bli værende i live; han utryddet dem helt, slik som Herren hadde fortalt gjennom sin tjener Ahia fra Sjilo.
30 Dette skjedde på grunn av de syndene Jeroboam hadde begått, og fordi han hadde fått Israel til å begå synd. Han hadde provosert Herren, Israels Gud, til vrede.
28 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å synde.
12 Når han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, og han ble ikke fullstendig ødelagt; Juda opplevde også gode tider.
8 Resten av Joahaz's gjerninger, alt han gjorde og hans storhet, er alt skrevet i Israels kongers krønikebok.
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og føre krig mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake til deres hus, for dette har skjedd av meg. Så hørte de på Herrens ord og dro hjem igjen som Herren hadde sagt.
11 Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel og reddet dere fra fiendene rundt om. Dere bodde trygt.
13 Og det skal skje at likesom dere var en forbannelse blant folkene, Juda og Israels hus, slik vil jeg frelse dere og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, og la deres hender være sterke.
15 Herren har tatt bort dine straffedommer, han har kastet ut din fiende. Israels konge, Herren, er i din midte. Du skal ikke frykte noe ondt lenger.